Sommerens utgave av Forskningspolitikk tar blant annet opp energiomstilling, prioriteringer innenfor kvanteteknologi, men også organiseringen av framtidig nordisk forsknings- og innovasjonssamarbeid.
Her følger web-versjonene av alle artiklene i bladet.
ENERGIOMSTILLING OG KVANTETEKNOLOGI
Forskar på politikk for nøysemd
Det ville vere mykje lettare å nå måla i klimapolitikken dersom vi vart samde om å ikkje bruke meir energi enn vi treng. Frauke Wiese forskar på korleis det kan gjerast.
Kjernekraftutvalgets rapport risikerer å strande om ikke Stortinget og regjeringen leder an i en samlende behandling
Saksfeltet er motsetningsfylt, med sterke lobbykrefter og særinteresser som kan føre til at kjernekraftutvalgets rapport drukner.
Blir Norge kvanteklar med ny strategi?
Kvanteteknologi er på vei fra et forskningsfelt for de få, til et område for aktiv forsknings-, nærings- og sikkerhetspolitikk. Mye er satt i bevegelse. Nettopp derfor blir den nasjonale kvantestrategien viktig.
NORDEN
Norden som forsknings- og innovationsregion: Hvordan kan det nordiske samarbejde styrkes?
Danmark og Færøerne som har formannskapet for Nordisk Ministerråd i 2026, vektlegger hvordan regionen bedre kan utnytte felles styrker innenfor forskning og innovasjon
FORSKNING
Akademisk frihet – hvorfor, hva og for hvem?
Forskerforbundet har startet en kampanje for å grunnlovsfeste akademisk frihet. Men hva tenker akademikere på når de hører «akademisk frihet»?
Hur mår humaniora i Sverige?
Sverker Sörlin och Mats Benner menar att Sverige har mycket att lära av Norge – och att humaniora måste bli en självklar del av arbetet med vår tids stora samhällsutmaningar.
Hva er et kunnskapssamfunn?
I boken Sverige som kunskapssamhälle undersøkes politikk, fremtredende tankestrømninger og mekanismer mellom 1980 og 2005.
Kina passerer USA: Ny leder i global forskning
Nye, foreløpige tall for 2024 viser at Kina er verdens største aktør innenfor forskning og utviklingsarbeid (FoU) foran USA. EU-landene sakker akterut, og det gjør også Norge, sammenlignet med de andre nordiske landene.
Svalbard Science Forum (SSF) 1998–2025: Forsknings- og Svalbardpolitikk hånd i hånd
Denne historiske gjennomgangen viser hvordan Svalbard Science Forum, et forskningspolitisk grep, har vært med på å gi Norge oversikt og ledelse i forskningen på Svalbard (utvidet nettversjon).
Norsk forskning på og for Svalbard
Norge er en av verdens viktigste polarforskningsnasjoner. I perioden 2019–2022 sto norske forskere for 5,2 prosent av verdens vitenskapelige publisering innen polarforskning.
Ideas in Exile: How the University in Exile Reshaped Economic Expertise
In 1933, as the Nazi regime dismantled German universities and purged Jewish and dissident scholars from public life, the New School for Social Research in New York established the University in Exile.
INNOVASJON
Sirkulær økonomi som samfunnsoppdrag
Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet.
Transformativ læring i klima- og miljøomstilling: Noen smakebiter fra framtidslaboratorier
Omstilling til mer bærekraftige samfunn handler ikke bare om nye løsninger og virkemidler, men også læring som utfordrer etablerte forståelser av hva som er mulig eller ønskelig for framtida.
DEBATT
Form utan feste? Om læring og fremtidstenking
Kåre Fuglseth kritiserer artikkelen til Ragnhild Nabben og Sveinung Sundfør Sivertsen i førre utgåva av Forskningspolitikk.
Steinerhøyskolen svarer Stamenkovic -2
Philippe Stamenkovic er fortsatt kritisk til NOKUTs akkreditering av Steinerhøyskolen. Til enhver akkreditering hører selvsagt også systemer for kvalitetssikring, blant annet i form av studentundersøkelser, som også kan formidle faglig kritikk.
KORT SAGT
Om bladet Forskningspolitikk
Første utgave av fagbladet Forskningspolitikk kom i september 1978. Redaktør var Hans Skoie, en av Norges ledende eksperter på forskningspolitikk. Utgiver var NAVFs utredningsinstitutt, NIFUs forløper.
Johannes Trithemius’ Steganographia og englenes internett
Ideen om internett kom så tidlig som i 1500 – på en litt uvanlig måte.