Kvanteteknologi er på vei fra et forskningsfelt for de få, til et område for aktiv forsknings-, nærings- og sikkerhetspolitikk. Mye er satt i bevegelse. Nettopp derfor blir den nasjonale kvantestrategien viktig. Men vi trenger ikke en oppsummering av initiativer som allerede er i gang. Vi må gire opp det gode arbeidet som er igangsatt og ta neste steg.
Monika Sandnesmo, Daglig leder Norsk kvanteklynge
Carina Hundhammer, Direktør for samfunns- og næringslivskontakt MNFAK, styreleder i Norsk kvanteklynge
Fersk kartlegging
En fersk kartlegging fra European Patent Office (EPO) og OECD viser at over tretti land har etablert en egen politikk for kvanteteknologi, og atten OECD-land har allerede vedtatt helhetlige nasjonale kvantestrategier.
Norge er også i gang. Spørreundersøkelser er gjennomført, kunnskapsgrunnlag er levert. Gjennom «kvantemilliarden»[1] har regjeringen varslet betydelige investeringer i forskning, infrastruktur og utdanning. Til høsten kommer den nasjonale kvantestrategien.
Norge trenger en kvantestrategi, og nettopp derfor er forventningene høye. For EPO og OECD peker på noe viktig i sin rapport: Kvanteteknologiene er fortsatt på et tidlig modenhetsnivå, og kommersialiseringen er foreløpig begrenset. Det betyr at Norge trenger en strategi som ikke bare samler tiltak som er satt i gang, men som peker ut retning for neste fase. Hvordan bygger vi langsiktig forskningsposisjon, teknologisk kapasitet og industrielle muligheter i et felt som vil utvikle seg over mange år?
Hva er kvantevitenskap og kvanteteknologi?
Kvantevitenskap ser på hvordan naturen oppfører seg på de aller minste skalaene – i atomer, elektroner, fotoner og andre partikler. Her gjelder andre regler enn i vår hverdagsverden. Partikler kan for eksempel opptre som både bølger og partikler, være i flere mulige tilstander samtidig, og være knyttet sammen på tvers av avstand gjennom såkalt sammenfiltring.
Kvanteteknologi bruker slike kvantefenomener til å utvikle nye typer teknologi. Det kan gi svært følsomme sensorer, sikrere kommunikasjon, mer presise målinger og – på sikt – kvantedatamaskiner som kan løse enkelte problemer langt raskere enn dagens datamaskiner.
Norge og verden i kvantekappløpet
Flere land investerer nå tungt i kvanteteknologi. USA skiller seg klart ut, både i mobilisert kapital og i bredden i økosystemet, mens blant andre Kina, Storbritannia, Canada, Tyskland, Japan og Sør-Korea har bygget sterke nasjonale posisjoner gjennom forskning, industriutvikling og strategiske investeringer.
I Europa er det Frankrike, Finland og Nederland som særlig peker seg ut. Rapporten fra EPO og OECD viser at rundt 60 prosent av all registrert global finansiering til kvantebedrifter har gått til amerikanske selskaper alene.
Kvanteteknologi kan få store konsekvenser for et bredt spekter av samfunnssektorer. Det er håp om at kvanteteknologi skal utvikle nye generasjoner sensorer, datasystemer og sikre kommunikasjonsløsninger. Over tid kan de disse teknologiene stor grad påvirke hvordan vi måler fysiske fenomener, utfører komplekse beregninger, beskytter informasjon og bygger teknologisk motstandskraft.
Selv om kvanteteknologier har sin opprinnelse i de vitenskapelige gjennombruddene innen kvantemekanikk tidlig på 1900-tallet, går feltet nå inn i en ny fase. Etter tiår med grunnforskning retter oppmerksomheten seg nå i økende grad mot anvendelser, teknologisk utvikling og tidlig industrialisering. Denne overgangen representerer et strukturelt teknologisk skifte, med konsekvenser for fremtidig økonomisk verdiskaping, nasjonal sikkerhet og teknologisk suverenitet.
Kunnskapsgrunnlaget for kvantestrategien viser at Norge har et godt vitenskapelig utgangspunkt, spesielt innen kvantesensorer, kvantealgoritmer og programvareutvikling, samt sikker kommunikasjon og kryptografi. Norske forskningsgrupper deltar aktivt i europeiske forskningssamarbeid og infrastrukturinitiativer. Norge er i ferd med å styrke sin posisjon i dette globale kappløpet, og forskningens rolle er driveren for å få det til.
Veien frem til et norske kvanteøkosystem
Det vitenskapelige grunnlaget innen kvantevitenskap og -teknologi er bygget opp over mange år ved flere norske universiteter, forskningsinstitutter og fagmiljøer. De siste årene har samarbeidet også blitt tettere.
Våren 2024 inngikk Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo en avtale med Niels Bohr Instituttet ved Københavns Universitet. Formålet er å styrke samarbeidet innen kvantevitenskap og -teknologi. Samtidig har norske kvantemiljøer, sammen med forskningsinstitutter og næringsliv, jobbet mer systematisk for å synliggjøre potensialet i feltet og behovet for en sterkere nasjonal satsing.
Denne mobiliseringen ledet frem til lanseringen av Norsk kvanteklynge under Arendalsuka 12. august 2025. Klyngen ble etablert av SINTEF, Universitetet i Oslo og NTNU, med støtte fra NHO og industripartnere som KONGSBERG.
Formålet er å styrke Norges evne til å utvikle og ta i bruk kvanteteknologier, i en tid med økende internasjonal konkurranse. Som et forskningsdrevet nasjonalt nettverk skal klyngen bidra til bedre samspill mellom forskningsmiljøer, industri og myndigheter, mobilisere bredere næringslivsengasjement og posisjonere norske aktører sterkere i nordiske og europeiske samarbeidsarenaer. I dag samler klyngen partnere fra universiteter, forskningsinstitutter og næringsliv, og er et uttrykk for at det norske kvanteøkosystemet er i ferd med å ta form (se faktaboks).
Fra ambisjoner til konkrete tiltak
2025 ble året der kvanteteknologi kom inn i statsbudsjettet med egne poster. Samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet utløste nye midler til enkelte satsninger. Våren 2025 startet den norske regjeringen arbeidet med en nasjonal kvantestrategi, som signaliserer en sterkere politisk prioritering av feltet. Samme år ble de første målrettede nasjonale investeringene i kvantevitenskap og -teknologi gjennomført.
Forskningsinfrastruktur ble tildelt finansiering, og fire forskningsdrevne kvantesentre[2] ble etablert. Disse sentrene inkluderer industrielle rådgivende organer som skal sikre relevans for fremtidige industrielle behov, og støtte kunnskapsoverføring mellom akademia og industri.
I tillegg kunngjorde regjeringen et mer langsiktig forskningsinitiativ kalt «Kvantespranget»,[3] som forventes å gi betydelig finansiering til industrirelevant forskning over flere år. Samlet sett beskrives de nye investeringene i feltet ofte som «kvantemilliarden», som representerer en av de viktigste tematiske forskningsprioriteringene til dagens regjering.
Regjeringen satser også på kompetanseutvikling. I statsbudsjettet for 2026 ble nye studieplasser innen kvanteteknologi tildelt Universitetet i Oslo og NTNU. Ved UiB er det opprettet et siv.ing-studie i kvanteteknologi. I tillegg er det flere universiteter som utvikler utdanningsprogrammer, og styrker tverrfaglig opplæring innen kvantevitenskap og ingeniørfag. Dette er viktig for å at Norge skal få en kvanteklar arbeidsstyrke, og opprettholde forskningsinnsatsen.
Norden med felles kvanteøkosystem
I hele Norden gjøres det målrettede tiltak for å styrke forskningskapasiteten, utvikle avanserte forskningsinfrastrukturer, tiltrekke talenter og bygge innovasjonsøkosystemer. Kvanteteknologi utvikler seg i en internasjonal konkurranse om ekspertise, teknologisk lederskap og industriell posisjonering, der Norden er tjent med å stå sammen.
Mai 2025 signerte de nordiske statslederne en samarbeidserklæring[4] innen kvanteteknologi med en liste med ti punkt på hva de ønsker å få til sammen. Et land i Norden er lite i seg selv, men samlet har regionen rundt 28 millioner innbyggere og stor økonomisk og teknologisk kapasitet. Med Sverige og Finland i NATO og de baltiske landene som ser seg selv som en del av det nye Norden, ligger alt til rette for et godt samarbeid innen sensitive teknologier som kvanteteknologi.
Danmark, Sverige og Finland har allerede nasjonale kvanteøkosystemer på plass, og samarbeidet mellom dem er i gang. Med etableringen av Norsk kvanteklynge har også Norge koblet seg på.
I vinter lyste Nordic Innovation ut prosjektmidler for å bygge et nordisk kvanteøkosystem. Norsk kvanteklynge koordinerer prosjektet «Nordic Quantum Coordination and Pathways»[5] sammen med svenske QSIP, danske Danish Quantum Community og finske InstituteQ. Prosjektet skal etablere en nordisk samarbeidsplattform for kvanteteknologi, som kobler forskning, industri, sluttbrukere, investorer og myndigheter tettere sammen på tvers av landene. Ambisjonen er å bygge et nordisk samarbeid og nettverk som varer utover prosjektperioden, i tråd med statsledererklæringen fra 2025.
Vi trenger kvantestrategi med ambisjoner for fremtiden
Å bygge et sammenhengende kvanteøkosystem anses som essensielt for å tiltrekke investeringer, redusere barrierer for bruk og muliggjøre fremtidig verdiskaping og teknologisk suverenitet. Derfor er det helt essensielt at den norske kvantestrategien ikke blir en skrivebordsøvelse, men en strategi som følger opp det gode arbeidet som nå er igangsatt. Vi må ikke hvile nå. Vi må gire opp for å henge med videre i kvantekappløpet spesielt innen forskning- og innovasjon.
- Langsiktig og forutsigbar innsats
Kvantefeltet kan ikke bygges gjennom enkeltutlysninger. Strategien må vise hvordan Norge skal utvikle kapasitet over tid, i utdanning, forskning, infrastruktur og næringsutvikling. På flere felt vil det ta tid å modne forskningen, utvikle teknologien og bygge relevante anvendelser.
Strategien må derfor gi forutsigbarhet over tid og sikre langsiktige investeringer i sterke fagmiljøer, forskningsinfrastruktur og kompetanse. Ambisjoner om næringsutvikling og kommersialisering må bygge på erkjennelsen om at uten langsiktig forskningskapasitet klarer vi ikke å hente ut de industrielle mulighetene.
- En tydelig innovasjons- og industridimensjon
Regjeringens kvantesprang gir et løft til forsknings- og innovasjonsrettet innsats. Det er viktig og riktig med tidlig involvering av næringslivet. Strategien bør ha en tydelig visjon for hvordan Norge skal koble forskningsmiljøene tettere til eksisterende industri, brukermiljøer, kapital og offentlig sektor.
Samtidig må strategien legge bedre til rette for at nye deep tech-selskaper kan vokse frem fra forskningsmiljøene. Da trengs virkemidler som støtter lange utviklingsløp, kapitalintensive teknologier og overgangen fra forskningsresultater til selskaper, piloter og markeder. - Prioritering av norske fortrinn
Norge er et lite land, og vi kan ikke satse på alt. Strategien bør peke ut områder der vi har særlige fortrinn, og der kvanteteknologi kan møte nasjonale behov og industrielle muligheter. - Nordisk samarbeid og sterkere norsk posisjon i Europa
Kvanteteknologi utvikles i økende grad gjennom store internasjonale satsinger, verdikjeder og forsknings- og innovasjonsprogrammer. Strategien må derfor vise hvordan Norge skal bruke nordisk samarbeid til å bygge kritisk masse, samtidig som norske aktører posisjoneres sterkere i Europa. Det gjelder særlig deltakelse i EUs rammeprogrammer og i den kommende satsingen i det europeiske konkurranseevnefondet, der kvanteteknologi ventes å få en sentral plass.
Skal Norge lykkes, holder det ikke å være formelt tilknyttet europeiske programmer. Strategien må også adressere behovet for nasjonal mobilisering, medfinansiering og strategisk påvirkning, slik at norske forskningsmiljøer og bedrifter faktisk får tilgang til samarbeidsarenaer, infrastruktur, pilotlinjer og verdikjeder.
Dette er våre forventninger til den nasjonale kvantestrategien.
Kilder:
- EPO/OECD (2025), Mapping the global quantum ecosystem: A comprehensive analysis based on innovation, firm, investment, skills, trade and policy data, EPO, Munich/OECD Publishing, Paris, https://doi.org/10.65216/20251217-0001.
- Veien mot en norsk kvantestrategi. Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger https://bit.ly/3PA3lJ0
Nå starter arbeidet med nasjonal strategi for kvanteteknologi https://bit.ly/3PRz3Bx
Totalforsvarsåret 2026 https://bit.ly/43irR4q
- Joint statement by the Nordic Prime Ministers and Heads of Government on quantum technologies: Laying the foundation for future Nordic advancements – Finnish Government https://bit.ly/3RRo4sn
- Om Norsk kvanteklynge https://bit.ly/43ifxRJ
- Carina Hundhammer, Forskningspolitikk 2022-2026 https://www.fpol.no/?s=carina+hundhammer
Se også: Speil speil på veggen der, vil Norge satse riktig på kvanteteknologi i landet her? https://bit.ly/4dC2Gie
Om Norsk kvanteklynge
Norsk kvanteklynge skal være et forskningsdrevet nasjonalt nettverk, kompetansesenter og kontaktpunkt innen kvantevitenskap og -teknologi (KVT). Klyngen skal være en ressurs innenfor kvantevitenskap og -teknologi og kvanterelaterte spørsmål for norske myndigheter, og skal samarbeide tett med offentlige aktører og næringslivet.
Norsk kvanteklynge samarbeider tett med Gemini-senteret for kvanteteknologi,[6] som koordinerer norsk forskning på kvanteteknologi og sikrer de faglige musklene på kvantevitenskap og -teknologi i Norge. Alle de fire nasjonale tildelte kvantesentrene, samt det som er etablert ved UiB, er drevet av kvanteklyngens medlemmer.
Norsk kvanteklynge ble lansert under Arendalsuka i august 2025, av UiO, NTNU og SINTEF. De tre tungvekterne innen kvantevitenskap og -teknologi fikk senere samme måned selskap av Kongsberg Gruppen ved Kongsberg Discovery og NHO.
Klyngen får stadig flere partnere og består nå av følgende medlemmer: SINTEF, NTNU, UiO, Kongsberg Discovery, NHO, UiB, Simula, OsloMet, FFI, NORCE, USN, Telenor, DNB, Equinor og DNV.
Nå skal Norsk kvanteklynge koordinere et treårig prosjekt gjennom Nordic Innovation for å bygge et nordisk kvanteøkosystem sammen med svenske QSIP, danske Danish Quantum Community og finske InstituteQ.
[1] https://bit.ly/4dm2WDd
[2] https://bit.ly/4uQx9jm
[3] https://bit.ly/4v3INYC
[4] https://bit.ly/4uYf9Ui
[5] https://bit.ly/4dmLIpg
[6] https://quantumnorway.no/
Foto av kvantedatamaskin: John/Getty