Denne historiske gjennomgangen viser hvordan Svalbard Science Forum, et forskningspolitisk grep, har vært med på å gi Norge oversikt og ledelse i forskningen på Svalbard.
Lena Cappelen Endresen, spesialrådgiver, Norges forskningsråd
I Meld. St. 26 Svalbard (2023–24) ligger beslutningen om et nytt Svalbard forskningskontor (SFK) i Longyearbyen. Det medfører at Svalbard Science Forum (SSF), som ble etablert i 1998, avvikles.
Svalbard Science Forum er resultat av ambisjoner og beslutninger fra norske regjeringer gjennom samtlige stortingsmeldinger om Svalbard siden 1990-tallet. Disse har bygget på Norges ønske om å koordinere og ha oversikt over forskningsaktivitetene på Svalbard.
Forumet har vært en arena og tilrettelegger for samarbeid på institusjons- og forskernivå nasjonalt og internasjonalt. SSFs mandat har vært utviklet og videreutviklet i dialog mellom departementene og Forskningsrådet, som har vært sekretariat for forumet.
Fra gruvedrift til forskning
Fra 1990-tallet har gruvedriften på Svalbard vært under avvikling. Parallelt har reiseliv og forskning blitt hovedvirksomhetene på øygruppa.
SSF ble viktig for kontakt mellom de de store forskningslokasjonene på Svalbard, og har styrket samarbeidet mellom institusjonene.
I tillegg til forumsmøtene har et svært viktig instrument for koordinering og informasjonsdeling vært databasen Research in Svalbard (RiS), et tiltak Forskningsrådet har ansvaret for som sekretariat for SSF.
Forskningsrådet har også finansiert nettverk og seminarer, støtte til feltarbeid for unge forskere, og Svalbard Science Conference, som SSF tok initiativ til. Siden denne konferansen ble arrangert for første gang i 2017, er den blitt avholdt hvert annet år og har blitt den viktigste møteplassen for Svalbardforskning.
SSF tok også initiativ til de fire flaggskipprogrammene i Ny-Ålesund. Etableringen i 2010 og driften av disse er delvis finansiert gjennom tilskudd fra Forskningsrådet. Gjennom støtteordningene Arctic Field Grant (AFG) og Svalbard Strategic Grant (SSG) har Forskningsrådets tiltak vært avgjørende for rekrutteringen til Svalbardforskning og styrket samarbeidet mellom utdanning og forskning.
RiS har gitt oversikt over Svalbardforskningen og bidratt til det internasjonale samarbeidet innenfor denne.SSF har også vært høringsorgan for saker som kan berøre forskningsaktivitetene på Svalbard.
Her tar vi et sveip gjennom SSF sin historie. Mye kunne vært gitt mer plass og analyse, både møtene i forumet, databasen RiS, støtteordningene, Svalbard Science Conference og budsjettmessige forhold. Framstillingen legger vekt på viktige hendelser for SSF i de 27 årene siden etableringen.
Bakteppe: Perioden før etablering av Svalbard Science Forum, 1991–1998
I årene før etableringen av Svalbard Science Forum (SSF) i 1998 økte oppmerksomheten om norsk polarforskning og forskningsaktiviteten på Svalbard.
Tidlig på 1990-tallet kom St.meld. nr. 42 (1992–93) Norsk polarforskning der det påpekes at et sentralt problem i norsk polarforskning er oppsplitting på mange små miljøer og liten grad av felles ressursbruk.
Meldingen ga Forskningsrådet det strategiske ansvaret for norsk polarforskning. Det resulterte i opprettelsen av Den norske nasjonalkomiteen for polarforskning under ledelse av Forskningsrådet. Denne var en erstatning for og utvidelse av Nasjonalkomiteen for polarforskning under Vitenskapsakademiet, og Antarktiskomiteen under Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF). I forlengelsen av dette ble SSF opprettet noen år senere.
Flere viktige institusjoner, som skulle bli medlemmer i SSF, ble etablert i denne perioden. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) ble etablert i Longyearbyen i 1993 med formål å tilby høyere utdanning og drive forskning med utgangspunkt i Svalbards beliggenhet i Arktis, i tråd med norsk Svalbardpolitikk.
I Ny-Ålesund forskningsstasjon etablerte forskningsinstitusjonene samarbeidskomiteen Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySMAC) i 1994, med Norsk Polarinstitutt som sekretariat. Komiteens formål, mandat og organisering er fastsatt i avtale mellom forskningsinstitusjonene i Ny-Ålesund. Komiteen gir blant annet råd til Kings Bay AS om driften av stedet og løsninger for forskningsinfrastruktur. Den skal fremme samarbeid og koordinering mellom aktører som driver forskning og miljøovervåking i Ny-Ålesundområdet, sikre at ressurser utnyttes best mulig, og bidra til utviklingen av flaggskipprogrammene i Ny-Ålesund.
I 1996 endret Kings Bay AS selskapets formålsparagraf og styresammensetning på bakgrunn av forslag fra en interdepartemental arbeidsgruppe. Heretter skulle Kings Bay yte tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet, samt bidra til å fremme Ny-Ålesund som en «internasjonal arktisk naturvitenskapelig forsknings- og miljøovervåkningsstasjon».
Etablering av Svalbard Science Forum: 1998–2009
I 1998 ble Strategi for videreutviklingen av Svalbard som forskningsplattform – utviklet av Nasjonal komite for polarforskning – publisert av Forskningsrådet. Strategien var behandlet av Forskningsrådets hovedstyre våren 1998. Den ble grunnlaget for opprettelsen av Svalbard Science Forum (SSF), som et tre-årig prosjekt under Forskningsrådet for perioden 1998–2000.
Strategien fremmer at Svalbard skal videreutvikles som internasjonal plattform for polarforskning under norsk kontroll, i henhold til internasjonale avtaler og den til enhver tid gjeldende norske lovgivningen. Det er en målsetting å ivareta norske miljømål, og at forskningsvirksomhetene lokaliseres til de norske bosettingene.
Forskningsrådet mener i strategien at forskningsvolumet fortsatt bør vokse, og at «det bør være en uttrykt målsetting at det i hovedsak er den forskning og undervisning som bare, eller bedre, kan gjøres på Svalbard som skal utføres på øygruppen».
Medlemmer i det nystartede SSF var Norsk Polarinstitutt (NP), UNIS, Kings Bay AS, NySMAC og Svalbard Samfunnsdrift, og videre var Svalbards befolkning representert ved en representant fra Svalbardrådet og Forskningsrådet ved to forskere. En av dem var leder for forumet.
Driftsutgiftene til SSF var fordelt med en nøkkel der Forskningsrådet dekket 50 prosent, og 50 prosent var fordelt likt mellom de andre medlemmene, med unntak av Svalbardrådet. Sekretariatet ble etablert i mai 1998. NP påtok seg arbeidsgiveransvaret, og Forskningsrådet leide lokaler hos NP som den gang hadde kontorer i Næringsbygget i Longyearbyen.
I tillegg til Strategi for videreutviklingen av Svalbard som forskningsplattform var viktige grunnlag for SSF sitt arbeid St.meld. nr. 22 (1994–95) Om miljøvern på Svalbard, utredningen Organisering og drift av Ny-Ålesund (Nærings- og energidepartementet 1996), og Strategisk plan for norsk forskning i Arktis (1996).
I St.meld. nr. 9 Svalbard (1999), som kom året etter at SSF var etablert, stod det om SSF: «Norges forskningsråd opprettet i 1998 Svalbard Science Forum (SSF) […] Svalbard Science Forum skal bidra til samordning av forskning, logistikk og arealbruk for forskning, informere om infrastruktur, forskningsservicetilbud og forskningen på Svalbard. Det skal også gi veiledning om dette til nye nasjoner og forskningsgrupper som ønsker å etablere seg på Svalbard. Det er videre en oppgave for Svalbard Science Forum å bidra til at forskningsinteressene blir ivaretatt i saker som vil berøre vitenskapelig virksomhet på øygruppen, og å arbeide for å fremme Svalbard som internasjonal arktisk forskningsplattform.»
SSF ble med andre ord pålagt store oppgaver. Forumet skulle bidra til samordning av forskning, logistikk og arealbruk, informere om infrastruktur, og gi veiledning om dette til nye nasjoner og forskningsgrupper som ønsket å etablere seg på Svalbard. Det skulle arbeide for å fremme Svalbard som internasjonal arktisk forskningsplattform.
Et år etter oppstart ble SSF evaluert, og dette førte til at oppgavene ble snevret noe inn. SSF skulle ikke være et prioriteringsorgan for forskningsinteresser, men primært gi informasjon og rådgivning til forskere.
Det nystartede SSF gikk inn i redaksjonen for årsrapporten Research in Svalbard, som NP hadde gitt ut hvert år siden 1982. I 1999 kom den første årsrapporten fra det nye forumet med logoene til NP og NFR og navnet Svalbard Science Forum på forsiden: Research in Svalbard 1999: A yearly information bulletin based on contributions from scientists working in Svalbard. Dette var den 18. Research in Svalbard-rapporten. Innholdet var rapporter fra enkeltprosjekter inndelt i fagfelt, hhv. Biology, Geology og Geophysics. Den inkluderte også List of participating researchers, kart over RiS’ geographical zones og forskningsfartøyet R/V Lance sailing plan.
Disse rapportene kom ut i papirform hvert år til og med 2004, da den 24. rapporten i rekken.
Ordningen Arctic Field Grant (AFG) som NP hadde etablert for å gi støtte til feltarbeid på Svalbard ble overført til Forskningsrådet/SSF. AFG er en ordning for unge forskere (master- og PhD-studenter) for å kunne gjøre feltarbeid på Svalbard. Støtten dekker utgifter til feltarbeidet, og utgjør viktige midler i arbeidet med å rekruttere nye generasjoner med polarforskere. Ordningen er nå mer enn 50 år gammel. Budsjettet har økt i denne perioden fra om lag 500 000 kr i året, til om lag 4 millioner kroner i året de siste årene.
Tiårsperioden 1998–2009, mellom etableringen av SSF i 1998 og St.meld. nr. 22 Svalbard (2008–2009) ble altså SSF-sekretariatet etablert i Longyearbyen, først med kontor i Næringsbygget, deretter med lokaler i Svalbard forskningspark da denne åpnet i 2006. I tillegg ble polarforskning vedtatt som en av ni ‘Store satsinger’ i Forskningsrådet i 1999, og:
- Det fjerde internasjonale polaråret (IPY4) ble gjennomført (2007–2008), og samfunns- og forskningsinfrastrukturen på Svalbard var av stor betydning
- Både SSF og Forskningsrådet fikk observatørstatus i Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySMAC)
- SSF fikk et nytt og utvidet mandat i 2005 av Det interdepartementale polarutvalget
- RiS ble utviklet og oppgradert
SFF får nytt mandat, og SSF og RiS videreutvikles: 2009–2015
Ti år etter at SSF ble etablert kom den neste Svalbardmeldingen. I St.meld. nr. 22 Svalbard (2008–2009) stod det om SSF og RiS:
«Norges forskningsråd opprettet i 1998 Svalbard Science Forum (SSF) som et instrument for koordinering av forskningen på Svalbard. Et nytt SSF, med forsterket mandat, ble oppnevnt av Det interdepartementale polarutvalget i 2005. I henhold til mandatet skal SFF ivareta både faglig koordinering og praktisk tilrettelegging av forskningsvirksomhet, norsk så vel som internasjonal. Svalbard Science Forum skal videre ivareta informasjonsvirksomhet om forskning på Svalbard, blant annet gjennom det oppgraderte databasesystemet RiS (Research in Svalbard). RiS inneholder nå nødvendig informasjon for forskere som ønsker å arbeide på Svalbard, inkludert en prosjektdatabase med en godt utviklet søkefunksjon.»
Etter denne stortingsmeldingen styrket Forskningsrådet sekretariatet i Longyearbyen, som da fikk tre ansatte. RiS, som var så positivt omtalt i meldingen, var blitt en større database, men trengte oppgradering. I 2013 var nye RiS klar (RiS 2.0), utviklet av firmaet Inmeta Consulting på oppdrag for Forskningsrådet. Samtidig ble flere enn Forskningsrådet invitert inn som partnere i RiS, som da ble en interorganisatorisk samarbeidsflate. I 2014 ble Kontrakt om eierskap av RiS mellom NP, Kings Bay AS, Sysselmannen og Forskningsrådet underskrevet. RiS ble inngangen til å søke hos Sysselmannen1 for «prosjekter som trenger tillatelse til ferdsel mv. fra Sysselmannen i henhold til Svalbardmiljøloven», og for søknader til Kings Bay AS om opphold og transport til Ny-Ålesund.
I perioden mellom St.meld. nr. 22 Svalbard (2008–2009) og den neste Svalbardmeldingen, (Meld. St. 32 Svalbard (2015–2016)), som kom bare seks år senere, tok Kunnskapsdepartementet over ansvaret for mandatet for SSF (fra det interdepartementale polarutvalget) i 2011. SSF fikk da et nytt mandat, som innebar at SSF skulle være et sentralt verktøy for koordinering, informasjon og rådgivning og bidra til samarbeid mellom forskningsaktørene, særlig i lys av økende internasjonal forskningsaktivitet. SSF skulle i større grad representere de fire viktigste forskersamfunnene på Svalbard og representantene fra Polish Polar Station i Hornsund (Institute of Geophysics, Polish Academy of Sciences), og fra Barentsburg, (det russiske polarforskningsinstituttet AARI) gikk fra observatør- til medlemsstatus i Forumet.
SFF får bredere formål i nytt mandat: 2015–2024
I Meld. St. 32 Svalbard (2015–16) stod det om SSF og RiS:
«Forrige melding (St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard) signaliserte en sterkere koordineringsrolle for Svalbard Science Forum (SSF). […] SSF fikk et nytt og forsterket mandat fra Kunnskapsdepartementet i 2011. Forskningsrådet leder forumet og har også ansvar for sekretariatet. SSFs sekretariat forvalter og drifter databasen Research in Svalbard (RiS). Databasen eies av Norges forskningsråd.»
SSF er også nevnt under «regjeringen vil» punktene, der det står:
«…videreutvikle Svalbard Science Forum (SSF) og Forskningsrådets kontor i Longyearbyen. Mål, oppgaver og roller oppdateres gjennom en ny revisjon av mandatet…»
I 2018 kom regjeringens Strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard, og i 2019 fikk SSF nok en gang et nytt mandat fra Kunnskapsdepartementet . Det var et bredere mandat enn det foregående og anga et nytt hovedmål for SSF: å bidra til å øke forskningskvaliteten i Svalbardforskningen:
“The overall objective of Svalbard Science Forum (SSF) is to contribute to increased scientific quality in research in Svalbard […] The Forum shall serve as a coordinating and advisory body for all key players in research activities in Svalbard.”
Mandatet var omfattende og ambisiøst, og sier at Forumet skal bidra til god koordinering av Svalbardforskningen. SSF skal arbeide for å plassere denne forskningen inn i et større pan-arktisk og globalt perspektiv, bidra til rekruttering av neste generasjon polarforskere, og gi råd til Sysselmesteren i forskningssaker. SSF skal fremme de to finansieringsprogrammene Arctic Field Grant og Svalbard Strategic Grant, RiS og Svalbard Science Conference.
I tiårsperioden mellom 2015 og 2024 ble det iverksatt flere tiltak for å styrke koordineringen av forskningen på Svalbard generelt og i Ny-Ålesund spesielt. Disse var først og fremst å videreutvikle og styrke koordinerende enheter og tjenester, herunder SSF.
I 2018 ble SIOS, Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System2, opprettet etter en lang etableringsfase. Strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard var avgjørende, og regjeringen bad i stortingsmeldingen også om at det skulle utvikles en strategi for Ny-Ålesund. Forskningsrådet fikk oppdraget om å utvikle denne. Strategien ble ferdigstilt i 2019.
I perioden mellom Meld. St. 32 Svalbard (2015–2016) og Meld. St. 26 Svalbard (2023–2024) fikk vi altså en strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. SSF får et nytt mandat fra Kunnskapsdepartement, og Ny-Ålesund Research Strategy blir utformet. I samme periode gjennomføres en evaluering av norsk polarforskning (Norwegian Polar research – An Evaluation, 2017) og det lages en nasjonal oppfølgingsplan for denne som ble publisert i 2020 (Evalueringen av norsk polarforskning. Oppfølgingsplan).
SSF-instrumentene
Instrumentene SSF hadde for å innfri mandatet var i hovedsak fire:
- SSF Forumsmøter (to ganger per år)
- RiS
- Svalbard Science Conference (annethvert år fra 2017)
- AFG og SSG (årlig utlysning)
SSF Forumsmøter
Som nevnt var de første medlemmene i Forumet Norsk Polarinstitutt, UNIS, Kings Bay AS, NySMAC, Svalbard Samfunnsdrift AS, lokalbefolkningen i Longyearbyen, samt to representanter fra forskningen. Sammensetningen har over årene endret seg noe og blitt utvidet. Representanter for forskningsinstitusjonene i Barentsburg og Hornsund ble medlemmer.
I 2016 ble Meteorologisk institutt, MET.no, medlem. Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 ble AARI midlertidig suspendert i tråd med norske sanksjoner overfor Russland. Frem til dette hadde deltakelsen i SSF bidratt til åpenhet mellom Barentsburg og de andre forskningslokasjonene, og at russiske forskningsprosjekter ble registrert i RiS.
Ellers har medlemmene vært de samme siden SIOS og MET.no ble medlemmer:
- Forskningsrådet (leder)
- Kings Bay AS
Norsk Polarinstitutt - UNIS – Universitetssenteret på Svalbard
- NySMAC – Ny-Ålesund Science Managers Committee
- The Polish Polar Station in Hornsund
- SIOS – Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System
- Meteorologisk instiutt
- AARI (suspendert februar 2022)
- Sysselmesteren (observatør)
Det har vært avholdt forumsmøter to ganger per år, et om våren og et om høsten. Typiske tema har vært utviklingen av RiS, orienteringer om tildelinger fra støtteordningene, forumets svar på høringer og diskusjoner om rammebetingelsene for forskning på Svalbard. I hvert møte har det vært gitt gjensidige orienteringer om aktiviteter og samarbeidsmuligheter. Svalbard Science Conference er et samarbeid i forumet som involverer alle medlemmene, og planlegging og arbeidsdeling i forbindelse med konferansen er også tema for møtene.
Research in Svalbard (RiS)
RiS er det viktigste verktøyet for informasjon om forskningsaktivitetene på Svalbard. Det er også en ambisjon og forventning om at RiS skal brukes til å samordne forskningen slik at forskningsaktiviteter ikke dupliseres og belastningen på naturmiljøet holdes på et minimum.
RiS har vært i kontinuering utvikling siden SSF ble etablert, som hovedverktøyet for oversikt over og samordning av forskningsaktivitetene på Svalbard. Det er et mål at RiS skal forenkle forskningssamarbeidet på Svalbard. RiS har samlet prosessene for søknad (til Sysselmesteren om unntak fra Svalbardmiljøloven) og bestillinger (til Kings Bay for tjenester i Ny-Ålesund) på ett sted. Slik skal portalen understøtte håndhevelsen av Svalbardmiljøloven og gi informasjon om forskningsaktivitetene på Svalbard.
RiS ble igjen ombygget og utviklet i perioden 2019–2022. Etter anbudsrunde stod firmaet Experis denne gangen for utviklingen av den nye versjonen, RiS 3.0, som kom på lufta i 2022. I 2019 ble det underskrevet en ny avtale mellom partnerne NP, Kings Bay AS, Sysselmesteren og Forskningsrådet. Eierbrøken var den samme som tidligere: NFR 60 prosent, NP 15 prosent, Kings Bay AS 15 prosent, og Sysselmesteren 10 prosent. RiS er dermed både et verktøy for oversikt og samordning, og for samarbeid mellom de fire partnerne. En styringsgruppe bestående av disse møtes fire ganger per år.
Antallet registrerte prosjekter er i 2025 kommet opp i over 5000. Antallet nye prosjekter registrert øker hvert år. I 2024 ble det registrert cirka 180 nye prosjekter.
Svalbard Science Conference
Svalbard Science Conference ble arrangert for første gang i 2017 som den eneste konferansen dedikert til Svalbardforskning. Den har vært arrangert annethvert år i Oslo, slik at konferansen i 2025 var den femte i rekken. Konferansen samler forskere i alle karrierefaser, forskningsledere, beslutningstakere og andre interessenter i Svalbardforskningen for å bygge og styrke flergenerasjons-, tverrfaglig- og internasjonalt samarbeid.
Støtteordningene Arctic Field Grant (AFG) og Svalbard Strategic Grant (SSG)
Gjennom støtteordningen Arctic Field Grant (AFG) har det vært tildelt midler til cirka 60 studenter og unge forskere årlig. Alle som søker, uansett nasjonalitet, må ha en norsk institusjon som prosjekteier, og det er krav om å legge ved en samarbeidsavtale med denne. I 2023 og 2024 var utlysningen økt med øremerkede midler fra KLD til styrking av norsk forskning i Ny-Ålesund.
Den andre ordningen, Svalbard Strategic Grant (SSG) finansierer forskernettverk og møter/workshops innenfor Svalbardforskning. Det tildeles årlig midler til om lag 10 prosjekter, slik at i 2024 har totalt 110 prosjekter fått støtte.
Gjennom AFG har Forskningsrådet støttet mange unge forskere og bidratt betydelig til rekruttering av nye generasjoner polarforskere. Ordningen har også knyttet utdanning og forskning sammen, og styrket begge. 3 Utlysningene har vært forbundet med SSF selv om de har vært Forskningsrådets ansvar, og arbeidet med søknadsbehandling har vært gjort av SSFs sekretariat. Siden 2020 er utlysningene og søknadsbehandlingen blitt mer standardisert for å harmonisere med Forskningsrådets øvrige tilskuddsordninger. Siden ordningene er Forskningsrådets ansvar har utlysningstekster og tildelinger bare vært gjenstand for orienteringer til forumsmøtene. Ordningene vil også fortsette selv om SSF avvikles.
SSF, forumet og sekretariatet hadde med disse fire instrumentene – Forumsmøtene, RiS, Svalbard Science Conference, og støtteordningene AFG og SSG – verktøy av typen «myk makt» til sin disposisjon. Den harde makten når det gjelder forskningsaktiviteter på Svalbard ligger hos Sysselmesteren som kan godkjenne eller avslå søknader om forskningstillatelse, og myndighetene som setter rammebetingelsene for aktivitet og ferdsel på Svalbard.
Meld. St. 26 Svalbard (2023–24): En ny periode
Den siste stortingsmeldingen om Svalbard ble lagt fram i mai 2024. Den viderefører linjene fra foregående meldinger når det gjelder forskning. Det fremheves at forskning er viktig både i seg selv, for Svalbardpolitikken og for opprettholdelsen av norske samfunn på øygruppen.
Meldingen sier at regjeringen vil styrke den norske forskningsledelsen på Svalbard gjennom å opprette Svalbard forskningskontor drevet av Forskningsrådet og Norsk Polarinstitutt “[…] for å få en tydeligere norsk forskningsledelse og få enda bedre oversikt over utviklingen av forskningen på Svalbard.»
Vi ser gjennom rekken av Svalbardmeldinger hvordan norske myndigheter har brukt SSF som virkemiddel for norsk suverenitetshevdelse, og for å oppnå ønsket oversikt og forskningsledelse. Dette skal videreføres og styrkes i Svalbard forskningskontor, som bygger på de samme hovedelementene.
Med opprettelsen av Svalbard forskningskontor vil Svalbard Science Forum avvikles, og en periode er dermed over. Internasjonalt forskningssamarbeid bygger blant annet på tillit mellom aktørene, noe som tar tid å bygge opp. Gjennom SSF er det bygget tillit mellom de viktigste aktørene i Svalbardforskningen, gjennom samarbeid og informasjonsutveksling, og det er å håpe at denne blir ivaretatt også i det videre.
Illustrasjonsbilde: SSF tok initiativ til de fire flaggskipprogrammene i Ny-Ålesund. Ny-Ålesund Foto: Rixipix1