Med boken «Innovation, Human Capabilities and Democracy» går Reijo Miettinen langt i å sette velferdsordningene i sentrum for innovasjonssystemet. Første del av boken er…

En gjennomgang av de politiske partienes programmer for kommende stortingsperiode og av stortingskomiteens innstilling om forskningsmeldingen viser mange felles prioriteringer, få klare politiske forskjeller…

I forskningsmeldingen argumenteres det for sterkere strategisk styring av ressursene til forskning og høyere utdanning. Målet er tydelig, men hvordan skal det gjennomføres? Forfatterne…

BNP-baserte vekstmål har spilt en sentral rolle i norsk forskningspolitikk i 15 år. Tora Aasland gjorde et tappert forsøk på å ta noe oppmerksomhet…

Det er klare forskjeller på innovasjonspolitikken i de nordiske landene. De legger i ulik grad innovasjonssystemperspektivet til grunn for sin politikk, vekten på forskning…

Autonomireformen i svensk högre utbildning har öppnat nya möjligheter för lärosätena att skapa och införa egna karriärvägar för sin personal. En del har redan…

Norges forskningsråd har en stor, sammensatt og ulikeartet portefølje av forskningsprogrammer. Diskusjonen om programforskning og fri forskning yter på ingen måte dette mangfoldet rettferdighet.…

Hvorfor er Norge og Sverige flere skridt foran Danmark, hvad angår arbejdet med ligestilling i akademia, og på hvilke måder adskiller norske og svenske…

I mai 2013 behandlet Verdens helseorganisasjon (WHO) en rapport som foreslår et nytt forskningsog innovasjonssystem for å dekke globale helsebehov (se Forskningspolitikk nr. 4,…

Mange land har i løpet av de siste 15-20 årene innført ordninger for sentre for fremragende forskning. Et forskningsprosjekt om slike senterordninger i de…