Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Derfor er det igangsatt et krafttak – i form av et samfunnsoppdrag som skal vare i 10 år, og der 8 departementer representerer Regjeringen i en arbeidsgruppe.
Camilla Skjelsbæk Gramstad, Leder av innsatsgruppen for Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi
Foto ChayTee Getty
Forskningsrådet er vertskap for den operative innsatsgruppen til samfunnsoppdraget, som for Samfunnsoppdraget Ingen barn og unge utenfor, og Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr.
Sirkulær økonomi
Omstillingen til en mer sirkulær økonomi er ikke et nisjetiltak, men et grunnleggende skifte i hvordan vi utformer produkter, tjenester, forretningsmodeller og offentlige løsninger. Med utgangspunkt i at alle ressurser er knappe må produkter vare lenger, kunne ombrukes, repareres, deles, og til slutt bli gjenvunnet til nye produkter. Samfunnsoppdragets hovedmål er derfor at vi i 2035 skal ha en betydelig økning i ombruk, reparasjon og deling av knappe ressurser.
De tre delmålene går ut på at det 1. Skal være etablert nye initiativ og samarbeid som gir en betydelig økning i ombruk og reparasjon blant forbrukere, sivilsamfunn, næringslivet og offentlig sektor. 2. Være etablert gode delingsløsninger som medfører at det deles mer og forbrukes mindre i norske lokalsamfunn. 3 Større grad av deling hos bedrifter av knappe ressurser som råvarer, energi og areal.
Dette krever mer enn enkeltprosjekter og gode intensjoner. Det krever koordinert innsats på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og samfunnsaktører, der forskning, innovasjon, reguleringer og markedsutvikling trekker i samme retning.
Nasjonalt og internasjonalt
Bakgrunnen for samfunnsoppdraget er både nasjonal og internasjonal. I EU har sirkulær økonomi blitt et kjerneelement i grønn omstilling og industriell politikk, tett koblet til EUs nye industristrategier og utviklingen av Horizon Europe. Forskning og innovasjon ses i økende grad som virkemidler for systemendring, ikke bare teknologisk forbedring.
Også i Norge ser vi at sirkulær økonomi løftes høyere på dagsordenen – i næringslivet, i kommunesektoren og i forsknings- og innovasjonspolitikken. Også på grunn av den geopolitiske situasjonen øker behovet for bedre forvaltning av knappe ressurser, som for eksempel metaller og mineraler.
Partnerskap
Et særtrekk ved samfunnsoppdraget er partnerskapet som er etablert for å lykkes med gjennomføringen. Her deltar aktører fra næringsliv, offentlig sektor, forskningsmiljøer, virkemiddelapparatet og sivilsamfunnet.
Partnerskapet er ikke et rådgivende vedheng, men skal være en aktiv arena for felles forståelse, prioriteringer og mobilisering. Skal vi få til reell sirkulær omstilling, må løsningene utvikles der verdikjedene faktisk møtes – mellom produsenter, brukere, avfallsaktører, kommuner, regulerende myndigheter og kunnskapsmiljøer.
Engasjement
Interessen for samfunnsoppdraget har vært stor helt fra starten. Vi opplever et betydelig engasjement i dialogmøter, innspillsprosesser og i konkrete initiativ som ønsker å bidra til målene.
Mange aktører kjenner på den samme erkjennelsen: Overgangen til sirkulær økonomi er ikke bare nødvendig, den representerer også nye muligheter for innovasjon, verdiskaping og bedre tjenester. Samfunnsoppdragets mål gir et felles rammeverk som gjør det lettere å koble initiativer sammen og trekke i samme retning.
Det fins en lang rekke prosjekter, piloter og initiativer innen sirkulær økonomi. En utfordring er imidlertid å komme videre fra denne fasen og over i varig drift og vekst. Mange av innspillene til samfunnsoppdraget går på at det er vanskelig å overleve økonomisk for sirkulære initiativ i dag.
Forskningsrådets midler
Et viktig virkemiddel i denne fasen er Forskningsrådets utlysning av 80 millioner kroner til innovasjonsprosjekter i næringsliv og offentlig sektor til prosjekter som bidrar konkret til å nå samfunnsoppdragets mål.
Prosjektene skal kunne dokumentere konkrete klima- og miljøgevinster gjennom redusert materialbruk, lavere utslipp og mer effektiv ressursutnyttelse. Prosjektene kan omfatte utvikling av løsninger som støtter sirkulær omstilling ved å utvikle nye innovative produkter, tjenester eller sirkulære forretningsmodeller.
Systemer
Sirkulær økonomi handler ikke bare om teknologi, men om systemer, incitamenter, forbrukeradferd og samspill. Skal nye løsninger tas i bruk, må de fungere både økonomisk, sosialt og miljømessig. Forskning kan bidra med kunnskap om hva som virker, hvorfor det virker, og hvordan løsninger kan tilpasses ulike sektorer og aktører.
En ny rapport fra Menon, Cicero og Niva, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, viste for eksempel at det er kunnskapshull i effekten av ulike virkemidler for å stimulere til et bærekraftig forbruk.
Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi er fortsatt i en tidlig fase, men retningen er klar. Vi skal bygge videre på engasjementet som er der, styrke samarbeidet i partnerskapet og sørge for at virkemidlene faktisk bidrar til endring. Ambisjonen er høy, men nødvendig: Å gjøre Norge til et samfunn der ressursene forvaltes klokt, der ombruk, reparasjon og deling av knappe ressurser skaper nye muligheter, og der forskning og innovasjon bidrar til løsninger. Vi vil utfordre forskningsmiljøene til å ta til seg retningen i målene som er satt og til å være med på krafttaket!