Forskning

Plan S-debatten om åpen publisering tilspisser seg

Plan S  har som ambisjon at etter 1. januar 2020 skal alle vitenskapelige publikasjoner som er finansiert av nasjonale og europeiske forskningsråd og andre offentlige forskningsfinansierende institusjoner, bli offentliggjort i  såkalte open access publications eller på digitale plattformer for åpen tilgang.  Dette er et radikalt forslag, for radikalt, mener noen.

Per Koch, Forskningspolitikk

Plan S er lagt frem av cOALition S og Science Europe, en organisasjon for europeiske forskningsfinansierende institusjoner, der også Norges forskningsråd er med. Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen har spilt en sentral rolle i arbeidet med Plan S.

Film-plakat
Plan S representerer radikal innovasjon i offentlig sektor, men er den for radikal? (Illustrasjon basert på plakat for science fiction-klassikeren Plan 9 From Outer Space)

Støtte i EU og regjeringen

Plan S, godt støttet av EU-kommisjonen, vil med andre ord bryte ned den betalingsmuren som forlagene som publiserer de tradisjonelle vitenskapelige tidsskriftene har satt opp, en betalingsmur som ofte er for høy til at enkeltforskere og andre interesserte har råd til å betale for tilgang til fagartikler og bøker.

Forskningsrådet og Røttingen er ikke alene om å gå inn for åpen tilgang til offentlig finansierte vitenskapelige resultater.

Regjeringen, med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, støtter dem i dette. Regjeringens mål er at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige.

Forskningen skal være tilgjengelig for alle

Dette er et meget radikalt forslag.

Det løser et økende politisk og moralsk problem, nemlig det faktum at offentlig finansiert forskning ikke er åpent tilgjengelig for alle brukere og alle borgere. Myndighetene har allerede betalt for forskningen. Det er urimelig at borgerne skal betale en gang til for de samme resultatene. I dag må du gjerne betale 300 kroner for en kort artikkel og over 1500 kroner for en bok.

På den annen side har både myndighetene og forskersamfunnet i økende grad lagt vekt på at forskere skal publisere i internasjonale høynivåtidsskrifter, og det er gjerne tidsskrifter som følger den gamle modellen. Flere norske aktører er derfor blitt redde for at de ikke lenger kan publisere i topptidsskriftene, noe som kan føre til tap i status, synlighet, karrieremuligheter, samarbeidsmuligheter og fremtidig finansiering.

Plan S’ suksess avhenger derfor av at man så raskt som mulig finner et svar på disse utfordringene.

Sterkt kritisk Prio-rapport

Forskerne Jørgen Carling, Marta Bivand, Erdal Bård Harstad, Carl Henrik Knutsen, Trude Lappegård, Torbjørn Skardhamar og Gudrun Østby fra Prio er ikke overbevist om at dette er mulig. I en nylig fremlagt rapport fra forskningsinstituttet Prio, skriver de:

Modellen som er valgt i Plan S innebærer betydelige restriksjoner på publisering. De berørte forskerne vil utelukkes fra å publisere sine arbeider i 86% av alle vitenskapelige tidsskrifter og 97% av internasjonalt ledende tidsskrifter (nivå 2), ettersom disse tidsskriftene ikke gir åpen tilgang på den måten Plan S foreskriver. Planen legger dessuten opp til at det vil være gratis for alle å lese artikler, men at det i langt større grad vil være nødvendig å betale for å publisere artikler.

Planens spesifikke innretning kan få store ringvirkninger for hvordan forskningen kvalitetssikres, deles og brukes, samt for norske fagmiljøers utvikling. Det hersker derfor stor usikkerhet om hvordan Plan S alt i alt vil påvirke forskningens verdi for samfunnet. Viktige detaljer i implementeringen fortsatt er uavklart og det ikke er foretatt noen helhetsvurdering av planens ringvirkninger. Til tross for at Plan S er en viktig reform med stor betydning for forskningssystemet i Norge foreligger det ingen utredning.

De ønsker seg en slik utredning.

De er ikke de eneste som har kritisert forslaget. Professor Kristian Gundersen har vist til at det nåværende systemet sikrer kvalitet i forskningen:

Problemet med plan S er at man hals over hode splintrer et system som har utviklet seg organisk siden trykkekunsten ble oppdaget, det var forresten den som gjorde at man begynte med fagfellevurderinger da det for «for lett» å spre dårlig forskning.

Det finnes også en internasjonal underskriftskampanje mot Plan S.

Forskningen er internasjonal

Professor Edvard Moser  har påpekt at det vil ta lang tid innen open access-tidsskrifter nærmer seg nivået til de beste abonnements-tidsskriftene:

I mellomtida vil forskere i nasjoner som slutter seg til Plan S lide kraftig. Vi snakker ikke kun om Nature og Science, men nesten hele eliten av forskningstidsskrifter. Med ett eller to mulige unntak er ikke Open Access-alternativene på Nivå 2 konkurransedyktige.

Edvard Mosers innvending viser at ettersom forskningen er og skal være internasjonal, er ikke dette en endring som kan gjennomføres på nasjonalt nivå alene. Det faktum at Plan S er så klart forankret på europeisk nivå, gjør imidlertid at planen har en sjanse for å lykkes. Om det store flertallet av europeiske forskere slutter å publisere i de mest prestisjefylte tidsskriftene, må disse tidsskriftene gjøre noe med det. De europeiske og nasjonale forskningsfinansierende myndighetene må også endre incentivstrukturen som ligger til grunn for bevilgningene.

Debatt i blindgate

Det er på ingen måte slik at alle forskerne delere Prio-forskernes skepsis.  I Khrono i går gikk professor Torkel Brekke fra Universitetet i Oslo sterkt ut mot skeptikerne:

For mange forskere ser bare på sin egen situasjon, som produsenter av forskning, mens diskusjonen fortjener å holdes på et litt høyere nivå. Det er mange andre deler av samfunnet som har bruk for forskning.

Han mener det norske publiseringssystemet må endres radikalt.  Han mener at det å  si at krav om åpen publisering undergraver akademisk frihet, blir en for snever og endimensjonal bruk av begrepet frihet:

Alt i alt ser det ut til at debatten blant akademikere om Plan S er i ferd med å kjøre seg inn i en blindgate hvor stadig flere forskere føler seg overkjørt og opplever sin akademiske frihet tråkket på. Men vi forskere har hatt 20 år på oss til å gjøre noe med et system som ikke fungerer og som undergraver vitenskapens effektivitet og legitimitet. Da trenger vi politikere og nasjonale forskningsråd i Europa som ser helheten på en bedre måte og som tar noen klare veivalg til beste for forskningen og for samfunnet utenfor akademia.

Iselin Nybø gir seg heller  ikke. På en konferanse arrangert av Forskerforbundet i går gjentok hun hovedbudskapet:

Forskingspublikasjonane må finansierast gjennom forsking og publisering og ikkje gjennom abonnement. Forskarane må sjølve få velja kvar dei vil publisera, men dei må gjera kunnskap som det offentlege har betalt for, mest mogleg synleg og tilgjengeleg for alle. I dag er mange av dess vitskaplege artiklane bak ein betalingsmur.

John-Arne Røttingen vil kommentere debatten rundt planen i det kommende desembernummeret av Forskningspolitikk.

Carling et al – Veiskille for åpen tilgang til forskningsresultater (PDF)

Har du eller din organisasjon sterke meninger om Plan S?

Send gjerne et debattinnlegg eller artikkel til Forskningspolitikk!
(Send email til per.koch@nifu.no)

THE TEN PRINCIPLES OF PLAN S

  1. authors should retain copyright on their publications, which must be published under an open license such as Creative Commons;
  2. the members of the coalition should establish robust criteria and requirements for compliant open access journals and platforms;
  3. they should also provide incentives for the creation of compliant open access journals and platforms if they do not yet exist;
  4. publication fees should be covered by the funders or universities, not individual researchers;
  5. such publication fees should be standardized and capped;
  6. universities, research organizations, and libraries should align their policies and strategies;
  7. for books and monographs, the timeline may be extended beyond 2020;
  8. open archives and repositories are acknowledged for their importance;
  9. hybrid open-access journals are not compliant with the key principle;
  10. members of the coalition should monitor and sanction compliance.