Plan S har ført til intens debatt om fremtidens løsninger for publisering av akademisk litteratur. Plan S er utarbeidet av cOAlition S, et konsortium dannet av Det europeiske forskningsrådet, med nasjonale forskningsråd som medlemmer. Målet for Plan S er at all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig innen 2020.
Edvard Ingjald Moser er professor ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU. Han fikk nobelprisen i medisin i 2014 sammen med May-Britt Moser og John O’Keefe. Han har engasjert seg aktivt i Plan S-debatten. Vi stilte ham tre spørsmål om Plan S.
Merk at svarene under ble gitt før cOAlision S-veiledningen ble lagt frem.
Ønsker åpen tilgang til forskning
Du har påpekt at Plan S kan undergrave norsk forsknings stilling på den internasjonale arenaen. Hvorfor det?
Vi ønsker åpen tilgang til forskning. Plan S kan romme flere mulige måter å oppnå dette på.
Jeg opplever at den strenge gjennomføringsmodellen av Plan S som har vært kommunisert i dokumenter og i media, har stått i et misforhold til den internasjonale oppslutningen om planen.
For å kunne utøve et sterkt press på dagens publikasjonssystem, er vi avhengig av et godt internasjonalt forarbeid: At initiativtakerne har klart å få med seg andre tunge forskningsnasjoner på denne modellen.
Sammen ville vi kunne stå sterkt nok til å utøve press på de største forlagene uten å risikere for mye. Per i dag har imidlertid de fremste forskningsnasjonene i verden, som USA, Japan, Kina og Tyskland, sagt nei til Plan S.
Norge er i denne sammenhengen en liten fisk. De store internasjonale forlagshusene vil klare seg godt og lenge uten oss, men norsk forskning og norske forskere vil raskt få problemer om vi havner ’alene’ på utsiden av publiseringsmuren.
Internasjonalt forskningssamarbeid i fare
Noe av det første som vil rammes, er internasjonalt samarbeid. Norske forskere og forskningsinstitusjoner vil bli lite attraktive samarbeidspartnere for forskere og forskningsmiljøer fra de ledende forskningsnasjonene, ettersom den strenge norske klausulen vil stenge også våre samarbeidspartnere ute fra å publisere resultatene i de fremste kanalene på feltet.
Rekruttering av fremragende internasjonal ekspertise til Norge vil bli rammet av samme grunn.
En streng gjennomføring av Plan S vil med andre ord isolere norsk forskning på langt flere plan enn kun valg av tidsskrift for publikasjoner. Slik situasjonen er i dag, vil det derfor være klokt for forsknings-Norge å gå for en mer moderat gjennomføring av Plan S på vei mot fullverdig åpen tilgang til forskning.
Ytringsfrihet er også å kunne velge sitt publikum
Du har hevdet at dette dreier seg om den akademiske ytringsfrihet, men vil ikke forskerne kunne ytre seg like fritt i de åpne tidsskriftene?
Frihet i forskningen, inklusiv frihet til å velge sin formidlingskanal, er ikke uviktig. En vesentlig del av ytringsfriheten er å få velge sitt publikum.
En streng gjennomføringsmodell av Plan S vil begrense våre publikasjonsmuligheter til kun 3 prosent av tidsskriftene med høyest internasjonal utbredelse. Denne situasjonen vil ikke endre seg stort innen 2020.
Det tar tid å bygge opp tidsskrifter
Det å bygge opp gode tidsskrifter med fagfellevurdering av ypperste kvalitet tar tid. Kvaliteten på tilbakemelding, kvalitetssikring av forskningen og bearbeiding av manuskript som tidsskrifter som Science og Nature kan tilby, ligger langt ut over hva vi i dag kan forvente av åpne tidsskrifter som ikke samtidig mottar solid institusjonell funding.
Det er også verd å merke seg forskjellen på åpen informasjon versus åpen kunnskap. De fremste forskningstidsskriftene produserer i dag forskningsformidlingsjournalistikk av høy kvalitet, hvor forskningsdata fra publiserte artikler omsettes til et språk og settes i en allment forståelig kontekst slik at samfunnet kan få reell tilgang til kunnskap fra forskningen som de er med på å betale.
Man bør spørre seg hva som ligger i begrepet åpen «tilgang» til kunnskap. Det bør være et viktig premiss å ivareta de institusjonelle miljøene som i dag har bygget kompetanse til å oversette og formidle vitenskapelig kunnskap ut til de bredere lag av befolkningen.
Senke betalingsmurene
Mange som ikke har tilgang på universitetenes abonnementsløsninger, må ofte betale 300 kroner for en enkelt fagartikkel fra et akademisk tidsskrift. Hva synes du man bør gjøre for å senke betalingsmurene?
Jeg har signert Prio sitt opprop for konsekvensutreding av Plan S og støtter en løsning hvor artikkelen i ferdig form (postprint) publiseres umiddelbart i en åpen og søkbar database samtidig med at artikkelen legges ut i et fritt valgt tidsskrift.
Hvis målet med Plan S er åpen tilgang til forskning, vil en slik modell sørge for dette. Jeg tror også de fleste forlagene vil kunne tilpasse seg dette. I dag er det en forsinkelse på 3 til 12 måneder.
John-Arne Røttingen har i de senere debattene stilt seg mer åpen til en slik såkalt «grønn pluss-modell». Det er et godt tegn. Å nekte norske forskere å publisere i tidsskriftene med de beste kvalitetssikringsmekanismene, samtidig som man ikke har fått med seg de store forskningsnasjonene, vil i alle tilfeller ikke være veien å gå.
Bilde av Edvard og May-Britt Moser. Foto Geir Mogen NTNU.
Mer om Plan S
- Gunnar Sivertsen: Hva vil skje med Plan S?
- Professor Carl Henrik Knutsen: Det finnes alternativer til Plan S
- John-Arne Røttingen: Vil ha fortgang for åpen tilgang
- Kristin Vinje om Plan S
- Edvard Moser om Plan S
- Råd for implementering av Plan S lagt frem – Forskningsrådet følger opp med høring
- Plan S-debatten om åpen publisering tilspisser seg
- Plan S påvirker allerede UNITs forhandlinger med de store forlagene om tilgang til faglitteratur
- Unit/Ceres har laget en oversikt over relevante innlegg nasjonalt og internasjonalt.
