Foto: Korrawin/ iStock GettyImages
Antallet norske studenter i Kina øker markant etter koronapandemien. Utvekslingen er også preget av institusjonelle utfordringer, blant annet knyttet til forskningssikkerhet, akademisk frihet og hvilke rammer som gjelder for samarbeid.
Margrete Søvik og Torill Iversen Wanvik, seniorrådgivere i HK-dir
Kina har etablert seg som en ledende global kunnskaps- og forskningsmakt. Landet har verdens største system for høyere utdanning og ligger i front innen flere forsknings- og teknologifelt, særlig innen naturvitenskap og avansert teknologi. Dette gjør Kina relevant for Norge, både som samarbeidspartner og studiedestinasjon.
Samtidig har forskning, teknologi og høyere utdanning blitt sentrale arenaer for geopolitisk konkurranse og sikkerhetspolitisk rivalisering. Dette reiser grunnleggende spørsmål for norske universiteter og høyskoler: Hvordan bør institusjonene forholde seg til et Kina som både representerer betydelige muligheter for samarbeid og en økende sikkerhetspolitisk utfordring?
Dette var tema da Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) nylig arrangerte webinar om studentmobilitet og utdanningssamarbeid med Kina, blant annet basert på studien Utveksling i en usikker tid: Studentutveksling Norge – fastlands-Kina og Hongkong 2016-2024.1 Her innledet også Gunnar Bergseth og Randi Utstrand fra NTNU og Henrik Nykvist fra Kunnskapsdepartementet.
Mobiliteten tar seg opp igjen
Tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) viser at studentmobiliteten fra Norge til Kina falt kraftig under pandemien, men er, som figuren viser, i tydelig vekst igjen.
Etter at Kina gjenåpnet, har antallet studenter økt raskt, selv om nivået fortsatt ligger under nivået før pandemien. Det er betydelige forskjeller mellom fagmiljøer. Generelt er imidlertid bildet at fagmiljøer som hadde et etablert samarbeid med Kina før pandemien har tatt dette opp igjen. Interessen for Kina oppleves å være stabil, og det er ikke tegn til at økt geopolitisk spenning skremmer studenter fra å reise til Kina.
Studenter innen humaniora og samfunnsfag utgjør fortsatt de største gruppene. Samtidig rapporterer enkelte naturvitenskapelige fagmiljøer om økende interesse for Kina som studieland, særlig motivert av ønsket om innsikt i kinesisk teknologiutvikling og sterke fagmiljøer. Også i en del samfunnsfaglige miljøer opplever man økt interesse blant studentene, der mange ønsker å lære mer om Kina i lys av landets økte innflytelse globalt.
Samarbeid i en tid med økt sikkerhetsfokus
Parallelt med at interessen for samarbeid med Kina består, og på enkelte områder også øker, har rammebetingelsene for samarbeid blitt mer komplekse. Kina er i dag det eneste landet som både omtales som en sikkerhetspolitisk utfordring og samtidig defineres som et viktig samarbeids- og satsingsland. Dette skaper en grunnleggende spenning i universitets- og forskningssektorens tilnærming.
HK-dirs studie viser at det finnes en viss forskjell mellom hvordan fagmiljøene forholder seg til Kina i praksis, og hvordan institusjonsledelsen tilnærmer seg Kina på et strategisk nivå. Mens mange forskere og fagmiljøer fortsatt ser stor faglig verdi i å samarbeide med kinesiske partnere, preges ledelsesnivået i større grad av sikkerhetshensyn og økt oppmerksomhet rundt risiko. En mer forsiktig «vent og se»-tilnærming er fremtredende på institusjonsnivå. En del fagmiljøer opplever at det store engasjementet på institusjonsnivå fra årene før pandemien er svekket.
Forskningssikkerhet er nå en integrert del av arbeidet med internasjonalt samarbeid. NTNU har for eksempel utviklet egne retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid, og arbeider aktivt med å bygge en sterkere sikkerhetskultur.
Fra kinesisk side er interessen for samarbeid med Europa fortsatt stor, særlig i en situasjon der forholdet mellom Kina og USA er blitt mer konfliktfylt. Samtidig preges den kinesiske universitetssektoren av økt politisk kontroll, sterkere begrensninger på akademisk frihet og tydeligere søkelys på nasjonal sikkerhet. Dette bidrar til å komplisere samarbeidsforholdene ytterligere og stiller større krav til norske institusjoners vurderinger av risiko, ansvarlighet og strategiske interesser.
Hvordan forberede studentene?
Forberedelser før studieopphold i Kina var et sentralt spørsmål på webinaret. Mange institusjoner tilbyr generelle forberedelsesopplegg for studenter som reiser på utveksling, med vekt på praktiske forhold, digital sikkerhet og personlig trygghet. Samtidig kan det være behov for mer landspesifikk informasjon om Kina. Særlig gjelder dette spørsmål knyttet til akademisk frihet, sensitive tematikker, datainnsamling og digitale forhold.
Utfordringene varierer etter fagområde. Innen teknologi og naturvitenskap rappor-terer forskere i mindre grad om begrens-ninger av akademisk frihet i Kina. Disse fagområdene er mer berørt av eksportkontrollregelverket. Det gjør vurderinger knyttet til sensitiv teknologi, datasikkerhet og internasjonalt forskningssamarbeid særlig viktige. Innen humaniora og samfunnsvitenskap er situasjonen i Kina annerledes. Her er den akademiske friheten i større grad begrenset, særlig i spørsmål som berører politikk, menneskerettigheter og andre omstridte samfunnstemaer.
Flere institusjoner opplever at studentene er opptatt av om studieopphold i Kina kan påvirke fremtidige sikkerhetsklareringer i arbeidslivet. Den norske ambassaden i Beijing får også mange spørsmål om dette.
Sikkerhetsklarering kan være spesielt relevant for studenter som ønsker å søke seg mot en karriere i utenrikstjenesten. Dette er på mange måter et dilemma: Norge trenger ekspertise på Kina, men å opparbeide seg ekspertise krever nettopp lengre opphold og forbindelser til landet.
Tidligere studenters erfaringer ble også trukket frem som en særlig viktig kunnskapskilde i webinaret. Erfaringer fra studieopphold i Kina er et område det er lite systematisert kunnskap om, og det ble foreslått å etablere et nasjonalt system for deling av erfaringer og uønskede hendelser.
Kunnskap om Kina blir viktigere
Til tross for geopolitisk spenning og økt oppmerksomhet om risiko, var hovedbildet fra seminaret tydelig: Interessen for Kina forsvinner ikke. Tvert imot vil trolig behovet for Kina-kompetanse i Norge øke i årene som kommer. Samtidig krever samarbeid med Kina større bevissthet enn tidligere – både om forskningssikkerhet, akademisk frihet og hvilke rammer som gjelder for samarbeid.
Utfordringen fremover blir derfor ikke om Norge skal samarbeide med Kina, men hvordan man kan gjøre det på en kunnskapsbasert, trygg og langsiktig måte.