I boken Sverige som kunskapssamhälle undersøkes politikk, fremtredende tankestrømninger og mekanismer mellom 1980 og 2005. Med empiriske studier analyseres enkeltfaktorer og samspill som medvirket til å omforme forskning og høyere utdanning og andre samfunnsarenaer i Sverige.
Vera Schwach, Forsker 1, NIFU
Tidlig i 1980-årene hadde etterkrigstidens tro på et moderne samfunn tuftet på industrialisering stagnert i Sverige, som i andre vestlige land. Ideen om kunnskapssamfunnet, et samfunn enda sterkere tuftet på vitenskap, teknologi og skolert ekspertise for fremskritt på alle samfunnsområder, vokste fram.
I den svenske antologien rettes blikket mot kunnskapsdannelse og samfunnsomdanninger. Næringspolitikk og -transformasjoner i snever forstand er nedtonet, herav begrepet kunnskapssamfunn og ikke kunnskapsøkonomi.
Boken inneholder atten kapitler, den er tverrvitenskapelig med bidrag fra forskere i humaniora og samfunnsvitenskapene, og er delt i tre tematiske deler.
Kunnskapssamfunnets ideal og bærere
Første del heter Kunnskapssamfunnets ideal og bærere. Her analyseres sentrale trekk ved kunnskapssamfunnet og en tid da nyliberale ideer, markedstenkning og individualisme stod høyt i kurs; ord som entreprenørskap, fleksibilitet, kreativitet og (høy) kompetanse uttrykte selvforståelsen i et samfunn der teoretisk og høyteknologisk ekspertise troner på prestisjetoppen.
Når jeg leser om begrepets idehistorie og forfatternes litteraturhenvisninger, slår det meg hvor perioden var preget av import av (markeds)tenkning og annet tankegods, spesielt fra USA.
Kommunikasjon og informasjon
Bokens andre del bærer overskriften Kommunikasjon og informasjon. Den tar for seg hvordan informasjonsteknologiens gjennombrudd forandret hele medielandskapet, med sin omvandling av kunnskapens former og sosiale arenaer for sirkulasjon.
Aviser er tema i David Larsson Heidenblads og Olof Bärtås’ tankevekkende kapitler. Begge gransker svekkelsen av forskning og kunnskap fra spesielt humaniora, men også samfunnsfagene, som inntil da gjerne hadde blitt formidlet og sirkulert via avisenes kultursider og fjernsynsprogram.
Bärtås peker på det paradoksale: Samtidig som selvforståelsen om et kunnskapssamfunn vokste frem, tapte langt på vei lærdomskulturen og idealene om en informert borgerlig offentlighet.
Forskning og høyere utdanning for kvalitet, marked og Europa
Bokens tredje del handler om forskning og høyere utdanning – to samfunnsarenaer redaktørene, og det med rette, anser som kjerneelementer i kunnskapssamfunnet.
Klara Müller undersøker hvordan vitenskapelig kvalitet, eksellens og konkurranse vant fram som styringsverktøy i svensk forskningspolitikk. Kunnskapssamfunnet skulle fremmes med kvalitetsdrivende konkurranse.
Johan Boberg og Johanna Ringarp retter søkelyset mot private stiftelser og tenketanker – AB Timbro og lærestedet City-universitetet – som alternative, private verktøy for kunnskapsdanning og -grunnlag.
Kapitlet viser hvordan tanken om å styre utdanning etter prinsipper for markedskonkurranse fikk fotfeste/vokste frem. Studenters individuelle ønsker om investering i egen humankapital ville medvirke til å bestemme tilbud og regulere etterspørsel.
Utdanning forstått som et marked vant politisk gjennomslag. Det utdypes innsiktsfullt av Moa Lindqvist og Astrid Collsiöö i deres studie av hvordan markedstenkning preget svenske høyskolereformer på 1990-tallet.
Johan Östling analyserer universitetet som verktøy for samfunnsomdanning. Med en nærstudie av Lunds Universitet viser han hvordan utdanning og forskning ble gjort internasjonalt, i betydningen europeisert på institusjonelt nivå. Imidlertid unnlater Östling å koble sin studie til en bredere kunnskapspolitisk kontekst, der kvalitet, eksellens og konkurranse ble målestokker, både nasjonalt og på EU-nivå.
Kunnskapssamfunnets hierarki
Grunnleggende sett er alle samfunn kunnskapssamfunn, men når noen typer kunnskap løftes opp i lyset, havner andre lett i skyggen. Hva er verdien av erfaringsbasert kunnskap, håndverks- og fagkyndighet? Hvem faller utenfor og i den samfunnsvitenskapelige kategorien «lavutdannede»?
Carl-Filip Smedberg undersøker rangordninger utformet av samfunnsvitere; hva skjer når personer sorteres etter lengden og typen formalisert utdannelse? Smedbergs studie er en viktig påminnelse om at forskere ikke bare gjenspeiler sitt samfunn. Med sine kategorier og forskning definerer de også sosiale grupper.
En politisk kontekst er, som Smedberg påpeker, hvordan populistiske bevegelser og partier de senere årene har mobilisert til motstand mot en samfunnselite med liten forståelse for andre folks liv, arbeid og erfaringer.
Samfunnsomvandling ja, men kunnskapssamfunn?
Kunnskapssamfunn er en virkningsfull merkelapp, den har forskere, politikere, og andre samfunnsaktører brukt for å markere sin samtid. Jeg spør meg selv: Er epokenavnet egentlig dekkende?
Sverker Sörlin tviler også i et kapittel. En grunn til at han lurer, er at begrepet kunnskapssamfunn i perioden 1980–2005 deler mange kjennetegn med andre betegnelser for samme tidsrom: det postindustrielle samfunnet, tjenestesamfunnet, it-samfunnet og informasjonssamfunnet. En annen grunn til at Sörlin tviler, er at hans skepsis til at kunnskapssamfunnet – bygd på en overbevisning om fremskritt og ekspertise – egentlig gjenspeilte den altoverskyggende situasjonen i Sverige.
Kunnskapssamhälle er en tankevekkende bok og samtidsdiagnose. Den har atten fremragende studier av drivkrefter, personer og institusjoner som medvirket til å omdanne Sverige i en periode da politisk styring og samfunnsløsninger ble forskjøvet fra stat og offentlig sektor, til større grad av forventinger og indirekte styring via markedsmekanismer og indikatorer.
Samtlige bidrag holder et meget høyt faglig nivå. Språkføringen er upåklagelig presis og referanseapparatet nøye utarbeidet. Lurer du på hva som skjedde i tiårene da tanker og politikk om modernisering skiftet karakter og logikk i Sverige og Norden, er Sverige som kunnskapssamhälle boken du skal lese.
Carl-Filip Smedberg, Jonas Andersson, Klara Müller & Hampus Östh Gustafsson (red.). Sverige som kunskapssamhälle. Historiska perspektiv på en förväntad samhällsomvandling, (Nordic Academic Press), 432 sider, referanseapparat, illustrert.
Illustrasjonsbilde: I Sverige som kunskapssamhälle vises det hvordan visjoner og aktiviteter dannet et Sverige der systematisk kunnskap og forskning tiltok i samfunnstyngde mellom 1980 og 2005.