Nye, foreløpige tall for 2024 viser at Kina er verdens største aktør innenfor forskning og utviklingsarbeid (FoU) foran USA. EU-landene sakker akterut, og det gjør også Norge, sammenlignet med de andre nordiske landene.
Kaja Wendt, seniorrådgiver, Statistisk sentralbyrå
Etter mange år med sterk vekst er Kina verdens største FoU-nasjon. Kina og USA har siden 2009 vært verdens største FoU-nasjoner. Det året gikk Kina forbi Japan som nummer to.
Av figur 1 fremgår det at i 2024 er det for første gang Kina som har de høyeste FoU-utgiftene målt i faste PPP$. EU-landene samlet ligger noen hakk under dette nivået, med FoU-utgifter som utgjør om lag 60 prosent av FoU-aktiviteten i Kina.
Draghi-rapporten[1] peker på en statisk næringsstruktur og svak omstillingsevne blant EU-landene, og at dette blant annet skyldes lavt nivå på FoU-investeringene. De andre største enkeltnasjonene innenfor FoU er Japan og Sør-Korea.
Figur 1 Totale FoU-utgifter i utvalgte land. 2014–2024. PPP $. Faste 2020-priser.
Kilde: OECD, MSTI
Nærmere om internasjonale sammenligninger av FoU basert på kjøpekraft (PPP)
For å sammenligne FoU-aktivitet mellom land anbefaler OECD å ta utgangspunkt i en omregning basert på kjøpekraft (purchasing power parities, PPP). Dette gir et bedre sammenligningsgrunnlag enn å bruke valutakurser som kan svinge mye. Men det er viktig å være klar over at denne omregningen er laget med utgangspunkt i BNP. Det finnes ingen egen indeks spesielt for FoU.
Bruk av PPP gir høyere FoU-estimater for lavkostland enn valutakursen. Med en PPP-omregning for basisåret 2020 som referanse vil 4 yuan kjøpe samme volum av FoU-innsats i Kina som 1 dollar i USA, i stedet for 6 som implisitt av valutakursen. Dette ville plassert Kina på omtrent 90–95 prosent av USAs FoU i 2024 i stedet for 102 prosent med PPP-forholdet i 2024. Se nærmere i OECDs presentasjon av internasjonale 2024-tall.[2]
Stagnasjon i EU-landenes FoU
Figur 2 tar for seg realvekst for total FoU i utvalgte land og OECD samlet. De foreløpige 2024-tallene (røde søyler) viser stabil realvekst i OECD-landenes samlede FoU-investeringer på 2,6 prosent. Dette er samme nivå som for 2023. Av figuren fremgår det at veksten i Kina er i en særstilling, både i 2023, 2024 og i den siste tiårsperioden 2014–2024. Veksten i USA har også vært høy i tiårsperioden, men på et langt lavere nivå.
For Kina var realveksten i de foreløpige 2024-tallene nær 10 prosent, mens den tilsvarende veksten i USA utgjorde 3,4 prosent. EU-landene hadde samlet en realvekst på 0,4 prosent, det er knapt synlig i figuren. Den største økonomien i EU, Tyskland, hadde en realnedgang i FoU på -0,4 prosent i 2024.
Figur 2 Realvekst for FoU-utgifter for utvalgte land og OECD totalt. 2023, 2024 og 2014-2024.
Kilde: OECD, MSTI
Norge med svakest utvikling i Norden
Norsk FoU hadde det svakeste resultatet av landene i figuren i 2024, med en realnedgang på nesten 5 prosent (se også endelige 2024-tall for Norge hos SSB, statistikkbank-tabell 13509).[3]
Sverige hadde så vidt realnedgang, mens det var realvekst i Danmark (nærmere 2 prosent) og Finland (nærmere 5 prosent). I tiårsperioden var utviklingen i norsk FoU mer på linje med øvrige nordiske land.
Oppbremsing i foretakssektorens FoU?
Foretakssektoren[4] står for 73 prosent av total FoU i OECD. Av figur 3 fremgår det at foretakssektoren har hatt den sterkeste veksten i FoU-utgiftene den siste tiårsperioden. Men i 2023 og 2024 har veksten vært sterkere i offentlig sektor enn i foretakssektoren. I 2024 var det universitets- og høgskolesektoren som hadde den laveste veksten blant de FoU-utførende sektorene.
Figur 3 Realvekst i OECD-landenes FoU-utgifter etter FoU-utførende sektor. 2014–2024.
Kilde: OECD, MSTI
Endelige tall og flere detaljer i Indikatorrapporten
I Forskningsrådets Indikatorrapport 2026[5] kommer en nærmere analyse av FoU-statistikk for 2024 med endelige tall og flere detaljer for land, sektorer, næringer, FoU-personale og finansiering. Rapporten vil ferdigstilles høsten 2026 med lansering 11. november.
Foto: Asia Pacific Images
[1] Draghi, M. (2024). The Future of European Competitiveness. Report, European Commission. https://bit.ly/3Pc507z
[4] For Norge inngår næringslivsrettet del av instituttsektoren i foretakssektoren.