Sentrene for fremragende utdanning (SFU) har satt utvikling av fremragende undervisning på kartet. Det å avvikle dem, gir ikke mer mening enn om vi skulle avviklet Forskningsrådet, mener Vigdis Vandvik, professor i biologi ved UiB.
Lisbet Jære for Forskningspolitikk
For ett år siden ble midler som HK-dir tidligere lyste ut til sentre for fremragende utdanning (SFU), strøket fra statsbudsjettet. SFU-ordningen ble etablert i 2010 og har resultert i 15 sentre.
Beslutningen har skapt debatt. Flere partier var imot, også sektoren selv. Prorektorer fra NTNU, universitetene i Bergen, Tromsø og Oslo samt NMBU, påpekte i et innlegg i Khrono at sentrene er nødvendige for å bedre kvaliteten i høyere utdanning. De stilte spørsmålstegn ved hvordan en så velfungerende ordning kunne strykes fra statsbudsjettet.
HK-dir skal spre erfaringer
HK-dir har fått ansvaret for å spre erfaringene fra SFU-ene.
– Det er vel og bra at HK-dir skal spre erfaringer, men kunnskap og utvikling er ferskvare. Ordningen har ført til at vitenskapelig ansatte i dag har en helt annen bevissthet rundt hvordan vi kan utvikle underviserrollen. Det er helt uforståelig at ordningen nå er blitt avviklet, sier Vigdis Vandvik, professor i biologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun var leder for SFU bioCEED (2014-2024) fra oppstart i 2104 fram til 2021.
BioCEED var blant annet en pådriver for å involvere studenter i utviklingsarbeidet, tilby praksis i disiplinorienterte utdanninger, og for at universitetene i dag har et meritteringssystem for fremragende undervisning.
Fra undervisningsplikt til -lyst
Vandvik forteller at bioCEED ga muligheter til å utvikle nye undervisningsmetoder og nye måter å jobbe på. En kritikk har vært at erfaringene fra sentrene ikke er blitt spredt til sektoren. Vandvik er forundret over denne kritikken. BioCEED har hatt omfattende kontakt og erfaringsutveksling med SFU-ene og andre biologimiljøer, blant annet har de gitt råd og støtte til andre som vil utvikle praksis- eller meritteringsordninger. De har også publisert rapporter og utdanningsvitenskapelige artikler og presentert sine funn på en rekke møter og konferanser i inn- og utland.
– I akademia snakker vi om forskningsfri og undervisningsplikt, forskning har liksom vært det kule, mens undervisning er bare noe vi må gjøre. Da vi startet jobben med søknaden om å få bli et SFU og skulle motivere kollegaer til å delta, skjønte jeg at vi slo inn åpne dører. De aller fleste er veldig glad i å undervise og ha kontakt med studenter.
SFU-ordningen ga støtte og muligheter til dem som ville legge inn en ekstra innsats i undervisningsutvikling. Dette kom hele fagmiljøet og veldig mange studenter til gode.
Studenter med på forskning
Hvordan involvere studenter i forskning og skape god læring av det? Det var en av problemstillingene bioCEED utforsket.
– Det å ta studentene med inn i ekte forskningsprosjekter, er en underutnyttet mulighet. Selvsagt kan forskningen være en arena for å lære fag og metoder, men når studentene skjønner at ‘nå leker vi ikke bare butikk’, har man utviklet noen viktige tilleggsverdier. Studentene ble mer motiverte, mer ambisiøse, og ikke minst ble de mer opptatt av å samle gode data av høy kvalitet. Dette er en vinn-vinn-situasjon både for studentene og forskningsprosjektene.
Men nå er altså sentrene avviklet. Pengene går inn i grunnbevilgningen, og ansvaret for å utvikle undervisningen ligger på institusjonene selv. Vandvik mener det er utopisk å tro at universitetene og høyskolene vil greie å sette av tid og penger til dette i en tid med nedskjæringer.
– Et paradoks
– Det er et paradoks. Det snakkes om at vi skal leve av hodene våre etter oljens slutt, men da må vi gi disse hodene mulighet til å utvikle seg. Gjennom ulike innovative grep har SFU-ene flyttet grenser og løftet studiekvaliteten i hele sektoren – for en relativt liten, sentral avsetning. Det å avvike fra dette, er like rart som å avvikle hele Forskningsrådet, sier Vandvik.
NIFU har på oppdrag fra HK-dir undersøkt ordningen i rapporten «Tid til endring». Tradisjonelle undervisningsformer og treg endringskultur er sentrale utfordringer for kvaliteten i utdanningene. Det å få skjermet tid til å drive med utviklingsarbeid innen undervisning, har hatt stor verdi, kommer det fram i rapporten.
Se også: «Hva har vi lært av SFU-ene, og hva kan ha blitt glemt i debatten?»
Foto: Johnny Greig