Forskning

Står oljen i veien for en grønn norsk fremtid?

Arrangementet «Norge i grønt, hvitt og blått» under Arendalsuka ga ikke noe endelig svar på hvordan Norge skal klare overgangen til en helt ren og grønn økonomi. Men debatten ga opphav til mange  ideer og forslag.
Per Koch, Forskningspolitikk

Arendalsuka, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Bjerknessenteret inviterte tirsdag til debatt om hvordan vi kan skape de nye, grønne arbeidsplassene som skal sikre fremtidens velferdsstat. Trine Eilertsen, politisk redaktør i Aftenposten, ledet en diskusjon om klimaendringer og omstillingsbehov.

Panel
Fra «Norge i grønt, hvitt og blått», politikerpanelet (Foto P Koch)

La meg like godt komme til hovedpoenget med én gang: Det er bred enighet om det meste når det gjelder norsk politikk for en grønn omstilling:

1. Klimaendringene er alvorlige, og Norge må oppfylle Paris-avtalens mål.

2. Norge er godt skodd til å utvikle den typen ren teknologi og grønn kompetanse verden trenger for å møte utfordringene.

3. Olje- og gassalderen er på hell, men underleverandørindustrien til denne sektoren sitter på kompetanse som kan brukes i det grønne skiftet. *)

4. Disse nye teknologiene, prosessene, produktene og kompetansen kan i hvert fall erstatte noe av de skatteinntektene som bortfaller som følge av avviklingen av olje- og gassektoren.

*) Problemet ligger i denne fotnoten. Noen finner tanken på at Norge skal pumpe opp mer fossilt brennstoff i en tid der verden står overfor en økologisk katastrofe svært problematisk. Andre hevder at det å plugge igjen brønnene nå vil ta livet av den underleverandørindustrien som skal levere de grønne løsningene verden trenger. Det er derfor behov for en overgangsperiode. Det er uklart hvor lang denne perioden skal være og hvordan den skal se ut. Under overflaten ligger politikernes angst for smertefull nedgang i skatteinntektene og olje- og gassnæringens bestrebelser på å utsette sin egen død så lenge som mulig.

Olje eller ikke olje, det er spørsmålet

Det første debattpanelet bestod av Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H), Espen Barth Eide, stortingsrepresentant (Ap), Lan Marie Nguyen Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo (MDG) og Thina Saltvedt, seniorrådgiver i Nordea.

Næringsministeren understreket at man ikke må skru av olje- og gassindustrien for å få til et grønt skifte. Innovasjon i olje- og gassnæringen kan være kimen til nye rene teknologier. Underleverandørindustrien sitter på kompetanse som kan brukes til dette formålet, men denne kompetansen kan ikke flyttes raskt over i ny industri. Derfor trenger man en overgangsperiode, mente han.

Røe Isaksen ville med andre ord ikke være med på å redusere den grønne debatten til et spørsmål om hvorvidt man skal bevare olje- og gassnæringen. Gjennom FoU og krav kan vi jobbe frem ny teknologi som bidrar til nye arbeidsplasser og et grønt skifte. 

Barth Eide understreket at  Arbeiderpartiet er et teknologioptimistisk parti som støtter både industri og klima. Heller ikke han så for seg en snarlig avvikling av olje- og gassindustrien, men han mente vi må passe oss for å bli så bundet av oljesektoren at vi ikke omstiller oss. Argumentasjonen her er at mange land uten olje er tvunget til å gjøre mye vi ikke gjør. Det kan gi dem fordeler på fremtidens markeder.

Vi har det samme ansvaret som de som bygget Olje-Norge, mente han. Vi må gradvis bygge oss ut av oljeavhengigheten.  Vi vet at vi har et kjempepotensiale på energisiden, med utvikling av ren sjøtransport, vindmøller mv. Han mente en slik omstilling krever et samvirke mellom produsenter av energi, brukere av energi og staten. Denne omstillingen skal være både grønn og rettferdig. Her viste han til dem som føler de ble stående igjen da toget gikk, slik som mange av Trumps velgere. Vi må unngå en reaksjonær klamring til fortidens løsninger, mente han.

På spørsmål om den næringsnøytrale politikken lever videre, understreket Røe Isaksen at den gamle industripolitikken, med statseierskap og støtte til enkeltbedrifter, er død. Vi velger ikke spesifikke teknologier eller bedrifter, påpekte han, men vi velger områder vi skal satse på.

Det så ut som om Barth Eide og Røe Larsen var enige om at Høyre og Arbeiderpartiet hadde nærmet seg hverandre i næringspolitikken.

Lan Marie Nguyen Berg fra Miljøpartiet var ikke overraskende langt mer skeptisk til en lang overgangsperiode fra olje og gass til et grønt norsk næringsliv.  Hun så ikke stor forskjell på Høyre og Arbeiderpartiet på dette området. Vi kan ikke tillate nye felt, mente hun og viste til forskernes analyse av utslipp og klima.  Det er ikke plass til mer norsk olje innenfor Paris-avtalen. Norges utslipp øker innenfor transport og olje. Etter hennes mening er vi blitt en versting i Europa.

Behovet for langsiktige planer som får bedriftene til å forstå behovet for omstilling

Hun arbeider for å fremme grønt næringsliv i Oslo. Hennes råd til regjeringen er å sette et mål, lage en plan og gjennomføre planen I Oslo har de sagt at vi skal kutte utslippene med 95 prosent innen 2030. «Vi har en helheltig anskaffelsesstrategi for innkjøp,» påpekte hun. » Vi kan vri markedet mot for eksempel utslippsfri transport.»

Røe Isaksen viste her til den kommende stortingsmeldingen om offentlige innkjøp. Både han og Barth Eide var enige om at det var gjort mye godt i Oslo.

Barth Eide var enig i at man trenger en langsiktig plan for et skifte over fra oljealderen. Den planen må være grønn og rettferdig, understreket han. Som Røe Larsen mente han at den relevante kompetansen ligger i støtteindustrien til olje og gass. «Vi kan være en demonstrator for et fullelektrisk samfunn,» sa han.  Norge kan bidra til at folk verden over ser andre løsninger innenfor forbruk og transport.

Thina Saltvedt har arbeidet med nye forretningsmodeller som får bedriftene til å endre adferd. Finanssektoren forsøker nå å sette en pris på klimaendringer og bærekraft. Hun viste til lederen av investeringsfondet BlackRock, som har sagt at deres investeringer også skal gi en sosial avkastning. En ikke klimavennlig løsning vil  gi en dårligere avkastning på lang sikt. Hun fortalte at finansnæringen nå er i ferd med å gjøre dette til et prinsipp også på utlånssiden. Et selskap (eller en privatperson) vil møte krav om bærekraft og klima. Dette får følger for pris og til og med for  innvilgelse av lånet.

Saltvedts budskap hang godt sammen med Bergs ønske om forutsigbare rammer og offentlige planer som stimulerer  bedriftene til å forbedre seg. Det mangler vi på nasjonalt plan, sa Berg.  Investeringene i olje og gass er langt større enn i de grønne næringene, og vi prøver å pushe norsk gass i Europa. Dette gir et feil signal til næringslivet, mente hun. Saltvedt var enig i at investorene har behov for tydelighet fra staten. «Det er vanskelig å tyde hvor Norge skal hen,» sa hun.

På spørsmål om man ikke kunne bruke det statlige eierskapet i det grønne skiftet, innrømmet Røe Isaksen at statlig eierskap er frustrerende for en aktiv politiker med virkelyst. Bedriftene rapporterer på bærekraft, men politikerne styrer ikke selskapene. «Det viktigste vi gjør er via den direkte politikken, ikke det statlige eierskapet,» sa han.

Ekspertpanelet

Neste panel bestod av Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, John-Arne Røttingen, administrerende direktør i  Norges forskningsråd, Eirik Wærness, sjeføkonom i Equinor, Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning og Owe Hagesæther, CEO, GCE Subsea.

panel
Fra Norge i grønt, hvitt og blått, Arendalsuka

Tore Furevik fulgte opp Bergs og Saltvedts budskap om at Norge står mer og mer i spagat. Norge har funnet mer fossil energi enn vi kan slippe ut om vi skal nå målene, påpekte han.

Det haster

Wærness mente omstillingen går altfor sent.Det haster betydelig hvis vi skal nå de målene klimaforskerne har satt, understreket han. «Vi jobber hardt med å levere energi til en verden som er underforsynt med energi.» Samtidig  må vi få til så lave utslipp som mulig. «Vi får ikke all verdens hjelp fra rammebetingelsene, selv om vi får det på teknologisiden», sa han. Dette kommer til å ta tid. Vi kan ikke ta ut alle påviste olje-, gass- og kullressurser, sa mannen fra det tidligere Statoil. Mye olje og gass vil bli liggende igjen i bakken.

Hagesæther la frem konkrete eksempler på hvordan undervannsteknologien kan brukes i fremtiden. Ny anvendelse av denne teknologien kan gi skyvefart til nye havnæringer i Norge. Dette gjelder for eksempel neste generasjons havbruk og fornybar energi som i vind. Det koster veldig mye å løfte det inn i nye markeder. Her kommer virkemidlene inn. Her ser vi effekten av klyngeorganisasjonene, sa lederen av næringsklyngen . Den tradisjonelle olje- og gassleverandøren er nå ocean industry.

Krohn Traaseth påpekte at Norge har lange tradisjoner med relevante virkemidler for oppbygging av norsk industri. Aktørene går nå sammen for å kraftsamle noen av virkemidlene, slik som Pilot E. Hun mente Hagesæthers klynge, GCE Subsea, var et godt eksempel på hvordan etablert industri kan utvikle en diversifisert portefølje.

Hun understreket også at gjennomsnittsbedriften i Norge har mindre enn ti ansatte. Da må de samarbeide. Når 120 bedrifter går sammen om å definere behov for digitalisering, får vi et spleiselag. Hun argumenterte for oppbygging av kritisk masse og oppskalering av kapital for å bygge nye næringer på basis av den kompetansen vi finner i olje- og gassnæringen. Hun mente også vi har undervurdert potensialet i bioøkonomien, i ren energi og smarte byer og samfunn. Disse kan legge grunnen for ny eksport. Hun mente utviklingen av de elektriske fergene er et eksempel på at det offentlige kan bidra til å skape et hjemmemarked, som så kan danne grunnlag for eksport.

Røttingen påpekte at Norge har investert bevisst i forskning og innovasjon. Dette har vi fått til før, men vi må «satse tydelig,» som han sa.

Furevik var opptatt av havressursene våre. Vi har allerede bygget flytende vindparker. Om oppdrettsnæringen skal femdobles, må vi ut til havs. Her kan vi bruke teknologi fra off shore-industrien. Han mente vi kunne være enda mer ambisiøse når det gjelder nullutslippsfartøy.
Wærness understreket at vi ikke kan regne med at «den neste næringen» vil være like lønnsom som olje- og gassnæringen. De kommer ikke til å være eksepsjonelt lønnsomme, og det må staten ta høyde for.

Årets innovasjonspris

Røe Isaksen overrakte årets innovasjonspris på vegne av Forskningsrådet. Prisen gikk til Sintef-avleggeren Zivid som har utviklet et 3D-kamera for roboter som gir helt nye muligheter i industrien.

Innledninger til inspirasjon

Arrangørene hadde også tatt med to eksempler på innovasjon i grenselandet mellom forskning, grønn næring og politikk.

Henrik Österblom, visedirektør i Stockholm Resilience Centre, presenterte et internasjonalt prosjekt der de har samlet 11 av de dominerende havmatprodusentene i verden for å løse felles utfordringer på en bærekraftig måte.

Interaksjonen mellom klimasystemer og økosystemer kan skape urovekkende samspill som i verste fall kan føre til systemkollaps, påpekte han. Skogbrannene i Sverige har vært en tankevekker, med stor skade på infrastruktur og mangel på beredskap.

Grete Sønsteby fra N2 Applied AS og «årets kvinnelige gründer», presenterte et eksempel på radikal innovasjon i bioøkonomien. Hun viste til at bønder verden over mister verdifullt nitrogen gjennom utslipp fra møkk. De utvikler nå en teknologi der bøndene kan få små soldrevne anlegg for produksjon av gjødsel – en plasmareaktor basert på Birkelands lysbue. Hun sa ingenting om hva Yara mener om saken.