Forskningsrådets leder svarer på Forskningspolitikks artikkel om Forskningsrådets nye forsker-CV.
Av John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges forskningsråd
Forskningsrådet har nylig utviklet en standardisert CV-mal for forskere. Hensikten er blant annet å gjøre det enklere for våre eksperter å vurdere relevant forskerkompetanse i søknader til Forskningsrådet.
Dette tar Per Koch opp i en artikkel i Forskningspolitikk 5. juni. Koch mener her at «Forskningsrådet er i ferd med å etablere et bilde av en idealforsker som utelukkende forstås og måles ut fra snevre akademiske kriterier». Den nye CV-malen blir dermed, i hans øyne, et bilde på at Forskningsrådet bidrar til å skape et kunstig skille mellom akademisk forskning og mer samfunnsrettet forskning og innovasjon.
Dette er heldigvis en misforståelse. Koch beskriver en virkelighet langt unna det vi i Forskningsrådet jobber for å oppnå med omlegging til større og bredere utlysninger, blant annet for forskerprosjekter. At en og samme søknad kan være aktuell for finansiering fra tematiske programmer og åpen arena fremmer både banebrytende forskning og samfunnsmessig relevans uten at det går på bekostning av hverandre.
Det er riktig som Koch skriver at vi har tatt utgangspunkt i malen som tidligere er brukt på den åpne forskerarenaen (FRIPRO) og at denne malen igjen bygger på ERC. Malen som ble utarbeidet for årets utlysning var en første start, og vi vil videreutvikle denne i løpet av 2019. Ordlyden og punktene under «track record» er blant annet noe som vil endres for å tydeliggjøre at Forskningsrådet vurderer både kvaliteten på forskjellige typer forskningsresultater og bredden i forskererfaring.
Dette er innspill vi også har fått fra andre og som vi skal ta med oss i arbeidet med å utvikle Forskningsrådets virkemidler framover.
Heldigvis er vi ikke alene i dette arbeidet. Internasjonalt er det mange tiltak, blant annet gjennom oppfølging av DORA og Plan S initiativene. Disse arbeider for en bredere forståelse av kvalitet i forskeres akademiske og samfunnsmessig resultater og bidrag. Forskningsrådet og UHR arrangerte et rundebordsmøte om vurdering av forskning, forskere og forskningsinstitusjoner tidligere i vår, og det er nå etablert en arbeidsgruppe under UHR som skal se nærmere på dette her i Norge. UHR og Forskningsrådet arbeidere videre med dette også i våre europeiske organisasjoner, hhv European University Association og Science Europe, og jeg tok i vinter initiativ til at disse to organisasjonene utviklet et felles dokument på forskningsvurdering.
Målet til Forskningsrådet vil altså være å vurdere forskerkompetanse etter standarder som fremmer høy kvalitet i forskningen, både på de åpne og tematiske rettede arenaene, men å se en større bredde i de mange ulike bidrag forskere gjør i forskningsfellesskapet.
Illustrasjon: John-Arne Røttingen, Foto: Norges forskningsråd
