OECD Science, Technology and Innovation Outlook er en av OECDs prestisjerapporter. Det er her den internasjonale organisasjonen presenterer sin forståelse av forsknings- og innovasjonspolitiske utfordringer og tiltak. 2021-utgaven, med undertittelen Times of Crisis and Opportunity, kommer med noen interessante signaler om forsknings- og innovasjonspolitisk nytenkning.
Av Per Koch, Forskningspolitikk
OECD noterer at vitenskaps- og innovasjonssystemene har svart raskt og effektivt på pandemien, med god støtte fra offentlige myndigheter. OECD er imidlertid redd for at reorienteringen mot korona kan ha gått på bekostning av langsiktige strategiske prioriteringer.
Pandemien har vist oss behovet for en overgang til mer bærekraftige, rettferdige og omstillingsdyktige samfunn, skriver OECD. Krisen har vist oss at politikken må fokusere innovasjonsinnsatsen på områder der den trengs mest. OECD advarer derfor mot trenden i retning av indirekte skatteinsentiver. Her er det behov for mer direkte, målrettede tiltak.
Pandemiens kompleksitet har også dokumentert behovet for mer transdisiplinær forskning, noe dagens systemer – med deres sterke fokus på publisering – ikke er satt opp for. OECD mener det er behov for en bredere forståelse av begrepet excellence, en forståelse som tar hensyn til samfunnsbehov og ønsket om åpen forskning.
Organisasjonen understreker at støtten til nye teknologier, som syntetisk biologi og automatisering, må kobles opp mot bredere samfunnsoppdrag – som for eksempel helse. Slike satsinger må være basert på prinsipper om ansvarlig forskning og innovasjon. Slik OECD ser det, fører ikke forskning og innovasjon automatisk til et bedre samfunn.
Krisens kompleksitet krever dessuten mange typer kompetanse. Det betyr at doktorgrads- og postdoktor-utdanningene må gi oss et mangfold av karriereløp. Noe må også gjøres for å hjelpe unge forskere, som i dag er avhengige av usikre og kortsiktige arbeidskontrakter med lite håp om fast ansettelse, understreker OECD.
OECD mener regjeringene må bidra til internasjonale satsinger gjennom å bygge opp gjensidig tillit og utvikle felles verdier som fører til at deltakerne deltar på like vilkår. Covid-19-krisen har vist at det er mulig å få til globale FoU-satsinger som kan være med på å løse globale utfordringer.
Til sist understreker OECD behovet for reform i policy-systemene, både når det gjelder fleksibilitet, kapasitetsbygging og evne til omstilling. OECD mener at det å engasjere interessenter og borgere i utviklingen av forsknings- og innovasjonspolitikken, kan være med på å sikre læring og økt omstillingsevne. OECD mener også at landene må investere i forskning på den effekten virkemidlene har i samfunnet, slik at myndighetene kan forbedre dem på en hensiktsmessig måte.
OECDs nye STI Outlook dokumenterer en dreining mot det vi i Forskningspolitikk har omtalt som en transformativ innovasjonspolitikk. Denne kombinerer en orientering mot store utfordringer med behovet for ansvarlig og bærekraftig forskning og innovasjon. Dette betyr at politikere og embetsverk ikke bare kan putte penger i «kunnskapsboksen» og håpe på det beste. OECDs anbefalinger krever et policy-apparat som både innomhus og i samarbeid med andre kunnskapsmiljøer utvikler et solid kunnskapsgrunnlag for en strategisk, fremtidsrettet og behovsorientert politikk for omstilling.
OECD Science, Technology and Innovation Outlook 2021
Hovedfoto: Inngangen til OECDs hovedkvarter i Paris (OECD/Victor Tonelli)