Kort sagt

Ny satsing: innovasjon i statlig sektor

Kommunene, helsesektoren og skolesektoren har alle hatt egne programmer i Norges forskningsråd, og nå kommer også en mer generell satsing på innovasjon i statlig sektor. Magnus Gulbrandsen ledet utvalget som laget en plan for satsingen – kalt ForStat. I denne artikkelen presenterer han de viktigste prioriteringene og vanskelighetene i arbeidet.

Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret ved Universitetet i Oslo

Hensikten med ForStat-satsingen er å utløse innovasjon i statlig sektor, og ved hjelp av forskning å styrke sektorens kapasitet og evne til å spre og ta i bruk innovasjoner.

ForStat skal være et brukerrettet innovasjonsprogram forankret i statlige etaters behov og mål, men samtidig skal prosjektene være av en slik art at de fordrer samspill med forskningsmiljøer. Slik sett vil ForStat også fungere som en møteplass for kunnskapsdeling om forskning og innovasjon i og for statlig sektor.

Behovet for innovasjon har flere årsaker. Statlig sektor opplever et vedvarende press knyttet til fornying, forbedring, problemløsing og effektivisering, og innbyggerne forventer gode, sammenhengende og integrerte tjenester.

Sektoren er også en del av større omstillinger, hvor bærekraft og digitalisering er sentrale stikkord. Forskning og innovasjon kan gi viktige svar på disse utfordringene, men de må betraktes som kontinuerlige aktiviteter snarere enn enkeltstående prosjekter.

Vil dyrke fram nye kombinasjoner

Utgangspunktet for innovasjonssatsingen er altså behov i statlig sektor. Prosjekter med ForStat-støtte må beskrive hvordan innovasjonsarbeidet bidrar til den statlige etaten, men også beskrive bidrag til forskningsfeltet for de involverte forskningsmiljøene. Koblingen mellom forskning og innovasjon skal være synlig både i prosjektenes formål og problemstillinger – og i hvordan arbeidet er organisert. Utvalget har også lagt vekt på at søkere spesifiserer hvordan risiko skal håndteres. Selv om innovasjon har som hensikt å fornye organisasjoner og deres tjenester, er det også en risiko forbundet med at innovasjonsarbeidet kan ha usikre eller negative konsekvenser.

ForStat-utvalget ønsker et reelt samspill – ikke forskningsprosjekter med en brukergruppe uten reell innflytelse eller innovasjonsprosjekter hvor forskerne samler inn data mest for å være rådgivere i prosessen. Selv om følgeforskning på en pågående innovasjonsprosess kan være relevant og interessant, ønsker ForStat å stimulere til mange flere kombinasjoner av forskning og innovasjon.

Små eller store prosjekter

For å finne fram til de gode problemstillingene og de riktige partnerne, foreslår ForStat-planen at Forskningsrådet støtter forprosjekter med nettopp dette som formål. Vi vet fra en rekke empiriske undersøkelser at samarbeid om forskning og innovasjon fungerer best der partene kjenner hverandre fra før, og forprosjektene er ment å legge til rette for dette.

Samtidig vil hovedinnsatsen rette seg mot ambisiøse og forskningsbaserte innovasjonsprosjekter. Her vet vi at en målrettet og systematisk innsats kan gjøre en stor forskjell, men at utfordringen i offentlig sektor ofte er å skalere opp og spre resultatene fra et vellykket enkeltprosjekt. God dokumentasjon av prosjektene og planer for læring og kunnskapsspredning bør vektlegges, og her er det viktig at ForStat fungerer som en møteplass og en kunnskapsbank.

Porteføljemølje

En av utfordringene til utvalget var å definere hva «statlig sektor» refererer til, samt å gjøre en grenseoppgang mot eksisterende satsinger innenfor for eksempel utdanning, helse og ForKommune-programmet.

Utvalget endte med ikke å gjøre bestemte sektorielle prioriteringer og å anbefale at prosjekter som ikke er dekket av eksisterende ordninger, får forrang ved lik bedømming av søknaden.

Det ble heller ikke gjort noen tematiske prioriteringer slik som digitalisering og lignende, men programplanen åpner for at dette kan gjøres ved behov.

En annen utfordring var uklarhet rundt fremtidig budsjett. En antydning av mellom 30 og 60 millioner per år gir ikke rom for å støtte særlig mange ambisiøse innovasjonsprosjekter i en omfattende statlig sektor, men indikerer betydningen av å se på ForStat som noe som kan utløse en større innsats i sektoren selv.

Den kanskje største utfordringen med å lage en plan for ForStat var den vedvarende omorganiseringen av Forskningsrådet. Det var under arbeidet uklart hva slags virkemidler og støtteordninger som ville være aktuelle, hva slags kriterier søknader om forskningsbaserte innovasjonsprosjekter ville bli bedømt ut fra, og hvem som ville gjøre vurderinger og vedtak om støtte.

Det ble flere ganger påpekt at selv om ForStat ble kalt for et program som skulle ha en programplan, var det ikke et program i tradisjonell forstand med eget styre, men en satsing innenfor en større portefølje. Tross flere innføringer i tankegangen rundt porteføljer og styring av dem og mange konstruktive innspill fra ansatte i Forskningsrådet, var det en rekke praktiske spørsmål som utvalgsmedlemmene ikke fikk helt tydelige svar på. ForStat-utvalget er derfor spent på hvordan den viktige satsingen på forskningstette innovasjonsprosjekter i statlig sektor vil bli seende ut til slutt.

Forskning og innovasjon for statlig sektor – FORSTAT, Rapport fra planutvalg 2019 

Hovedbilde: Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre CC2