En ny evalueringsrapport for norsk deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon utkom i sommer.1 Samfunnsøkonomisk Analyse as har her i samarbeid med Technopolis Group analysert måloppnåelsen for perioden 2019 til 2025.
Inge Ramberg for Forskningspolitkk
I anbudskonkurransen ba Kunnskapsdepartementet om en bred analyse av: (a) effektene av norsk deltakelse i siste del av Horisont 2020 og Horisont Europa så langt, (b) det potensielle utbyttet av norsk deltakelse i forsknings- og innovasjonssam-arbeidet i den kommende programperioden fra 2028-2034, og (c) effektene av de økonomiske støtteordningene Retur-EU og prosjektetableringsstøtten for deltakelse i rammeprogrammet samt betydningen av slike støtteordninger for fremtidig deltakelse.
Strategiske målsettinger
Evalueringsrapporten tar videre utgangspunkt i strategien for norsk deltakelse i Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet fra 2021.2
- Deltakelsen skal øke kvaliteten i norsk forskning og gi flere fremragende og innovative miljøer.
- Deltakelsen skal øke verdiskapingen, styrke norsk konkurranse- og innova-sjonsevne og bidra til omstilling i privat og offentlig sektor.
- Deltakelsen skal gjøre oss i stand til å håndtere store samfunnsutfordringer, bidra til å oppfylle bærekraftsmålene og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.
- Deltakelsen skal bidra til utvikling av forsknings- og innovasjonspolitikken og til nye samarbeidsmønstre på tvers av landegrenser, sektorer og fag.
Regjeringen Solberg la dessuten til grunn ambisjonen om at norske aktører skal motta 2,8 prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont Europa.
Varierende måloppnåelse
Den nye evalueringsrapporten oppgir at returandelen er 2,9 prosent (når vaksinesamarbeidet CEPI holdes utenfor). Tilsvarende andel for Horisont 2020 var 2,3 prosent. Evalueringsrapporten finner videre «indikasjoner på at deltakelse i rammeprogrammet bidrar til økt forskningskvalitet», og vektlegger her særlig omfanget av publikasjoner. Det framgår imidlertid at rapporten «ikke fastslå(r) at kvaliteten på norsk forskning har økt ytterligere utover et allerede høyt nivå», noe som kan skyldes at det tar tid før siteringer akkumuleres, heter det. Evalueringen legger videre til grunn norske søknader og suksessrater som et indirekte kvalitetsmål. Norge står spesielt sterkt innen søyle 2 i Horisont Europa, herunder klynge 5 (Klima, energi og mobilitet) og klynge 6 (Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø), ifølge rapporten.
Samfunnsøkonomisk Analyse as finner videre «ingen tilleggseffekt av deltakelsen for produktivitet, verdiskaping eller lønnsomhet». Selskapet kan så langt ikke påvise systematiske forskjeller i økonomisk ut-vikling mellom bedrifter som har deltatt i rammeprogrammene, og bedrifter som bare har deltatt i nasjonale virkemidler. Innfrielsen av den andre målsetningen i den norske strategiplanen virker dermed noe uavklart.
Når det gjelder ambisjonen om at deltakelsen skal gjøre Norge i stand til å håndtere store samfunnsutfordringer, konkluderer evalueringen med forbehold og uttrykket «kan bidra til». Sammendraget viser samtidig til at «virkninger i form av, for eksempel utslippsreduksjoner, forutsetter imidlertid at forskningsresultater omsettes i politikk og regelverk».
Evalueringsrapporten viser videre til at mange informanter har fortalt at «det er sterk overensstemmelse mellom prioriteringer i norsk og europeisk forskningspolitikk». Den fremhever at Norge har «innført tre nasjonale samfunnsoppdrag etter inspirasjon fra EU», og at Forskningsrådet og Innovasjon Norge i økende grad har tilpasset sin praksis og terminologi til rammeprogrammene.
Anbefalinger om støtte
Samfunnsøkonomisk Analyse as og Technopolis group har videre både vurdert og gitt anbefalinger om Prosjektetableringsstøtte for søkere til Horisont Europa, og kompensasjonsordningen for institutter som deltar i rammeprogramprosjekter, Retur-EU. Rapporten anbefaler «at man gradvis kan nedskalere PES til erfarne (…) deltakere, og i stedet prioritere aktører med lite erfaring».
Evalueringsrapporten viser videre til at «Retur-EU bidrar til å redusere gapet mellom finansieringen fra rammeprogrammet og forskningsinstitusjonenes faktiske kostnader ved deltakelse». Anbefalingen er at Retur-EU bør videreføres, men at bonussystemet her kan avvikles.
Evalueringens overordnede anbefaling er at Norge bør assosiere seg til EUs tiende rammeprogram for forskning og innovasjon. Totalbudsjettet for FP10 er imidlertid fortsatt under forhandling. Figur 8.1. i rapporten anslår at den årlige norske kontingenten for deltakelsen i Horisont kan øke til 6 milliarder NOK i 2035 målt i faste 2025-priser.