Mexico fikk i fjor en ny forskningslov. Men verken loven eller den nye organiseringen av forskningspolitikken i landet har falt i god jord hos landets forskere.
TONE AGUILAR for Forskningspolitikk
– Etter mitt syn er den nye loven et stort tilbakeskritt, og den forkaster hva vi har arbeidet for i flere år, sier José Enrique Villa Rivera.
Han er kjemiingeniør og har vært rektor ved Mexicos viktigste teknologiske universitet, Instituto Politécnico Nacional, samt tidligere direktør ved Mexicos nasjonale råd for humaniora, vitenskap og teknologi, Conahcyt. Conahcyt er det overordnede organet for forskning og innovasjon i Mexico.
– Det er en reduksjon i forskningsbudsjettet: Programmer for å fremme innovasjon og incentiver for at det private skal investere i forskning er fjernet, og stipender for å ta doktorgrader og høyere utdanning i utlandet er så godt som ikke-eksisterende, fortsetter Villa Rivera.
Neoliberal forskning?
Det var nåværende meksikanske president, Andres Manuel Lopez Obrador, som tok initiativet til den nye loven. Utgangspunktet hans var en påstand om at forskningen i Mexico var neoliberal og at kun noen få privilegerte hadde tilgang til forskningen.
I argumentasjonen om en neoliberal forskning ble det også trukket frem at transnasjonale selskaper som hadde etablert seg i Mexico, var blant dem som fikk offentlige midler til innovasjon.
– Forskning kan ikke politiseres, uttaler Villa Rivera. – En kan følgelig ikke kalle den for neoliberal, da forskning og vitenskap står for noe universelt.
Han sier videre at en av sakene de har kjempet for i Mexico de siste tiårene, nettopp har vært å få det private til å investere mer i forskning.
– Men nå er dette på et svært lavt nivå, medgir han.
Kun 0,1 prosent av bruttonasjonalproduktet som går til forskning, er fra det private næringslivet.
– Budsjettet til forskningssektoren generelt har blitt mer og mer redusert de siste årene, og i dag går bare 0,3 prosent av det meksikanske bruttonasjonalproduktet til forskning, sier han videre. – Det er meget lite og et tydelig tegn på at dette ikke er en prioritet for den sittende regjeringen.
Han understreker at bevilgningene til forskning har vist en nedadgående trend de siste årene, men at de spesielt har blitt mindre etter at sittende president tok fatt på sin presidentperiode i 2018. Den forrige forskningsloven Mexico hadde, var fra 2002, og i denne var det satt et mål om at én prosent av bruttonasjonalproduktet skulle gå til forskning.
– Vi nådde aldri dette, men i den nye loven er det ikke engang satt et mål for hvor mye som skal gå til forskning.
Kritisk til sentralisering
Leder ved Conahcyt, María Elena Álvarez- Buylla, har ved flere anledninger tatt regjeringens nye forskningspolitikk i forsvar. Hun hevder at denne sikrer en universell tilgang til forskning, og at den fremmer en forskning som er av interesse for landet. Ciencia por Mexico, det vil si vitenskap for Mexico, er mottoet for den nye forskningspolitikken.
Forsker i offentlig politikk og rektor ved det virtuelle tilbudet til Universidad de Guadalajara, Carlos Iván Moreno, sier det er positive sider ved den nye forskningsloven.
– For eksempel synes jeg det er lurt at forskningen skal ha fokus på å løse store nasjonale problemer, påpeker han.
Blant de nasjonale utfordringene han trekker fram, er vannmangel, klimaendring og behovet for ren energi, vold og kriminalitet.
– Men hvis det ikke finnes ressurser til å finansiere forskningen, blir strategier som dette tomme ord, fortsetter han. – Uten penger er det vanskelig å drive forskning, og i loven finnes det ingen strategier for å øke forskningsbudsjettet.
Riktignok sier han at det aller største problemet med den nye loven er sentraliseringen den innebærer.
– Alt er sentrert i Conahcyt, og det mest bekymringsverdige er at det ikke sitter noen forskere eller representanter fra universiteter og forskningssentre i beslutningsorganene og heller ingen representanter fra delstatsmyndighetene. Dette er også beklagelig fordi Mexico er en føderal stat, påpeker Moreno.
– Denne sentraliseringen er en form for kontrollmekanisme, og den gjør at det ikke er vitenskapelig frihet.
Færre utenlandsstipend
I likhet med Villa Rivera, ser Moreno det som meget beklagelig at stipendene som gis for å studere utenfor Mexico, er redusert til et minimum.
– I 2023 ble det kun gitt 227 utenlandsstipend, forteller han. – Hvis vi ser på for eksempel Kina og Sør-Korea, så har de en veldig bra vitenskapelig utvikling, og én av strategiene de har benyttet, er å sende studenter til de beste universitetene i verden.
Selv om noen av studentene som drar ut, ikke kommer tilbake, mener han gevinsten ved å sende dem ut, er mye høyere enn tapet som følger hvis de ikke kommer tilbake.
– Når det gjelder de meksikanske studentene som forblir i utlandet, ser vi likevel positive effekter, ved at flere har forskningssamarbeid med nasjonale utdanningsinstitusjoner, legger han til.
Hva som imidlertid har økt, er antallet forskere som inngår i og får stipend fra Det nasjonale systemet for forskere, SNII, som nå teller 41 500 forskere i Mexico. Dette systemet ble dannet i 1984, nettopp for å gi en impuls til forskningen og for å forhindre forskerflukt.
– I forbindelse med den nye loven foretok man imidlertid en omorganisering av forskerstipendene, og noen ble uten forvarsel fratatt stipendene sine, sier Moreno. – Hos oss ved Universitetet i Guadalajara, gjaldt dette spesielt forskere innen finans, økonomi, utdanning og sosiale vitenskaper.
Etter klager og reforhandlinger fikk mange av disse forskerne stipendene sine tilbake.
– Men det skapte misnøye og mistillit til Conahcyt som forvalter alt som har med forskningen å gjøre, presiserer han. – Det som bidro til mest misnøye, var mangelen på gjennomsiktighet og klare kriterier i tildelingen av stipender.
Mer dialog, mer tillit
Moreno understeker videre at konflikten som i dag finnes mellom forskermiljøet og myndighetene, gjør at sektoren ikke utvikler seg som den bør.
– Vi trenger mer tillit og dialog mellom alle aktører for å bli enige om veien som skal gås, sier han.
– Og så trenger vi et mye mer desentralisert fokus enn hva vi har i dag, hvor delstatsmyndigheter, offentlige og private universiteter, forskere og det private næringsliv også er representert i organer som bestemmer forskningspolitikken.
Generelt etterlyser han mer samarbeid og mer investering.
– For det forekommer også at bedriftene ser på oss universiteter som noe fjernt og vice versa, uttaler han.
Villa Rivera er også opptatt av at flere sektorer skal få en stemme i de forskningspolitiske avgjørelsene.
– Forskning og innovasjon er for viktig til at kun én aktør, i dette tilfellet Conahcyt, skal bestemme alt, påpeker han. – Og nettopp denne organiseringen bidrar til at forskningsmiljøet føler at de ikke blir hørt og verdsatt.
Så kontroversiell har den nye forskningsloven vært i Mexico, at den nå er sendt til Høyesterett hvor det er sannsynlig at loven avvises.
– Så akkurat nå er vi litt stand-by i påvente av hva Høyesterett sier, og ikke minst i påvente av resultatet av årets presidentvalg, presiserer Villa Rivera. – Men jeg er optimist, og jeg har tro på at vi klarer å overbevise Mexicos kommende regjering om forskningens betydning, og at vi får en ny og mer ad hoc forskningslov og flere ressurser.
Conahcyt
Conahcyt, Det meksikanske rådet for forskning og teknologi (El Consejo Nacional de Humanidades, Ciencias y Tecnologías), gir stipend til master- og doktorgradsstudenter og post docs. Det har ansvar for et nasjonalt nettverk for gode forskere (SIN), og det stimulerer til samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Conahcyt er også ansvarlig for 26 nasjonale forskningssentre (CP). Videre er rådet ansvarlig for utvikling av nasjonale strategier for forskning, teknologiutvikling og innovasjon.
Alle foto: Coordinación General de Comunicación Social de la UdeG.