En ny studie nyanserer bildet av kjønnsforskjeller i tidsbruk blant forskere i Norge og Tyskland. Resultatene, særlig for yngre forskere, tyder på at fag og stilling bør ses i sammenheng med kjønn når man ser på tidsbruken. Tidsbruk avhenger mest av disiplin og karrieretrinn blant yngre forskere.
Sabine Wollscheid, forsker 1, NIFU og Kaja Wendt, forsker, SSB
Tid for forskning og kjønnsforskjeller blant forskere i tidsbruk og tellekanter har engasjert forskere lenge. I Norge har kjønnsbalanse og ubalanse i akademia blitt studert også med tanke på effekten av politikkinstrumenter på kjønnsbalansen.
I kjølvannet av Forskningsrådets Balansekunstprosjekt fokuserer oppfølgeren BalanseHub på ulike tiltak i norske miljøer for å øke mangfold i akademia på alle stadier av forskerkarrieren.
I Tyskland har utrygge og korte arbeidskontrakter, særlig for yngre forskere, vært diskutert lenge. Her er andelen yngre forskere med deltidsstilling langt høyere for kvinner enn menn.
Denne diskusjonen ble forsterket i 2021 av Twitter-kampanjen #IchbinHanna for å tydeliggjøre hvordan unge forskere har det, og det er ofte kvinner som har en hverdag preget av uforutsigbarhet og kortvarige kontrakter.
I 2024 ble det innført en ny lov for å regulere ansettelsestid og redusere andel ikke-permanente stillinger. Samtidig er korte arbeidskontrakter fortsatt en realitet i Tyskland, og kampanjen anses som mislykket blant yngre forskere.
Strukturelle forskjeller i forskerutdanning i Norge og Tyskland
Norge og Tyskland har både fellestrekk og forskjeller i akademia og forskningssystemet. I Humboldt-tradisjonen følger begge land anbefalingene fra Bologna-erklæringen, men i ulikt tempo (Kehm et al., 2010). Begge land viser også høye gjennomføringsrater på doktorgradsnivå.
Likevel er det forskjeller i organiseringen av doktorgradsutdanning mellom landene. Mens Norge kan klassifiseres som en sosialdemokratisk velferdsstat, beskrives Tyskland gjerne som en konservativ velferdsstat med større forskjeller mellom kvinnelige og mannlige forskere, og større sosial ulikhet generelt. Dette reflekteres også i organiseringen av forskerutdanningen.
I Tyskland er utdanningen av doktorgradsstudenter langt mer variert enn i Norge. Det er flere kategorier doktorgradsstudenter, som vitenskapelige assistenter, stipendiater og eksterne kandidater med et vanlig arbeidsforhold utenom doktorgradsarbeidet.Vitenskapelige assistenter er vanligvis i et mester-lærling-forhold med en professor som i mange tilfeller er både hovedveileder, foresatt og den som vurderer avhandlingen.
Gjennomsnittslengde for en arbeidskontrakt for vitenskapelige assistenter er cirka to år, med i snitt tre kontrakter i løpet av avhandlingstiden.
Stipendiater i Tyskland er ofte tilknyttet et strukturert program og en forskergruppe med lite undervisningsplikt. En stipendiatstilling har en typisk varighet på to år (pluss ett års forlengelse), og blir gjerne finansiert av en av mange stiftelser, for eksempel Deutsche Forschungsgemeinschaft (DFG), en politisk stiftelse med tilknytning til et parti (for eksempel Rosa Luxemburg-stiftelsen), eller en privat stiftelse.
I Norge er nesten alle stipendiater tatt opp på et doktorgradsprogram; de er ansatt i en heltidsstilling og har et regulert ansettelsesforhold med vanlige rettigheter som arbeidstaker ved et universitet med tre-fire års kontrakt. Disse strukturelle forskjellene synes å påvirke kjønnsfordelingen blant yngre forskere.
I Tyskland er det fortsatt en høyere andel menn enn kvinner som tar doktorgrad enn i Norge, noe som kan ses i sammenheng med strukturer som i mindre grad legger til rette for å kombinere forskning med familieliv, spesielt for stipendiater og vitenskapelige assistenter med 50 prosent stilling. I Norge er bildet motsatt, med en høyere andel kvinner enn menn blant stipendiatene.
Strukturelle forskjeller reflekteres i tidsbruken
Et mer regulert løp for en doktorgradsutdanning i Norge kan være en viktig forklaring på at unge forskere bruker mer av sin tid på FoU i Norge enn i Tyskland. Doktorgradskandidater i Tyskland er derimot en heterogen gruppe av både stipendiater og vitenskapelige assistenter med ulike stillingsandeler ved et universitet.
Samlet sett er også variasjonen i tidsbruken for forskning større blant yngre forskere i Tyskland enn det er tilfelle i Norge. Yngre forskere i Tyskland er ikke én gruppe, men flere, og her trengs det både mer forskning på enkelte grupper og tiltak tilpasset deres behov.
Kjønnsforskjellene nyanseres når vi ser på disiplin
Ser vi på andel forskningstid i forhold til antall timer for akademisk arbeid per uke totalt for kvinnelige og mannlige doktorgradskandidater på tvers av disipliner i begge land, blir kjønnsforskjellene mer nyanserte.
Blant tyske doktorgradskandidater er kjønnsforskjellene i fordelingen av tid på forskning og undervisning for eksempel nesten fraværende innen samfunnsvitenskap og humaniora, selv om menn fortsatt bruker flere timer på akademisk arbeid totalt. Innen livsvitenskap, derimot, bruker kvinnelige doktorgradskandidater en høyere tidsandel på forskning, sammenlignet med menn. Dette kan også tyde på forskjeller mellom menn og kvinner i denne kategorien, for eksempel en høyere andel stipendiater blant kvinnelige doktorgradskandidater.
I Norge, med nesten like strukturelle rammer for doktorgradskandidater, er kjønnsforskjellene nesten fraværende. Fordelingen i tid på forskning, utdanning og andre akademiske aktiviteter er med andre ord nesten lik for begge kjønn under samme rammebetingelser.
At kjønnsforskjeller i akademia er mer nyanserte når det tas hensyn til flere variabler, som karrieretrinn og disiplin, er også i tråd med studier som ser på forskningspublikasjoner. Disse viser at at akademiske aktiviteter skjer i en spesifikk kontekst, for eksempel disiplin. Dette har følger for forskningen på kvinnelige og mannlige forskere (Nygaard et al., 2022) over tid.
Implikasjoner for videre forskning
Nylig kom det frem på Kunnskapsdepartementets Kontaktkonferanse at Norge bruker 8-10 milliarder årlig på forskerutdanning for stipendiatene. Forskerutdanning er et tema departementet ønsker å se nærmere på.
Tid til forskning er avgjørende for om yngre forskere kan etablere seg. Tid til forskning bidrar videre til bedre undervisning (forskningsbasert undervisning). For yngre forskere kan forskningstiden være særlig verdifull, siden de ofte befinner seg i en etableringsfase.
For Tyskland viser dataene at kvinnelige forskere med barn bruker mindre tid til forskning enn kvinner uten barn og menn generelt. I den kommende norske tidsbruksundersøkelsen som SSB skal gjennomføre blant det vitenskapelige personalet ved lærestedene våren 2025 planlegges det blant annet å ta inn spørsmål om ansvar for barn.
Det vil også inngå spørsmål om tid brukt til søknadsarbeid i den kommende norske tidsbruksundersøkelsen. Dette er en kategori som i de tyske dataene kommer i tillegg til tid brukt på forskning. Dette vil kunne gjøre de norske og tyske dataene mer sammenlignbare, se nærmere om datakildene under.
Uavhengig av nasjonal kontekst er tid en viktig faktor for akademisk arbeid, og hvor mye tid forskerne har til rådighet for ulike akademiske aktiviteter som forskning, undervisning og andre aktiviteter, har implikasjoner for kvaliteten i forskning og utdanning, men også for balansen mellom arbeid, familie og fritid.
Datakilder
De norske dataene stammer fra FoU-statistikkens tidsbruksundersøkelse blant det vitenskapelige personalet ved lærestedene i 2021. Her kartlegges tidsbruk på ulike kategorier. I vår studie er de samlet til FoU, undervisning og annet. Populasjonen bestod av 2 401 personer.
For Tyskland stammer dataene fra The German Scientist Survey 2019. Dette er en nasjonal, representativ studie som overvåker ulike arbeids- og forskningsbetingelser ved tyske høyere utdanningsinstitusjoner. Vi har brukt data som inneholder spørsmål om tidsbruk. Dataene er koblet til ulike sosiodemografiske variabler. Populasjonen bestod av 8 703 forskere.
Tidsbrukskategoriene varierer noe i de to datasettene, og den norske definisjonen favner antagelig bredere, men svarene er for begge land gruppert i tre hovedkategorier: forskning/FoU, undervisning og andre oppgaver.
Referanser
BalanseHub Resource Centre for Gender Balance, Diversity and Inclusion in Norwegian Research – NIFU
BALANSEKUNST – kvinners vei mot den akademiske toppen – NIFU
Universitäten: Ist #IchbinHanna gescheitert?
Kehm, B. M., Michelsen, S., & Vabø, A. (2010). Towards the two-cycle degree structure: Bologna, reform and path dependency in German and Norwegian universities. Higher Education Policy, 23, 227-245.
Nygaard, L. P., Aksnes, D. W., & Piro, F. N. (2022). Identifying gender disparities in research performance: the importance of comparing apples with apples [Article]. Higher Education, 84(5), 1127-1142. https://doi.org/10.1007/s10734-022-00820-0
Wollscheid, S., Wendt, K., Krempkow, R., & Øye, E. (2025). Gendered Time-Use Patterns in Academic Activities Among Researchers in Germany and Norway. Higher Education Policy. https://doi.org/10.1057/s41307-024-00385-w
Foto: Nikada