Kort sagt

Hva knølhvalenes sexliv kan fortelle oss om forskning

Tidligere denne måneden rapporterte Scientific American at vi for første gang har bilder av knølhvaler som har sex. Bildene, som ble publisert i Marine Mammal Science, har vakt oppsikt, ettersom det er klart at begge hvalene er hanner.

Bildene dokumenterer med dette det de fleste moderne biologer vet. Likekjønnet sex er svært vanlig i mange arter.

Langt ut mot slutten av det forrige århundret var det imidlertid mange biologer som unngikk å rapportere slik adferd i artikler og på konferanser. Den evolusjonære biologen Joan Roughgarden prøver å forklare denne motviljen i boken Evolution’s Rainbow.

Hun mener homofobi spilte en viktig en rolle, inklusiv religiøse og kulturelle fordommer. Mange forskere syntes temaet var flaut og ubehagelig, mens andre igjen nektet å tro sine egne øyne. Uansett mente nok mange at temaet var vitenskapelig uinteressant og at det å presentere slike funn, ikke ville fremme deres karrierer. Utfordringer med å forklare adferden innenfor rammene av en klassisk darwinistisk modell, bidro også til denne sosiale fortrengningen.

Roughgarden mener denne fortrengningen har hatt store etiske konsekvenser:

«Scientists are professionally responsible for refuting claims that homosexuality is unnatural. The dereliction of this responsibility has caused homosexual people to suffer persecution as a result of a false premise of “unnaturalness,” and to suffer low self-worth and personal dignity. Suppressing the full story of gender and sexuality denies diverse people their right to feel at one with nature and relegates conservation to a niche movement – the politics of a privileged identity.»

Vitenskapen ble med andre ord, direkte eller indirekte, et våpen brukt i kampen mot seksuelt mangfold og et verktøy til å opprettholde nedarvede samfunnsstrukturer. Dette viser hvor viktig det er at forskersamfunnet kontinuerlig utfordrer egne og andres fordommer.

Per Koch