Ved universiteter og høgskoler er forskere med innvandrerbakgrunn oftere ansatt i en midlertidig stilling enn forskere uten innvandrerbakgrunn. Midlertidigheten er aller høyest blant forskere fra utenfor Europa og blant kvinner med innvandrerbakgrunn.
Anne Espeland Berg, rådgiver, SSB og Kaja Wendt, seniorrådgiver/gruppeleder, SSB
Data fra SSBs statistikk om forskerpersonale og mangfold i forskning viser at andelen
midlertidig ansatte forskere ved universiteter og høgskoler er betraktelig høyere blant innvandrere
og etterkommere av innvandrere enn blant forskere uten innvandrerbakgrunn.
Blant forskere med innvandrerbakgrunn er 18 prosent ansatt i en midlertidig stilling, mens andelen er 14 prosent blant forskerne uten innvandrerbakgrunn (se tabell 1). Her er midlertidige rekrutteringsstillinger (vitenskapelige assistenter, stipendiater og postdoktorer) holdt utenfor. Det er også viktig å være klar over at nærmere 10 prosent av de fast ansatte er eksternt finansiert og ofte avhengig av fortsatt finansiering for å beholde stillingen sin.
Høyest midlertidighet blant kvinner med innvandrerbakgrunn
Blant forskere med innvandrerbakgrunn er andelen midlertidig ansatte høyest blant kvinner – i denne gruppen er hele 1 av 5 ansatt på en midlertidig kontrakt (se tabell 2). Andelen mannlige forskere med innvandrerbakgrunn som er midlertidig ansatt, er over 17 prosent, og dette er en høyere andel enn for både kvinner og menn uten innvandrerbakgrunn. Blant forskerne uten innvandrerbakgrunn er midlertidigheten også høyest blant kvinner – 15 prosent av de kvinnelige forskerne i denne gruppen er midlertidig ansatt, mens vi finner den laveste andelen midlertidighet blant menn uten innvandrerbakgrunn med 12 prosent.
Lavere midlertidighet blant europeiske forskere
Blant forskerne med innvandrerbakgrunn ser vi at det er relativt store forskjeller i andelen midlertidighet etter hvilken region de har bakgrunn fra. Tidligere studier har vist at innvandrere fra Europa og vestlige land har høyere sannsynlighet for å få relevante stillinger i norsk akademia enn innvandrere fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika.1
Selv om regioninndelingen er noe ulik, ser vi noe av det samme mønsteret når det gjelder ansettelse. Forskere med bakgrunn fra Europa (utenom Norge) er i mindre grad midlertidig ansatt enn forskere med
bakgrunn fra Asia, Afrika og Amerika og Oseania.
17 prosent av forskerne med europeisk bakgrunn er midlertidig ansatt, mens dette gjelder 21 prosent av forskerne med bakgrunn fra Afrika og Amerika og Oseania, og 23 prosent av forskerne med bakgrunn fra
Asia, se figur 1.
Høyest midlertidighet innen humaniora, matematikk og naturvitenskap og medisin og helsefag
Det er relativt store forskjeller mellom de ulike fagområdene når det gjelder andelen midlertidig ansatte (se figur 2).
Den høyeste andelen for forskerpersonalet samlet finner vi innen humaniora og kunstfag med 20 prosent, etterfulgt av matematikk og naturvitenskap (inkludert landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin) med 17 prosent og medisin og helsefag med 16 prosent. Teknologi og samfunnsvitenskap har en noe lavere andel med henholdsvis 13 og 12 prosent.
Mens andelen midlertidig ansatte innen humaniora og kunstfag er høy for begge grupper, er det store forskjeller mellom forskere med og uten innvandrerbakgrunn i matematikk og naturvitenskap og medisin og helsefag.
I matematikk og naturvitenskap er andelen midlertidig ansatte med innvandrerbakgrunn
22 prosent, mens andelen uten innvandrerbakgrunn er 13 prosent. Andelen midlertidig ansatte er altså hele 9 prosentpoeng høyere blant forskerne med innvandrerbakgrunn. Det samme gjelder for medisin og helsefag hvor forskjellen er 8 prosentpoeng. 23 prosent av forskerne med innvandrerbakgrunn er midlertidig ansatte, mens andelen blant forskerne uten innvandrerbakgrunn er 15 prosent.
Store forskjeller mellom stillingsgrupper
Tabell 3 viser fordelingen mellom fast og midlertidig ansatte i utvalgte stillingsgrupper etter innvandringsstatus. Midlertidigheten er høyere blant ansatte med innvandrerbakgrunn i alle stillingsgruppene i tabellen.
Blant professorer og dosenter er midlertidigheten generelt lav med 3 prosent samlet sett. Det er samtidig en klart høyere andel av professorer og dosenter med innvandrerbakgrunn som er midlertidig ansatt (5 prosent), enn blant dem uten innvandrerbakgrunn (2 prosent).
Blant førsteamanuensene er midlertidigheten høyere samlet sett (7 prosent), men forskjellene
er mindre mellom de to gruppene (1 prosentpoeng). Blant de resterende stillingsgruppene (førstelektor, universitets- og høyskolelektor og øvrig fast vitenskapelig personale og forsker) er midlertidigheten høyere samlet sett (henholdsvis 19 og 37 prosent), og det er tydelig at en klart høyere andel av de ansatte med innvandrerbakgrunn er midlertidig ansatt enn de ansatte uten innvandrerbakgrunn. Midlertidigheten er 13 og 14 prosentpoeng høyere blant de ansatte med innvandrerbakgrunn i disse stillingsgruppene.
1 Maximova-Metzoni, T.; Egeland, C. et al. (2016) «Å være utlending er ingen fordel» — Karriereløp og barrierer for innvandrere i norsk akademia, AFI-rapport 2016:03.
Foto: Alvarez/Getty
