Det er økende forventninger til at investeringer i høyere utdanning, forskning og innovasjon skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer og oppfylle FNs bærekraftsmål.
Samtidig viser forskningspolitiske analyser OECD presenterer i Science, Technology and Innovation Outlook 2021, [1] at selv om forsknings- og innovasjonssystemet har bidratt til å takle den akutte covid-19-krisen, er det store mangler når det gjelder langsiktige, systemiske omstillinger.
Av Elisabeth Gulbrandsen, Spesialrådgiver, Forskningsrådet
Et av de største problemene er at vi alle – borgere, forskere, entreprenører og policyutviklere – har en tendens til å behandle framtiden som en forlengelse av nåtiden. I denne artikkelen skal jeg se på hvordan framtidskyndighet blir en vital ingrediens i bærekraftige omstillingsprosesser.
Forskningspolitiske grunnsetninger i endring
Forskningens oppgave er ikke lenger begrenset til å være leverandør av kunnskapsgrunnlag for bruk i utforming av politikk i andre samfunnssektorer eller for prosessog produktutvikling i næringsliv og offentlig sektor. Forskningen kan også virke direkte, som de facto politikkutvikling.
Analyser av forskningen og forskningsinstitusjonenes samfunnsmakt og samfunnsansvar preger framveksten av det som er blitt kalt en tredje generasjons transformative forsknings- og innovasjonspolitikk. Forskere og forskningsinstitusjoner kommer med dette tett på en rolle som samfunnsaktører i samspill med andre aktører og stilles overfor nye krav når det gjelder kunnskap, ferdigheter, ledelse og organisering.
Forskningsrådet som samfunnsaktør
Norges forskningsråd ble utfordret med hensyn til sin og sektorens rolle som samfunnsaktør allerede i den første evalueringen av organisasjonen, 2000–2001. I evalueringsrapporten[2] skisseres mulige roller for forskningsråd i kapittelet «Are Research Councils Necessary?». Forskningsrådet evalueres når det gjelder samfunnsaktørrollen samtidig som det argumenteres for at den representerer et paradigmeskifte med hensyn til grunnleggende forståelser av forholdet mellom forskning og samfunn.
I evalueringen knyttes dette skiftet til et sammenbrudd i lineære forståelsesformer. Forsknings- og innovasjonspolitikken må forholde seg til langt mer flytende grenser mellom ulike sektorer og ulike typerforskning. Integrerte modeller for forholdet mellom forskning og samfunn ble lagt til grunn for evalueringsarbeidet med henvisning til «Modus 2»-forskning som ble karakterisert som «transdisiplinær» (side 12).[3]
Et annet begrep som brukes om dette, er samproduksjon[4]. Dette betyr at en i større grad må ta innover seg at basalforskning, translasjonsforskning, anvendt forskning og direkte implementering av forskningsresultater er innvevd i hverandre og står i en mer kompleks relasjon til samfunnet og produksjonslivet for øvrig enn hva tidligere forestillinger innebar. St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning[5] beskriver et tilsvarende skifte:
«Et fellestrekk ved nyere forsknings- og innovasjonsteori er at forskning og innovasjon foregår i et komplekst samspill mellom aktørene i FoU- og innovasjonssystemet. Den lineære utviklingen fra grunnforskning via anvendt forskning til utvikling av produkter og tjenester i næringslivet er tilbakevist som allmenngyldig modell» (side 66a).
Kompetanse, kapasitet, kvalitet
Store samfunnsutfordringer går på tvers av fagdisipliner og samfunnssektorer, og i den forskningspolitiske litteraturen konkretiseres nye kompetanse- og kapasitetsbehov gjennom drøftinger av forutsetninger for transdisiplinær forskning. OECD publiserte i 2020 rapporten Addressing societal challenges using transdisciplinary research,[6] basert på 28 case-studier. Rapporten refererer også en voksende forskningslitteratur når det gjelder transdisiplinaritet.
Ulike tilnærminger til samfunnsoppdrag eller missions ble analysert i The design and implementation of mission-oriented innovation policies: A new systemic policy approach to address societal challenges.[7] Knapt noen av tilnærmingene vurderes som transformative.
Det er i forlengelsen av slike studier at OECDs Science, Technology and Innovation Outlook 2021 setter spørsmålet om forskningskvalitet på dagsorden, begrunnet med omstillings- eller transformasjonssvikt i forsknings- og innovasjonssystemet selv: «Science is indeed a meritocracy but there is an urgent need to redefine those merits and what constitutes excellence in all its different guises» (s. 90). Publisering fanger ikke opp alle former for kvalitet og kompetanse.
I tråd med denne diagnosen må også forskerutdanningen endres: «… major changes need to be effected to the way scientists are trained, recruited, supported, evaluated and rewarded» (samme side).
Samfunnsoppdrag i samspill
For å gi retning og substans til en rolle som samfunnsaktør, oppfordret Technopolisevalueringen Forskningsrådet til å øke sin diagnostiske og prospektive kompetanse og kapasitet. Det blir viktig å se grensene for egen kunnskap og egne ferdigheter for å begrunne hvorfor man trenger «de andre» når mulighetene eller prospektene ligger i å modulere prosesser på tvers av fagdisipliner og samfunnssektorer.
Forskningsrådet etablerte også raskt en læringsarena for samspill mellom samfunnsaktører. Satsingen strakk seg fra 2003 til 2005 med en målsetting om å engasjere aktørene i større åpenhet gjennom bredere, mer langsiktige og kreative dialoger, for å styrke kvaliteten på strategiske valg og faglige prioriteringer. [8]
I Egenvurdering av satsingen på foresight og dialogbaserte arbeidsformer i Norges forskningsråd 2003 til 2005[9] pekes det på en sentral forutsetning for å skape bredt engasjement på tvers; aktørene må ha god kontakt med egne lærings- og utviklingsbehov:
«… det er et betydelig underskudd på kjennskap til hvordan man kan skape og opprettholde ulike typer av utviklingsarenaer som fungerer effektivt» (s. 40).
Diagnostisk og prospektiv kompetanse og kapasitet
Også evalueringen av Forskningsrådet fra 2011[10] understreket nødvendigheten av å opparbeide diagnostisk og prospektiv kompetanse og kapasitet. Samme år samlet Forskningsrådets såkalte kunnskapsgrunnlagsprogrammer seg om et initiativ for å arrangere årlige konferanser med fokus på framtidsferdigheter.
En viktig tråd i konferansene har handlet om hvordan de store samfunnsutfordringene utfordrer forskningssektoren. Inspirert av en rapport til European Research and Innovation Area Board i 2014: The Challenge of addressing Grand Challenges, [11] ble det til konferansen i 2015 utarbeidet en rapport med henblikk på norske forhold: How the Norwegian research system could cope with grand societal and economic challenges. [12]
Siden 2012 har Forskningsrådets BIOTEK2021-program vært en kraft for framtidskyndighet. Programstyret lanserte samme år en programplan[13] tuftet på Modus 2-forståelse og initierte i 2013 et internasjonalt samarbeid med blant andre Engineering and Physical Sciences Research Council (UK) om samfunnsansvarlig forskning og innovasjon. En rekke møteplasser med ulike interessenter la det diagnostiske grunnlaget for en ny satsing; Digitalt Liv Norge (DLN). [14]
Et initiativ i Forskningsrådet for intern læring, SAMANSVAR,[15] deltok i et parallelt løp for utvikling av Forskningsrådets rammeverk for samfunnsansvarlig innovasjon.[16] Rammeverket har siden 2015 fulgt både DLN-satsingen og et nytt læringsnettverk fra 2019; Senter for samfunnsansvarlig forskning og innovasjon i Norge (AFINO). [17]
Framtidskyndige samfunnsaktører
De store samfunnsutfordringene og FNs bærekraftsmål gir fortsatt motivasjon til Forskningsrådets engasjement på framsynsfeltet. I sentrum står behovet for læring og utvikling – institusjonelt så vel som individuelt – knyttet til gjennomføring av forsknings- og innovasjonsprosesser på tvers og i samspill. Satsingene viser til diagnostiske grunnbetingelser i form av ureduserbar usikkerhet, sårbarhet og emergens.
Forskningsrådets rammeverk formulerer forventninger både til rådet selv som en ansvarlig samfunnsaktør og til forskningsmiljøer det samhandler med. Det pekes på fire prosessdimensjoner som skal utvikles. Den første dimensjonen handler om framtidsferdigheter:
«Forskningsrådet er gjentatte ganger utfordret på «diagnostisk og prospektiv» kompetanse og kapasitet. Det har vist seg krevende å utforme substansielle diagnoser og tilsvarende gode prospekter eller fremkast. Teknologiene har potensielt sett terrengendrende effekter som realiseres i komplekse og dynamiske samspill med andre samfunnskrefter. Det er mangel på kunnskap om og forståelse for hvordan slike potensialer kan realiseres i forhold til ønsket samfunnsutvikling.» (s. 3).
Framtiden er alltid nærværende for samfunnsaktører: «The human condition can almost be summed up in the observation that, whereas all experiences are of the past, all decisions are about the future».[18]
Men framtiden eksisterer ikke, dermed er det kvaliteten på forestillingene om framtiden som spilles inn i en prosess, som blir avgjørende. I arbeidet med framtidskyndighet har valget falt på en metodikk utviklet av UNESCO, futures literacy. [19] Dette er en måte å arbeide på der implisitte formodninger og forestillinger om framtiden gjøres merkbare, slik at de kan drøftes, utvikles og eventuelt også avvikles. Målet er ikke å forutsi framtiden, men åpne opp for improvisasjon og kreativ utforsking av alternativer. AFINO står i spissen for å utvikle metodikken på norsk grunn, ledet av et team fra NIFU.
Det er økende interesse internasjonalt for Forskningsrådets læringsplattformer, DLN og AFINO, som piloter for tredje generasjons forsknings- og innovasjonspolitikk. I 2021 ble AFINOs arbeid med framtidskyndighet valgt som fokus for Nordic TIP Hub, en regionalisert læringsarena under TIP-konsortiet. [21] I 2022 er begge pilotene aktuelle bidragsytere i Nordic TIP Hubs nye læringsarena for «transformative samfunnsoppdrag». [20]
Fra forskning for omstilling til forskning i omstilling
Samfunnsoppdrag eller missions framstilles stadig oftere som et svar på bærekraftsutfordringer i europeisk sammenheng, men uten at utfordringer for forskerne og deres institusjoner berøres eller anerkjennes som relevante for politikkutviklingen. [22] I dette bildet antas det at forskning og innovasjon bidrar til eksellent transformasjon.
I en innflytelsesrik rapport til EU fra 2018[23] beskriver Mariana Mazzucato et eksisterende kunnskapsreservoar med kvalitetsforskning som missions «… have to tap into …» (s. 7). EUs Green Deal viderefører perspektivet.
Dette står i kontrast til OECDs STI Outlook 2021 som begrunner at forskningen og institusjonene i sektoren står ved et veiskille i lys av kvalitetsutfordringene knyttet til langsiktige, systemiske omstillinger.
Kvalitetstematikken er krevende å løfte for institusjonene i sektoren som begrunner sin eksistens ved at de fremmer «den beste» forskningen. Som nevnt kobler OECD kvalitetsutfordringen direkte til forskerutdanningen.
Forskerutdanning står sentralt i et engasjement for forskning i omstilling, også i norsk sammenheng. Både DLN og AFINO har egne forskerskoler. [24] Forskerskolen tilknyttet DLN eksperimenterer og utvikler for eksempel kurs-opplegg for å fostre samfunnsborgeren i forskeren. [25]
I en artikkel fra 2020[26] beskriver forfatterne et kurs der 7 ulike læringssituasjoner ble etablert for å legge til rette for at forskerstudentene skulle oppleve diskrepans mellom egen praksis og andres praksis, mellom ulike perspektiver, identiteter og organisatoriske opplegg, fordi: «Such moments may trigger learning processes that encompass the revision of mental maps, that is, doubleloop learning» (s. 6 nettpublikasjon). Dette er eksempler på øvelser som kan fremme framtidskyndighet på alle nivåer.
Det advares nå mot å anta, som i EUs store forskningsprogram Horisont 2020, at samfunnsansvarlig forskning sikres ved å invitere interessenter og samfunnsborgere til å engasjere seg, uten at forskerne de samspiller med kan åpne kunnskapsprosessene sine og vise hvordan de bidrar til å skape og opprettholde bestemte samfunnsformasjoner.[27]
Det finnes et mangfold av relasjoner mellom forskning og samfunn i dag. Verken «forskningen» eller «samfunnet» er entydige størrelser. Forskningspolitikken må derfor ta høyde for mangfold og forskjeller mellom vitenskapelige fagfelt og tradisjoner, så vel som et mangfold av samfunnsmessige kontekster og forskningspolitiske perspektiver eller generasjoner.
De tre forskningspolitiske generasjonene som begrunner og gir retning for det offentliges investeringer i forskning, lever side om side. Men dette gjør det også sentralt å kunne skille mellom dem. Diagnostisk og prospektiv kompetanse og kapasitet har vært fremholdt som en sentral forutsetning for å kunne vurdere om forskning og høyere utdanning er fit for purpose (formålstjenlig) i evalueringene av Norges forskningsråd. Som jeg har forsøkt å vise i denne artikkelen, er diagnostisk og prospektiv kompetanse også en forutsetning for å drive utviklingsarbeid og læring i sektoren.
Illustrasjon topp: Наталья Кириллова
[1] https://www.oecd.org/sti/science-technology-innovation-outlook/
[2] https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/forskning/rapporter/2001-rcn-eval/2001-evaluation-of-the-research-council-of-norway.pdf?id=2248198
[3] Modus 2: Forskning som er kontekstorientert, problemfokusert og tverrfaglig.
[4] Begrepet som brukes i engelskspråklig forsknings- og innovasjonspolitisk litteratur er co-production eller co-evolution se f.eks Gibbons et al (1994) The New Production of Knowledge. I norsk sammenheng er det spor av denne forståelsen i kapittel 4 i NOU 1991:24 Organisering for helhet og mangfold i norsk forskning.
[5] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-30-2008-2009-/id556563/
[6] https://www.oecd-ilibrary.org/science-and-technology/addressing-societal-challenges-using-transdisciplinary-research_0ca0ca45-en
[7] https://www.oecd-ilibrary.org/science-and-technology/oecd-science-technology-and-industry-policy-papers_23074957
[8] Forskningsrådet fulgte (nærmest «ordrett») en anbefaling i A Singular Council, side 119.
[9] https://www.nb.no/nbsok/nb/1a787d25112d2234174cf9d3d3bd49e2?lang=no#0
[10] https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/forskning/rapporter/evaluation-of-the-research-council-of-norway.pdf
[11]https://www.researchgate.net/publication/264861167_The_challenge_of_addressing_Grand_Challenges_A_think_piece_on_how_innovation_can_be_driven_towards_the_Grand_Challenges_as_defined_under_the_prospective_European_Union_Framework_Programme_Horizon_2020
[13] https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/1253984383600.pdf
[14]https://www.forskningsradet.no/contentassets/1975cf4657c24ffea33d274adfff0319/digitalt_life_convergence_for_innvation.pdf& https://www.digitallifenorway.org/
[15] https://www.fpol.no/ansvarlig-forskning-og-innovasjon-i-norges-forskningsrad/
[16] https://www.forskningsradet.no/contentassets/1975cf4657c24ffea33d274adfff0319/rri-rammeverk.pdf
[17] https://www.ntnu.edu/afino
[18] Kenneth Boulding, forord i Polak, F. (1973), The Image of the Future. Amsterdam: Elsevier.
[19] Open access https://www.taylorfrancis.com/books/oa-edit/10.4324/9781351048002/transforming-future-riel-miller
[20] Se gjerne AFINOs blog for referater og rapporter fra «Futures Literacy Labs»: https://www.ntnu.no/blogger/afino/
[21] https://www.tipconsortium.net/news/tipc-members-imagine-innovation-alternatives-in-futures-literacy-lab/, presentasjon av Nordic TIP Hub; https://www.fpol.no/nytt-nordisk-laeringsnettverk-for-tredjegenerasjons-forsknings-og-innovasjonspolitikk/
[22] Se også https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/nfd/pressemeldinger/2021/gronn-plattform-styrkes-med-100-millioner-kroner/id2848619/
[23] https://ec.europa.eu/info/sites/default/files/mazzucato_report_2018.pdf
[24] https://www.digitallifenorway.org/research-school/about/ & https://www.ntnu.edu/afino/the-afino-research-school
[25] Citizen scientist skiller seg fra det mer utbredte citizen science: https://www.demos.co.uk/files/Citizen_Scientists_-_web.pdf
[26] https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2648133/Hesjedal2020_Article_TransformingScientistsUnderstand.pdf?sequence=2&isAllowed=y
[27] Se også Knut H. Sørensen og Sharon Traweeks drøfting av hvordan nyliberale styringsregimer i forskning og høyrere utdanning former forskersubjektivitet i Norge og California: https://www.routledge.com/Questing-Excellence-in-Academia-A-Tale-of-Two-Universities/Sorensen-Traweek/p/book/9780367259334 Open access