SSB rapporterer at det er brukt nesten 89 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2022, en vekst på 7,2 milliarder kroner. Men regjeringen er langt fra å nå treprosentmålet.
Selv om FoU som andel av BNP går ned, gir dette oss en realvekst på 2,3 prosent. Dette burde i prinsippet være gode nyheter for en regjering som vil at Norge skal bruke tre prosent av BNP på forskning og utvikling. Som vi skal se, er ikke historien fullt så enkel.
Næringslivets kostnader til FoU gikk opp med 11 prosent fra 2021 til 2022
SSB har også lagt frem nye foreløpige tall om næringslivets investeringer i forskning og utvikling spesielt. De viser at disse investeringene gikk opp med 11 prosent fra 2021 til 2022. Foretak med over 10 ansatte brukte 42,7 milliarder kroner på FoU i 2022. Næringslivets investeringer økte faktisk mer enn FoU-kostnadene i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.
Industrien står for 31 prosent av næringslivets FoU-investeringer, tjenesteytende næringer for 58 prosent og andre næringer 11 prosent.
Vi kan også merke oss at antallet FoU-årsverk i næringslivet gikk opp med 5,9 prosent fra 2021 til 2022. Næringslivet sto faktisk for nesten hele økningen i landets FoU-årsverk.
Brøkproblematikken
De nye tallene fra SSB viser hvor vanskelig det er å bruke BNP-andeler som mål for forskningspolitikken. For selv om investeringene i FoU går opp, faller FoU-andelen av BNP.
Kaja Wendt skriver over på SSB.no:
Mellom 2016 og 2020 var FoU-andelen av BNP over 2 prosent, men har siden gått ned. I 2022 er FoU-utgiftene beregnet å utgjøre 1,59 prosent av BNP, og vi må helt tilbake til 2008 for å finne et lavere nivå (1,55 prosent). Nedgangen i FoU-utgiftenes andel av BNP henger sammen med at BNP har økt kraftig. Stor vekst i BNP gjør det vanskelig å nærme seg treprosentmålet, selv med realvekst i FoU-utgiftene.
I forbindelse med den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og systemgjennomgangen har regjeringen bundet seg fast til toprosent-masten med et mål om at næringslivets FoU-innsats skal opp på to prosent av BNP. Men dette blir passe meningsløst når man tross en betydelig økning i næringslivets investeringer faktisk ser en nedgang opp mot toprosentmålet.
Foto: Hennigstad