«Etter en periode med stabil fremgang i årene etter at bærekraftsmålene ble vedtatt i 2015, har verden de siste årene opplevd en tilbakegang i bærekraftsarbeidet. Det til tross for at vi i dag har tilgang til mer kapital, teknologi og kunnskap enn noen gang tidligere, som kan brukes til å fremme en bærekraftig utvikling,» står det i Meld. St. 35 (2024-2025), Norges arbeid med bærekraftsmålene.
Hovedartikkel: Når bærekraft går i stå – hvordan skaper vi ny framdrift?
Lisbet Jære for Forskningspolitikk
Tittelen Utfordringer og muligheter fra kapittel 2 er talende, fordi nesten hele kapitlet vies utfordringene. Fra klimaendringer til eldrebølge, Ukraina-krigen, og alle ettervirkningene etter pandemien. Kun ett land slår Norge i Europa på personlig konsum per innbygger, kan vi lese. Det er bare å se for seg hvor mye lengre kapitlet om utfordringer ville blitt hvis det hadde blitt skrevet etter at Trump kom til makta januar 2025 (journ. anm.).
«Den nyeste globale statusrapporten fra FN understreker alvoret i situasjonen, og viser at verden er ute av kurs for å nå bærekraftsmålene innen 2030». Bare 17 prosent av delmålene er i rute. 48 prosent viser en marginal eller en moderat fremgang, mens 36 prosent av delmålene enten har stagnert eller utviklet seg i feil retning, kan vi lese.
Global fremgang mot bærekraftsmålene, fra Meld. St. 35 (2024-2025) og The Sustainable Development Goals Report 2024, FN.Det som trekkes fram som gode nyheter på den globale agendaen er historisk lav barnedødelighet, og at andelen av verdens befolkning med tilgang til trygt drikkevann, sanitæranlegg og grunnleggende hygienetjenester har økt siden 2015. I de fleste deler av verden har jenter fått lik tilgang til utdanning som gutter.
Topp foto: RelaxFoto.de
Artikkel-serie:
Hovedartikkel: Når bærekraft går i stå – hvordan skaper vi ny framdrift?
Bærekraftkomiteen: Kva er eigentleg den beste beredskapen?
Sidetekst: Bærekraftkomiteens medlemmer om samarbeidet
Sidetekst: Hva skjer med bærekraftsmålene? Refleksjon og fakta