Målet med Bærekraftkomiteen for høyere utdanning er å sette universitetenes rolle i den globale debatten om samfunnsutfordringene på agendaen. Her deler noen av bærekraftkomiteens medlemmer synspunkter rundt samarbeidet.
Hovedartikkel: Når bærekraft går i stå – hvordan skaper vi ny framdrift?
Lisbet Jære for Forskningspolitikk
UiO: Mette Halskov Hansen, professor og viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet fra august 2021-2025.
Mette Halskov Hansen svarer i stedet for nytt medlem, Bjørn Jamtveit.
– Hva kommer ut av samarbeidet i bærekraftskomiteen?
I de fire årene jeg var med i komiteen (som leder av den i 3 år), frem til august 2025, hadde vi stor nytte av å utveksle både erfaringer og ideer på tvers av universitetene om hvordan vi kunne forbedre undervisning,,
– Vi samarbeidet om SDG-konferansen, var i dialog med representanter for departementene om bærekraftsarbeidet, var med i toppleder-forum om bærekraft for ledere i Norge, bidro til UNESCO,
– Hva burde dere vært flinkere til?
– Noen mente nok vi burde hatt flere konkrete felles tiltak, for eksempel innen undervisning. Selv synes jeg det vi gjorde var tilstrekkelig for en komite av denne arten. Hvis vi skulle vært flinkere til noe, var det kanskje å avgrense og avklare tydeligere hva en slik komite bør være og hvorfor.
Oslo
– Hva kommer ut av samarbeidet i bærekraftskomiteen?
– En sterkere dialog mellom aktører som ellers ofte arbeider parallelt. Komiteen bidrar til å koble forskning, utdanning, forvaltning, næringsliv og sivilsamfunn tettere sammen rundt konkrete bærekraftsutfordringer. Det handler ikke bare om å diskutere bærekraftsmål, men om å identifisere samarbeidsprosjekter og løfte frem initiativer som kan gi reell samfunnseffekt.
Komiteen fungerer også som en strategisk arena der vi kan utfordre hverandre på prioriteringer og tempo. Den gir legitimitet til å tenke mer helhetlig.
– Hva burde dere vært flinkere til?
– Vi kan bli bedre på å kommunisere utad for å synliggjøre «real world impact». Det gjøres mye godt arbeid, men vi må i enda større grad omsette diskusjoner til tydelige tiltak, milepæler og kommunikasjon om hva som faktisk er oppnådd.
Videre tror jeg vi kan bli flinkere til å involvere studenter og yngre stemmer mer systematisk, og til å koble arbeidet enda tettere på praksisfeltet.
UiB: Sigrunn Eliassen, professor og prorektor utdanning
– Hva kommer ut av samarbeidet i bærekraftkomiteen?
– Jeg tenker det er en fin arena å møte kolleger og dele erfaringer om hvordan vi jobber på hver institusjon. Her lærer vi både om strategisk arbeid, forskning, studenttiltak m.m. Komiteen fungerer også som en felles arena for uttalelser, kompetanse og deltagelse i ulike sammenhenger.
– Hva burde dere vært flinkere til
– Det er mulig vi kunne vært flinkere til å løfte fram saker, og sette dagsorden for noen bestemte tematikker (eksempelvis hvert år) så vi kunne samlet oss mer i forhold til arbeid og kommunikasjon.
NMBU: Solve Sæbø, rektor og leder for bærekraftskomiteen.
– Hva kommer ut av samarbeidet i bærekraftskomiteen?
– Jeg tenker det viktigste er at samarbeidet setter fart i UH-sektorens arbeid for å nå bærekraftsmålene. Deling av beste praksis på tvers mellom institusjonene er en effektiv måte å iverksette gode tiltak innen utdanning, forskning og forvaltning for en mer bærekraftig framtid.
De globale utfordringene er store, og krever samarbeid, ikke konkurranse, dersom vi skal komme i mål. Forskning og utdanning mener vi er en nøkkel for å løse utfordringene vi står midt oppe i.
– Hva burde dere vært flinkere til?
– Vår sektor er av natur noe treg i å transformere seg. Vi er tradisjonsbundet til å drive forskning og utdanning innenfor fagdisipliner, og måten vi organiserer oss på er i stor grad silobasert. Utfordringene vi står overfor krever tverrfaglighet og transformasjon med tanke på hvordan vi jobber med å finne løsninger. Her må vi bli flinkere, både i UH-sektoren, i forvaltning og næringsliv, blant politikere og i samfunnet ellers. Dersom vi kunne knekke koden for å få til effektivt tverrfaglig samarbeid ville vi fått raskere og mer effektiv progresjon på svært mange områder. Jeg håper komiteen kan bidra til å nærme oss dette i UH-sektoren i Norge.
NTNU: Monica Rolfsen, prorektor for samfunnsansvar og formidling
– Hva kommer ut av samarbeidet i bærekraftkomiteen?
– Vi setter saker på dagsorden, og driver med erfaringsutveksling. Det er nyttig å få gode ideer fra hverandre.
– Hva burde dere vært flinkere til?
– Sikkert veldig mye. Jobbe strategisk, slik at vi ikke blir altfor praktiske. Arbeidet må være forankret i overordnet strategi.
Topp foto: Den nyeste globale statusrapporten fra FN viser at vi ihar problemer med å nå bærekraftsmålene innen 2030. Foto: metamorworks
Artikkel-serie:
Hovedartikkel: Når bærekraft går i stå – hvordan skaper vi ny framdrift?
Bærekraftkomiteen: Kva er eigentleg den beste beredskapen?
Sidetekst: Bærekraftkomiteens medlemmer om samarbeidet
Sidetekst: Hva skjer med bærekraftsmålene? Refleksjon og fakta