I Norge er 2026 definert som Totalforsvarsåret. Dette er året vi skal knytte enda tettere bånd mellom det sivile samfunnet og forsvaret, for å kunne stå bedre i alvorlige kriser og krig. Regjeringen vil øke søkelyset på egen beredskap og samhold i Norden for å ivareta norske interesser. Hvordan berører egentlig totalforsvarsberedskapen nasjonal egenevne og kunnskapsberedskap? Er kravene til forskningsmiljøene i samsvar med tiltakene og verktøyene regjeringen har til å ivareta kunnskapsberedskapen?
CARINA HUNDHAMMER, direktør for samfunns- og næringslivskontakt, Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet, UiO
Nasjonal trusselvurdering og forskning
I år som i fjor sier den nasjonale trusselvurderingen (NTV), lagt frem 6. februar, at verden er et farligere sted.
«Vi står nå i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. God kunnskap om truslene vi står overfor er vesentlig når vi skal utarbeide politikk og tiltak som øker vår sikkerhet. Totalforsvarsåret 2026 handler om å stå sammen i en, mildt sagt, mer urolig tid,» sa forsvarsministeren i sitt innlegg om dagens situasjon.
I NTV 2026 blir forskning omtalt med enda tydeligere ordelag enn i 2025; forskningen er en vei inn til kunnskap og nettverk som trusselaktørene sies å benytte seg av. Det blir ofte vist til sårbarheter i tilknytning til kunnskap om kritiske teknologier og tilgang til informasjon om kritisk infrastruktur.
Forskningen henger med andre ord sammen med samfunnets avhengighet av eksterne aktører, ekstern infrastruktur og data, forhold som er av like stor betydning for sikkerheten som selve forskningen. Så hvordan jobber vi med å ivareta kunnskapsberedskapen gjennom utvikling av relevante sensitive teknologier, samtidig som vi tar høyde for forskningens avhengighet av eksterne aktører og data på de ulike fagområdene?
Kritiske teknologier og flerbruksområder
I oktober 2023 la EU frem hva de har definert som sine 10 kritiske teknologier, og fire av dem anses som teknologi med høy risiko. Disse ti teknologiene er: Halvledere (semiconductors), Kunstig intelligens, Kvanteberegning (quantum computing), Bioteknologi, Avanserte tilkoblingsmuligheter, navigasjon og digital teknologi, Avanserte sensorteknologier, Rom- og fremdriftsteknologier, Energiteknologier, Robotikk og autonome systemer og til slutt Avanserte materialer, produksjons- og resirkuleringsteknologier.
I 2025 satte regjeringen i gang et arbeid om å lage et kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitiv teknologi i Norge (KVAST). Dette arbeidet har Forskningsrådet, NSM og Forsvarets Forskningsinstitutt arbeidet med i dialog med aktørene i hele 2025. Den 16. januar i år kunne arbeidsgruppen legge frem kunnskapsgrunnlaget. Områdene er veldig like EUs utvalgte områder, bortsett fra ett som Norge har lagt til, som omhandler undervannsteknologi. Norge har derfor definert elleve kritiske teknologiområder med 49 underkategorier.
Arbeidet med å definere sensitive teknologiområder har ikke bare vært enkelt for forskningsmiljøene. Det er fortsatt utallige spørsmål som står ubesvart, og bruk av skjønn har ikke gjort prosessen enklere.
Det er mange forskningsmiljøer som både forsker og utdanner innen disse kritiske fagområdene, men det er ikke så enkelt å definere graden av sensitivitet eller flerbrukspotensialet. Det er behov for en bedre gradering av teknologiområdene når det gjelder sikkerhet og sårbarhet.
Vi har snakket om eksportkontroll siden før 2020, med vareliste 1,2, og 3, en eksportkontrollforskrift og lavt TRL-nivå1 for å unngå misbruk av dual use eller uheldig overlapp mellom sivil og militær bruk. Dual use – eller flerbruksområder som det kalles på norsk – viser til teknologier som kan ha stor nytte både sivilt og militært. I noen tilfeller må dette unngås, ettersom fiendtlige aktører kan få tilgang på teknologien via det sivile markedet.
Det er mye som kan tenkes å ha et flerbrukspotensiale, men hvor setter man grensen for modenheten? Her kom den nye eksportkontroll-forskriften i august 2025 godt til nytte. Men lovverkene som skal benyttes i verdivurderinger for kritiske teknologier som har nasjonal eller samfunnssikkerhetsmessig betydning er vanskeligere å håndtere. Det er et mangfold av ulike lovverk som slår inn, og her kan ikke Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) bistå. Spørsmålene er mange og kompliserte, og det er usikkert om departementene vet hvordan de skal håndtere dette kompliserte landskapet.
Tydelige forventninger med svake verktøy
I UH-sektorens tildelingsbrev for både 2025 og nå i 2026 fra Kunnskapsdepartementet er forventningene til arbeidet med sikkerhet og beredskap tydelige. Gjennom Totalforsvarsåret forventer Kunnskapsdepartementet at forskningsmiljøene vurderer sine aktiviteter slik at målene for året kan oppnås.
Hva betyr egentlig dette? Selv om forventningene kan virke tydelige, er veien frem til hvordan sektoren skal løse oppgavene mer uklart. Verdier skal defineres, avhengigheter tydeliggjøres og styringssystemer skal samordnes, og alt dette skal være del av arbeidet med å ivareta nasjonal sikkerhet.
I 2024 ble forskning og utvikling av betydning for nasjonal sikkerhet definert som en grunnleggende nasjonal funksjon (GNF) av Kunnskapsdepartementet. Dette er en viktig del av arbeidet med å definere nasjonal egenevne innen kunnskapsberedskapen. Hva må ivaretas nasjonalt for at vi skal stå støtt med både kapasitet og kompetanse når det gjelder nasjonens interesser?
Men hvordan dette skal gjøres er ikke klarlagt, ut over at forskningsmiljøene må verdivurdere egne organisasjoner. Hver organisasjon utvikler hver sin løsning. Her må dialogen tettere på og verktøyene på plass for at leveransene skal bli gode.
Forskning som grunnsten i nasjonal egenevne
I mai 2025 signerte de nordiske statslederne en felles erklæring om samarbeid innen kvanteteknologi. Dette er en erklæring med mange underpunkter. Den viser at et tettere samarbeid i Norden er nødvendig om vi sammen skal utvikle relevant kunnskap og teknologi til felles beste. Norden samarbeider så med andre pålitelige partnere i en urolig verden. Forskningen innen kritiske teknologier bidrar til samfunnsutvikling, og den må ivaretas som enhver annen del av samfunnsberedskapen. Forskningsmiljøene er klare for å bygge samarbeid på tvers av sektorer, øke kapasitet og kompetanse som Norge trenger. Så må regjeringen sørge for tydelige verktøy og tiltak som setter miljøene i stand til å svare ut ambisjonene for Totalforsvarsåret.
Kilder:
- Svensk og norsk forsvarssjef: Nordisk samhold styrker sikkerheten https://bit.ly/4rnUoiA
- Totalforsvarsåret 2026 https://bit.ly/4bARZMS
- La frem årets åpne trussel- og risikovurderinger https://bit.ly/3MZnHdw
- Nasjonal sikkerhetsstrategi https://bit.ly/4b4NGJL
- EU presenterer liste over kritiske teknologier https://bit.ly/4lk0vTO
- Joint statement by the Nordic Prime Ministers and Heads of Government on quantum technologies https://bit.ly/4livP5i
- Carina Hundhammer, Forskningspolitikk 2022-2025
Foto: Stian Olberg, DSB1
- TRL står for Technology Readiness Level (teknologisk modenhetsnivå) og er en skala som brukes i forskning og innovasjon for å beskrive hvor moden en teknologi er – fra tidlig idé til ferdig løsning i drift. ↩︎