Forskning

Ny bok ser på kampanjen for den svenske lokaliseringen av det nye ESS gigantnøytronmikroskopet

Sverige og Danmark danner vertskap for en infrastruktur som skal muliggjøre forskning på nøytronspredning og gi Øresundsregionen en økonomisk opptur. Olof Hallonstens nye bok The Campaign, How a European Big Science facility ended up on the peripheral farmlands of Southern Sweden handler om innsatsen for å få en del av anlegget, mikroskopet, plassert i Lund. Det skal stå klart til drift i 2023. Boken analyserer kampanjen der forskeres ønsker, politiske markeringer og markedsføring har vært sammenvevd.

VERA SCHWACH, forsker 1, NIFU

Et nøytronmikroskop bygges i Lund, mens København skal huse et datasenter og forskningsinstitutt. 13 andre partnerland, deriblant Norge, bidrar i dette europeiske fellesløftet under EU. Hallonsten følger ESS fra svensk side og trekker linjer langt tilbake, til før oppstarten i 2000. Boken slutter med første spadestikk høsten 2014.

På engelsk heter senteret European Spallation Source, forkortet til ESS, og oversatt til norsk blir det: Europeisk senter for spallasjon. I kjernefysikk betyr spallasjon en prosess der en atomkjerne spaltes opp i flere mindre deler og et høyt antall nøytroner frigjøres. Nøytronstråler brukes til å gjennomlyse materialer for å se nanostrukturer, videre dynamikker og måter faste materialer, væsker og biologisk materiale virker på.

Fra bakgrunn til spadestikk

Det må ligge årelang forskning bak denne boken som lykkes med å kombinere grundig empirisk arbeid med et vidsynt perspektiv og teoretisk innsikt. Sosiologen Hallonsten spenner ut et lerret der gigantmikroskopet plasseres inn i forskjellige, alle høyst relevante kontekster: svensk forskningspolitisk historie, kjernefysikkens vitenskapshistorie og europeisk forskningssamarbeid.

Kontekstdelen med sin rike (samtids) historiske sammenheng opptar de tre første av bokens elleve kapitler (s. 22–87). Kapittel fire er en meget lesverdig vitenskapshistorie om europeiske initiativ for fasiliteter for spallasjon siden 1980-tallet (s. 88–99). I kapitlene fem–ti blir vi kjent med det skandinaviske initiativet, planer, finansiering og realisering (s.100–266). Boken rundes av med en epilog og fyldig oppsummering (s. 267–298).

Hallonsten presenterer arbeidet om nøytronmikroskopet fra de mange individuelle og institusjonelle pådriverne, på vitenskapelig og politisk side. I Kampanje flettes politikeres ambisjoner og forskeres motiver sammen. Det gjaldt å styrke forskning, beskjeftige høyt utdannet arbeidskraft, tiltrekke seg de beste forskere og kunnskapsbedrifter. Boken viser troen på (natur)vitenskapens betydning som arnested for innovasjon og økonomisk utvikling og som prestisjefaktor.

Dessverre har Hallonsten falt for sentrum- periferi-sjablongen, når han i boktittelen stiller det retoriske spørsmålet om hvordan et storstilt forskningsanlegg kunne ende opp på utmarker i Sør-Sverige. Universitetsbyen Lund og Øresundregionen kan knapt kalles periferi. Den karakteristikken må han lenger ut på landet med.

En side ved kampanjen som boken svært fortjenestefullt får fram, er hvordan innsalget av et nøytronmikroskop i Lund også handlet om markedsføring for å vinne fram (s. 246–266). Reklamens betydning blir sjelden drøftet i forskningspolitiske analyser. Kan det være fordi vi helst vil tro på den rasjonelle, akademiske dialogens selvbærende kraft?

Fasiliteter for det storstilte

Den storstilte vitenskap, eller på engelsk big science, inngår i boktittelen. Som kjent og som påpekt av Hallonsten, har konseptet et uklart innhold. Likevel har storstilt vitenskap vist seg å være en grei samlebetegnelse på forskning som krever en storstilt, målrettet innsats, typisk med en kostbar infrastruktur
(s. 22–62).

ESS viser hvilken posisjon EU har inntatt i europeisk forskningssamarbeid og 2000-tallets fokus på felles forskningsinfrastruktur. ESS er styrt av ERIC, Det europeiske konsortium for forskningsinfrastruktur (European Research Infrastructure Consortium).

Til sammenligning ble CERN (Den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning) etablert av tolv nasjonale stater i 1954. CERN tilbyr teknisk anlegg og forskningsfasiliteter samlet, så kan en stille spørsmål om hva som vil skje når fasiliteter og forskningsinstitutt plasseres på to steder. Et annet spørsmål er kostnader versus faglig utbytte. Nytten av CERN har, som Hallonsten påpeker, vært debattert (s. 69–76). Fra Forsker-Norge husker vi den nå nedlagte Haldenreaktoren som i perioder beslagla store summer.

Bokens forside

Forskningspolitisk kvantesprang

Den svenske tradisjonen fram til ESS og nøytronmikroskopet var å være deltaker i samarbeid, men ikke drivkraft (s. 68). Hallonsten tar opp problemer med å låse store summer i en kostbar infrastruktur.

Forklaringen på at ESS i Lund ble mulig, ligger i en svak konkurranse, skandinavisk pådriv med bakgrunn i et forskningspolitisk skifte i Sverige.

Fra årtusenskiftet førte regjeringen en mer ærgjerrig og styrt forskningspolitikk. Hallonsten peker på økte forskningsbudsjetter med gjennomgående større vekt på strategiske, langsiktige prioriteringer og eksellens (s.76–87).

Hallonsten skriver: «ESS er en nøkkelfaktor i doktrineskiftet i svensk forskningspolitikk» (s. 87). Som uttrykk for et dreiepunkt har nøytronmikroskopet en historisk og politisk interesse ut over anlegget.

Intensjoner og installasjoner

Kampanje har sin styrke i Hallonstens evne til å løfte fram de mange vitenskapelige, forskningspolitiske hensyn, politiske dilemmaer og nasjonale og regionale interesser. Historieboken belønner den tålmodige leser med rik innsikt i hvordan politikk og vitenskap møtes godt hjulpet av enkeltpersoner, litt flaks, men også planmessig innsats og moderne markedsføring. ESS og nøytronmikroskopet i Lund er et prisme egnet til å analysere intensjoner i svensk forskningspolitikk og installasjoner av kostbare infrastrukturer i europeisk og lokal setting.

European Spallation Source, ESS


ESS er en tverrvitenskapelig forskningsinstallasjon som skal utvikle verdens kraftigste kilde for nøytronstråling. Den er plassert i Lund i Sverige.

Nøytronstråler brukes til å analysere nanostrukturen, dynamikken og virkemåten til materialer og væsker.

I Norge har nøytronstråling vært del av material- og energiforskningen. Fremover er det ventet at norske industrimiljøer innenfor aluminium, silisium og polymerer skal kunne gjøre nytte av muligheter som åpner seg gjennom partnerskapet i ESS.

Kostnader: 1,9 milliarder euro. Sverige betaler 35 prosent, Danmark 12,5, mens resterende 54,5 prosent fordeles på de øvrige 15 partnerlandene som inngår i prosjektet.

Mer om ESS: https://europeanspallationsource.se/

Om ERIC: https://ec.europa.eu/info/research-and-innovation/strategy/european-research-
infrastructures/eric_en


Om Norges deltakelse (fra Forskningsrådet): http://bit.ly/3jUFyyZ

OLOF HALLONSTEN:
THE CAMPAIGN. HOW A EUROPEAN BIG SCIENCE FACILITY ENDED UP ON THE PERIPHERAL FARMLANDS OF SOUTHERN SWEDEN (ARKIV FÖRLAG) LUND, 2020, 335 SIDER.