Forskningen og demokratiet er basert på ideen om at sann læring er en sosial prosess der mennesker og kulturer utfordrer hverandre til nytenking og nyskaping gjennom saklig kritikk og kunnskapsbasert argumentasjon.
LEDERARTIKKEL av Per Koch, redaktør
Da Hitler og nazistene tok over makten i Tyskland tok de raskt kontroll over institusjoner for høyere utdanning og forskning. Jøder og liberale ble kastet ut. «Jødisk fysikk» ble forbudt. Institusjoner ble overvåket. Rikets forskningsråd ble opprettet for å sikre forskning i tråd med militære og ideologiske mål. Eugenikk og rasisme ble del av pensum.
Som Mark Knell viser i dette nummeret forlanger Trump nå at universiteter og forskningsfinansierende institusjoner skal underkaste seg regimets ideologi. De som står imot får inndratt forskningsbevilgninger, trues med politisk styring og forbud mot å ta inn utenlandske studenter. Forskning som dokumenterer systemisk rasisme og diskriminering skal bort. Budskapet om det stolte Amerika skal fremmes.1
Det dette viser er at fri forskning er en essensiell del av et åpent og inkluderende demokrati. Forskningen og demokratiet har det til felles at man ikke tror at en og bare en side har tilgang til sannheten. Forskningen og demokratiet er basert på ideen om at sann læring er en sosial prosess der mennesker og kulturer utfordrer hverandre til nytenking og nyskaping gjennom saklig kritikk og kunnskapsbasert argumentasjon.
Det faktum at både forskningen og de demokratiske prosessene kan feile, motbeviser ikke dette. Det er den åpne prosessen fascistene frykter. Den gjør det vanskelig for dem å kontrollere hva folk tror og tenker.
Det som skjer nå har fått noen til å argumentere for at den frie forskningen bare kan beskyttes om forskerne selv får bestemme hva de skal forske på. Dermed blir fri forskning redusert til fri, forskerinitiert og nysgjerrighetsdrevet grunnforskning.
Denne argumentasjonen speiler den gamle lineære modellen der politikere gir penger til forskerne med vage løfter om praktiske løsninger en gang i fremtiden. Politikere og byråkrater vet ikke hva fremtiden bringer, så hvorfor skal de bestemme hva vi skal forske på?
Men forskerne vet da heller ikke hva fremtiden bringer, så hvorfor skal de bestemme hva slags kunnskap vi alle skal investere i?
Med de krisene vi står overfor i dag – klima, forurensing, politisk polarisering, sosial utstøting og teknologier som truer enkeltmenneskets frihet – er det åpenbart at vi trenger brede strategiske satsinger som møter utfordringene, og da må forskning og innovasjon være en del av disse satsingene.
Fri forskning kan ikke reduseres til at forskerne alltid får forske på det de vil, men fri forskning må definitivt medføre at forskerne får mene det de vil. Og det holder ikke at dette prinsippet blir nedfelt i kontrakter og etiske retningslinjer. Aktørene må opptre slik at forskerne er trygge på at oppdragsgiverne ikke straffer dem for upopulære konklusjoner.
Det betyr ikke at forskernes konklusjoner ikke skal kunne kritiseres av andre. Men den kritikken må være en del av forskningens og demokratiets læringsprosesser og ikke en del av relasjonene forskerne har med dem som bestiller og betaler.
Som Gunnar Sivertsen påpeker i dagens utgave, er denne formen for læring også avhengig av at forskerne får samarbeide med andre forskere i inn- og utland.
Jeg tror de fleste er enige om at vi ikke skal gi russiske og kinesiske forskere tegningene til norske raketter eller hemmelige beredskapsplaner. Men legitime sikkerhetsbehov må ikke føre til at vi ødelegger læringsarenaene som holder den demokratiske debatten i live.
I Forskningsmeldingen2 heter det at regjeringen «vil balansere hensyn til sikkerhet med vern av grunnleggende prinsipper som akademisk frihet og åpen forskning». Meldingen inneholder en god drøfting av de utfordringene ønsket om forskningssikkerhet fører med seg. Den kan tjene som en god start på den debatten vi trenger nå.
Se også:
- The American Science Policy Disaster
- Trump er i ferd med å ødelegge Fulbright-programmet
- What happened to U.S. science, technology, and innovation policy?
……………….
1 Se også forrige utgave: Den amerikanske katastrofen
2. Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden
Artikler om systemgjennomgangen og forskningsmeldingen
Illustrasjon: Getty