Forskning

Den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning tar viktige skritt i riktig retning

Regjeringen har lagt frem en ny versjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dens sterkeste side er at den aktivt inkluderer flere departementer i forskningspolitikken. Den gir ikke like mye retning når det gjelder politikken for høyere utdanning.

Per Koch, Forskningspolitikk

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2019–2028 er godt forankret i de utfordringene Norge og verden står overfor: sysselsetting, omstillingen av norsk økonomi, det grønne skiftet, kampen mot fattigdom, en bedre offentlig sektor, integrering, digitalisering og behovet for demokrati og  samfunnsengasjement. Denne utgaven, som den forrige, er en utfordringsorientert plan, og er dermed på linje med EU-kommisjonens tilnærming og FNs fokus på bærekraftsmål.

Med dette som bakgrunn presenterer langtidsplanen tre overordnede mål:

  • styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
  • møte store samfunnsutfordringer
  • utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Under disse tre overordnede målene presenterer Kunnskapsdepartementet fem langsiktige prioriteringer:

  • Hav
  • Klima, miljø og miljøvennlig energi
  • Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester
  • Muliggjørende og industrielle teknologier
  • Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden

Det nye her, sammenlignet med den forrige utgaven av planen, er markeringen av fornyelse i offentlig sektor og samfunnssikkerhet.

For kommende langtidsplanperiode lanserer regjeringen tre nye opptrappingsplaner:

  • Et teknologiløft på 800 mill. kroner
  • FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet på 450 mill. kroner
  • Kvalitet i høyere utdanning på 250 mill. kroner

I tråd med sektorprinsippet vil satsingene fordeles på budsjettene til flere departementer i planperioden.

Slide
Den reviderte målstrukturen i den nye utgaven av Langtidsplanen (fra forskningsministerens presentasjon av planen på Universitetet i Oslo 8. oktober).

Teknologiløftet

Teknologiløft-satsingen vil blant annet gå til IKT-forskning og IKT-sikkerhet, studieplasser innenfor teknologi, teknologi for det grønne skiftet, teknologi for en bedre og mer effektiv offentlig sektor og e-infrastruktur for åpen forskning.

I budsjettet for 2019 er det satt av 260 millioner kroner til denne satsingen.

Det er grunn til å merke seg at denne planen, i motsetning til den forrige versjonen,  tydeligere inkluderer forpliktelser for andre departementer enn Kunnskapsdepartementet. Disse 260 millionene er for eksempel fordelt på Helse- og omsorgsdepartementet (40 mill til Helseanalyseplattformen), Nærings- og fiskeridepartementet (47 mill til havets helse, havteknologi og maritim innovasjon),  Olje- og energidepartementet (10,6 mill til Petromaks2-programmet), Kunnskapsdepartementet (40 mill til IKT-sikkerhet) ogJustisdepartementet (17 mill til IKT-sikkerhet og programmet for samfunnssikkerhet: Samrisk)

FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet

Næringslivssatsingen vil blant annet bli brukt til økte basisbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene, forskerutdanning for det nye næringslivet og tiltak for økt kommersialisering, forskingsbasert innovasjon og næringsrettet forskning.

For 2019 er det satt av 136 millioner kroner. Disse kommer for eksempel fra Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Kvalitet i høyere utdanning

Denne satsingen omfatter blant annet  Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning, tiltak for bedre og mer praksis (spesielt i kommunesektoren for helse- og sosialfag-studenter og  læringsareal.

Her er det satt av 85 millioner kroner i 2019, og her har Kunnskapsdepartementet – av naturlige grunner – eneansvaret.

Regjeringen foreslår også å bevilge 161 mill. kroner til tilpasning og oppgradering av lærings- og forskningsareal ved universiteter og høyskoler i 2019. Dette er en økning på 86 mill. kroner. 50 mill. kroner av dette inngår som del av opptrappingsplanen for kvalitet i høyere utdanning.

Oppmerksomhet om sentrale samfunnsutfordringer

Når man leser tekster av denne typen er det interessant å se hvilke samfunnsutfordringer som løftes frem spesielt.

Planen fremhever i enda større grad behovet for forskning og innovasjon for FNs bærekraftsmål og det grønne skiftet.

Planen drøfter digitalisering som muliggjørende teknologier og prosesser og hvor viktig digital kompetanse er på alle samfunnsområder.

Den dramatiske utviklingen innenfor bruk av sosiale media – der Facebook og twitter er blitt våpen i både den politiske og sikkerhetspolitiske kampen – kobles opp mot den demokratiske debatten og forskningsmiljøene ansvar for å bringe frem kunnskap. Dette var noe kunnskapsminister Iselin Nybø også lagt vekt på i sin presentasjon av langtidsplanen på Universitetet i Oslo i dag. Hun sa blant annet at:

«Også her i Norge ser vi en oppblomstring av skepsis mot vitenskap. Den sunne skepsisen til de etablerte sannhetene er blitt til noe annet: Vitenskap og kunnskap har blitt til et spørsmål om tro. ‘Jeg tror ikke på menneskeskapte klimaendringer.’ Dette er noe som alt for mange kan få seg til å si.  Og ‘fake news’ har allerede forsterket den kløften som er mellom media, institusjoner, politikere og store grupper av befolkningen.»

I forlengelsen av dette la hun vekt på betydningen av humaniora og samfunnsvitenskap i arbeidet for å forstå de store endringene samfunnet går igjennom i dag, ikke minst på det nye området: samfunnssikkerhet.

Med andre ord: Den nye utgaven av planen har tatt inn problemer og perspektiver som er blitt mer dominerende i samfunnsdebatten siden forrige utgave.

Langtidsplanens betydning

Det er vanskelig å overvurdere langtidsplanens betydning for forsknings- og innovasjonspolitikken. Selv om regjeringen formelt sett ikke kan forplikte seg for mer enn et statsbudsjett om gangen, er det lagt så mye prestisje i dette dokumentet at det blir vanskelig for regjeringen å ikke følge den opp. Den brede politiske konsensusen på området gjør det også vanskelig for opposisjonen til å gå imot de brede prioriteringene presentert i dette dokumentet.

Det er også grunn til å merke seg at statsministeren har tatt eierskap til flere av de temaene som blir presentert her, inklusive omstilling, bærekraft, integrering og digitalisering. Dette gir forsknings- og høyere utdanningsministeren bedre ryggdekning i budsjettkampen, på egne vegne og på vegne av alle de andre «forskningsministrene» i regjeringen.

Den nye utgaven av meldingen klarer også i langt større grad enn den forrige å synliggjøre at dette er en melding for mange departementer og ikke bare for Kunnskapsdepartementet. Det er fortsatt sterke siloer i norsk forsknings- og innovasjonspolitikk, men denne meldingen er i hvert fall et skritt i riktig retning.

Anders Hanneborg, områdedirektør for vitenskap og forskningssystemet i Forskningsrådet, sa det på følgende måte i en samtale med Forskningspolitikk:

«Det viktigste som legges frem i dag er langtidsplanen. Det ble satt noen forpliktende opptrappingsmål i første langtidsplan som regjeringen har fulgt til punkt og prikke. Det tror vi også kommer til å skje i neste periode. Forskjellen fra forrige periode til nå er jo at det er et mye bredere engasjement i regjeringen bak disse forpliktende opptrappingsplanene. Det er et opptrappingsvolum på 1,5 milliarder over fire år. Vi ser det brede departementsengasjementet allerede i budsjettforslaget for 2019. Det er et viktig skritt fremover, så selv om det ikke gir seg utslag i en dramatisk vekst i forskningsstatsbudsjettet, så er det et uttrykk for et større engasjement og samordning departementene imellom.»

Selv om man nok ikke kan forvente seg like store økninger i FoU-bevilgningene som i perioden 2013 til 2017 (der de var på oppunder 5 prosent reelt i året) i en fremtid der skatteinntektene er forventet å gå ned, er årets realøkning på 1,2 prosent i hvert fall et tegn på at langtidsplanen i hvert fall så langt har holdt Finansdepartementets kniver på en viss avstand.

En mer helhetlig tilnæring til forskning og innovasjon

Langtidsplanen har også i større grad lyktes i  å forene det vi kan kalle den akademiske forskningspolitikken med næringspolitikken og innovasjonspolitikken. Behovet for innovasjon i offentlig sektor kommer også klart frem. Dette er fortsatt en forskning for innovasjonsmelding og ikke en forskning og innovasjonsmelding. Det er deler av innovasjonspolitikken som ikke er med. Men den aktive inkluderingen av langt flere departementer i analyse og prioriteringer har satt positive spor.

Den forrige versjonen ble kritisert for å være en forskningsmelding, snarere enn den forsknings- og høyere utdanningsplanen den ga seg ut for å være. På tross av bred omtale av investeringer i bygg og anlegg og noe tekst om digital kompetanse i akademia, står det relativt sett lite om studenter, utdanning og undervisning også i denne meldingen. 2019-budsjettets kutt i studiefinansieringen forsterker dette inntrykket.

Det settes av midler til Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning (via det nye Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning DIKU), men sammenlignet med de store bevilgningene til forskning ser det ut til at utdanningssiden fortsatt kommer i skyggen av forskningen.

Meldingen følger heller ikke opp OECDs anbefalinger om at det må tas grep for å sikre en bedre koordinering av forsknings- og innovasjonspolitikken på departementsnivå. Nå kan man med en viss rett si at meldingen i seg selv er et bevis på at forholdene er blitt bedre, men kapitlet om bedre koordinering nøyer seg med å vise til Kunnskapsdepartementets veileder for departementenes sektoransvar.

Hovedfoto: Forsknings- og høyereutdanningsminnster Iselin Nybø presenterer den reviderte langtidsplanen på Universitetet i Oslo 8. oktober. (Fra videooverføring)