Kort sagt

De danske fondene øker fortsatt sin støtte til forskning

Danske fond og fondslignende foreninger ga i 2017 tilsagn om bevilgninger på  i alt 17,1 milliarder danske kroner. 66 prosent av de fondene som er eid av næringslivet gikk til forskning.

Per Koch, Forskningspolitikk

De nordiske landene er svært like politisk, kulturellt og hva angår innovasjonsevne. De forsknings- og innovasjonspolitiske systemene er, imidlertid, ganske så forskjellige.

Danmarks statistikk har lagt frem tall som illustrerer dette: Danske fond og fondslignende foreninger ga i 2017 tilsagn om bevilgninger på  i alt 17,1 milliarder danske kroner, hvilket tilsvarer 0,8 prosent av BNP. Det nyet tallet representerer en stigning på  0,4 milliarder DKK sammenlignet med 2016. Den største mottakeren av slike midler er det danske forskningssystemet.

I Norge spiller fond eid av næringslivet en relativt liten rolle i forskyningsfinansieringen.

Danmarks statistikk skriver:

Der blev bevilget 9,3 mia. kr. til videnskabelige formål, som primært omfatter forskning på universiteter og hospitaler. Der blev bevilget 2,2 mia. kr. til kulturelle formål samt 1,9 mia. kr. til områder inden for social og sundhed. Uddelinger af midler til øvrige formål udgjorde 3,7 mia. kr. Det dækker områder som uddannelse, erhvervs- og regionaludvikling og internationale humanitære formål.

Figur
Fondene fordelt på fondstype og formål (Danmarks Statistik)

Her er noen sentrale fakta:

  • 7,9 milliarder fra fondene gikk til vitenskapelige formål i 2016. Tallet var økt til 9,3 milliarder i 2017.
  • 66 prosent av midlene fra næringslivsfondene («erhvervsdrivende fonde») gikk til vitenskapelige formål. Totalen var på 11,4 milliarder danske kroner.
  • Offentlig sektor er den største mottakeren av fondsmidler. Dette inkluderer støtte til universiteter og høyskoler. Offentlig sektor mottar  det meste av midlene som går til vitenskapelige formål.
  • De ti største fondene dekket 53 prosent av alle utdelte midler.
  • Gjennomsnittsbevilgningen var på 200000 DKK.

For en diskusjon omkring de fondenes plass i dansk forskning og innovasjon, se Kaare Aaagaards artikkel  «En dobbelt timeglasudfordring? Et kritisk blik på dansk forskningsfinansiering.»

Foto: okskaz