I løpet av de ti siste årene er det avlagt 82 300 doktorgrader i Norge, Danmark, Finland og Sverige. I denne artikkelen ser vi spesielt på doktorgradsproduksjonen innenfor matematisk-naturvitenskapelige og tekniske fagområder (MNT) i disse landene.
Mousumi Mona Islam, Statistisk sentralbyrå | Hebe Gunnes, Statistisk sentralbyrå
Forskerutdanning står for tiden høyt på dagsordenen hos både OECD og EU, med etablering av ny dataplattform over forsker-karrierer (ReICO).1 Både i Danmark2 og Norge gjøres en gjennomgang av doktorgradsutdanningene, der blant annet doktorgradens relevans for samfunn og næringsliv er i fokus. MNT-fagene får gjerne ekstra oppmerksomhet som sentrale områder for omstilling og nyskaping. I Norge har Kunnskapsdepartementet satt ned en ekspertgruppe3 som skal vurdere fremtidens norske doktorgradsutdanning. Resultatene fremlegges våren 2027.
Høyest konsentrasjon i MNT-fagene i Danmark
I perioden 2015–2024 ble 41 prosent av doktorgradene i Norden avlagt innenfor MNT-fagene, etterfulgt av 31 prosent innenfor medisin og helsefag. Figur 1 under viser andel avlagte doktorgrader innenfor ulike fagområder i 2024, det siste tilgjengelige statistikkåret i NORBAL-databasen (se egen faktaramme). Det er i Danmark vi finner den høyeste andelen innenfor MNT-fag med 48 prosent, mens Norge har den laveste andelen med 37 prosent.
Fagfordelingen for avlagte doktor-grader følger hovedsakelig fordelingen av ph.d.-kandidater som var tatt opp til forskerutdanningen i samme periode, med noen unntak. Merk at for Finland og Sverige inngår også lisensiatgradskandidater i antall ph.d.-kandidater.4 Det er en høyere konsentrasjon av avlagte doktorgrader innenfor MNT-fagene i Finland enn det er blant ph.d.-kandidatene. Dette kan ha sammenheng med at det har vært satset mer på MNT-fag i første del av perioden 2015 til 2024.
Færre ph.d.-kandidater i MNT-fag i Sverige
I de siste ti årene har andelen ph.d.-kandidater innenfor MNT-fag vært relativt stabilt i de nordiske landene. Sverige hadde den høyeste andelen i 2015 med 41 prosent av ph.d.-kandidatene i MNT-fagene mot Dan-mark med 39 prosent. I 2024 ligger Danmark på 44 prosent mot Sveriges 40 prosent. Mens antall ph.d.-kandidater innenfor MNT-fagene i Danmark har økt med 560 personer, finner vi en nedgang i Sverige på nær 570 personer. Det er først og fremst antall menn innenfor teknologi som har gått ned i Sverige.5 Finland har den laveste MNT-andelen etter 2015, og andelen har falt fra 37 prosent i 2015 til 36 prosent i 2024.
Høyest andel utlendinger som avlegger doktorgrad i Norge og Danmark
Akademia er et internasjonalt arbeidsmarked, og andelen doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere øker i de nordiske landene. Norge har den høyeste andelen i perioden 2015–2023, se figur 2. I 2024 har Danmark den høyeste andelen, med 44 prosent, mens Norge følger tett etter med 42 prosent. Finland ligger lavest, men har hatt den sterkeste relative veksten fra 21 prosent i 2015 til 32 prosent i 2024. I Sverige har andelen utenlandske statsborgere blant de som har avlagt doktorgrad gått noe ned etter pandemien.
Høyest andel utlendinger i MNT-fag i Norge
Innenfor MNT-fagene er andelen med utenlandsk statsborgerskap vesentlig høyere enn for doktorgradene samlet, se figur 3. I Norge lå andelen aller høyest i 2024, på 62 prosent, noe som er marginalt høyere enn 59 prosent i 2015. Også i Sverige og Danmark har andelen utenlandske statsborgere vært relativt stabil mellom 2015 og 2024. Begge landene har en litt lavere andel enn Norge, men Danmark har hatt en liten vekst i andelen utlendinger innenfor MNT-fagene etter pandemien, og nærmer seg nå Norge. Finland har den laveste andelen også innenfor MNT-fagene, men veksten er sterkere her enn for doktorgradene samlet. Andelen utenlandske statsborgere med avlagt doktorgrad har nesten doblet seg, fra 27 prosent i 2015 til 49 prosent i 2024.
Flest svensker blant nordiske ph.d.-kandidater ved norske institusjoner
Ved norske universiteter og høgskoler ble det i perioden 2015 til 2024 tatt opp nær 600 ph.d.-kandidater som var statsborgere i henholdsvis Danmark (240), Finland (84) eller Sverige (273) på doktorgradsprogram. De nordiske ph.d.-kandidatene utgjorde 8 prosent av alle utenlandske statsborgere som ble tatt opp på forskerutdanningen i Norge i perioden. Nær 30 prosent av de svenske statsborgerne var tatt opp på et ph.d.-studium i medisin og helsefag, mens 23 prosent var innenfor samfunnsvitenskap og 34 prosent i MNT-fagene. Blant danskene var 24 prosent innenfor medisin og helsefag og 29 prosent
innenfor MNT-fagene. Av finnene var 36 prosent innenfor MNT-fag, hvorav nesten alle innenfor matematikk og naturvitenskap, og 29 prosent i samfunnsvitenskap. Både Danmark og Sverige er blant «topp 10» land med flest ph.d.-kandidater ved norske institusjoner, men ingen av de nordiske er på topp 10-lista for utenlandske statsborgere innenfor MNT-fagene.
NORBAL
I NORBAL sammenstilles doktorgradsstatistikk fra Norden og Baltikum.
Statistikken viser antall avlagte doktorgrader og antall ph.d.-kandidater
og alder etter følgende variabler:
* Land: Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige i tillegg til Estland,
Latvia og Litauen
* Fagområder: Humaniora, samfunnsvitenskap, matematikk og naturvitenskap,
teknologi, medisin- og helsefag og landbruksvitenskap og veterinærmedisin
* Kjønn: kvinner, menn
* Statsborgerskap: Eget land, utlandet, ukjent
* År: 1990-2024
NORBAL ble opprettet av NIFU i samarbeid med Nordforsk i 2002 og driftes nå av SSB. Data samles inn årlig fra statistikkprodusentene i det enkelte land.
SSBs forskerrekrutteringsmonitor
Opplysninger om statsborgerskap er hentet fra SSBs Forskerrekrutterings-
monitor. Monitoren gir oversikt over tilgang på og behovet for forskere
i Norge. Monitoren dekker personer på doktorgradsavtale med en norsk
institusjon for høyere utdanning fra og med 2005.
Grunnpopulasjonen består av personer som er tatt opp på doktorgrads-
utdanningen ved et norsk universitet eller en norsk høgskole.
Opplysninger er hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning
(DBH/HK-dir) og koblet til opplysninger om eventuell avlagt doktorgrad
fra SSBs Doktorgradsregister og opplysninger om karriere ved
universiteter, høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter fra
SSBs Forskerpersonalregister. Opplysninger om arbeidssituasjon og
karriere utenfor akademia, hentes fra SSBs system for persondata og
sysselsettingsdata.