Forskning

Like mye innovasjon i næringslivet i Norge som i andre nordiske land

En signifikant høyere andel av det norske næringslivet introduserte innovasjoner i løpet av den siste treårsperioden enn hva tidligere undersøkelser har vist. For visse typer av innovasjon er innovasjonsraten mer enn fordoblet. Dette kommer fram i en ny spesialundersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
LARS WILHELMSEN, SENIORRÅDGIVER, STATISTISK SENTRALBYRÅ
Lars.Wilhelmsen@ssb.no
Til tross for til dels svært dårlige plasseringer på internasjonale innovasjonssammenligninger klarer Norge seg svært godt økonomisk i forhold til de fleste andre land. Om vi forventer at det skal være en sammenheng mellom høy score på innovasjonsindikatorer og økonomisk fremgang, framstår dette som et paradoks, noe OECD i sin tid omtalte som «the Norwegian puzzle».
Undersøkelser av innovasjon i næringslivet gjennomføres av SSB annethvert år. Siden 2001 har innovasjonsundersøkelsen vært integrert i samme skjema som den årlige undersøkelsen av næringslivets forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Det har blitt stilt spørsmål om hvorvidt denne koblingen mellom FoU- og innovasjonsmålinger kan ha bidratt til Norges svake innovasjonsresultater. En pilotundersøkelse publisert i 2012 (se Forskningspolitikk nr. 3/2012) bekreftet at det kan være tilfellet. SSB har derfor, med finansiering fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge, gjennomført en komplett frittstående innovasjonsundersøkelse for å kartlegge i hvilken grad felles FoU- og innovasjonsundersøkelser har påvirket de norske innovasjonstallene.
Høyere tall for alle typer innovasjon
Resultatene viser at det er en signifikant høyere andel innovatører i norsk næringsliv enn det som har kommet fram i tidligere målinger. Dette gjelder for alle fire hovedtyper innovasjon: produktinnovasjon (varer og tjenester), prosessinnovasjon, organisasjonsinnovasjon og markedsinnovasjon. Også når tallene blir ytterligere brutt ned på detaljert næring eller på hovednæring og foretaksstørrelse, viser den separate undersøkelsen høyere innovasjonsaktivitet i så godt som alle disse gruppene.
Det er for produktinnovasjoner innenfor tjenester og for prosessinnovasjoner at utslagene relativt sett er størst. Begge disse formene for innovasjon er mer enn fordoblet i den separate undersøkelsen. Produktinnovasjon med varer, organisasjonsinnovasjon og markedsinnovasjon øker alle med om lag 50 prosent. Siden mange innovatører har flere typer innovasjon samtidig, er ikke det samlede utslaget for alle former for innovasjon like stort, men i absolutte tall øker også andelen foretak med noen form for innovasjonsaktivitet betydelig.

For produkt- og/eller prosessinnovasjoner sett under ett er den relative økningen størst i «andre næringer», som blant annet inkluderer olje- og gassutvinning. Vi ser godt over en fordobling av innovasjonsaktiviteten i denne gruppen. Målt i absolutte tall øker andelen innovatører mest i den vareproduserende industrien, men tjenestenæringene øker nesten like mye, se figur 1. Går vi ned på detaljert næring, er bildet mer variert, men praktisk talt ingen næringer av betydning viser lavere tall enn i siste ordinære undersøkelse. Tallene varierer fra uendret til en økning på mer enn 30 prosentpoeng. Det innebærer at den separate undersøkelsen har målt opp mot tre ganger så mange innovatører i enkelte næringer.

Forskningspolitikk 2-2014_fig. s. 14 (1)

Hva har påvirket resultatene?

Vi har fortsatt ikke full oversikt over hva som er årsaken til disse utslagene, men noen mekanismer er kjent. Innovasjonsbegrepet har vært i stadig utvikling, og undersøkelsen har over tid favnet stadig bredere, både i innhold og næringsdekning. De første innovasjonsundersøkelsene hadde et smalere og mer FoU-drevet fokus og var opprinnelig kun tilpasset vareproduserende industri. Vi har indikasjoner på at en kombinert undersøkelse kan ha fungert som et filter og bidratt til en snevrere innovasjonsforståelse enn det som nå legges til grunn. Grundigere analyser er nødvendig før vi kan fastslå hva som kjennetegner de «nye innovatørene» i materialet, men det kan virke som om terskelen for å rapportere en innovasjon har blitt lavere i den separate undersøkelsen.

En annen forklaring er at den separate undersøkelsen kan ha nådd andre respondenter i foretakene. Vi vet at undersøkelser som spør etter «harde tall» og finansielle størrelser, typisk blir besvart av personell med ansvar for økonomistyring, regnskap e.l. FoU-delen av undersøkelsen har alltid vært plassert først i det kombinerte skjemaet og består hovedsakelig av denne typen spørsmål. Innovasjonsspørsmålene er av mer kvalitativ art og vil inneholde et element av vurdering og refleksjon over egen virksomhet. Det er naturlig at en separat innovasjonsundersøkelse oftere vil bli besvart av noen som utfører andre funksjoner i foretaket, gjerne med strategisk eller ledende ansvar, og vi tror at også dette påvirker svarene.

 Endring av andel innovatører over tid

Den separate innovasjonsundersøkelsen sier imidlertid ikke noe om utviklingen i innovasjonsaktivitet over tid. Både for produkt- og prosessinnovasjon har det vært en jevn nedgang over de seks kombinerte undersøkelsene som har vært gjennomført siden 2001, og til tross for at de nye resultatene viser høyere tall enn i de kombinerte undersøkelsene fra begynnelsen av denne perioden, vet vi ikke hvordan utviklingen ville vært om alle undersøkelsene hadde vært separate. Det er rimelig å anta at den innovasjonsaktiviteten som tidligere har blitt målt i de kombinerte undersøkelsene, er et undersett av det som har blitt målt i den separate. I så fall påvirker ikke disse resultatene trenden fra tidligere innovasjonsundersøkelser som sådan.

Vi kan altså fastslå at innovasjonsaktiviteten i den separate undersøkelsen er høyere enn tidligere antatt, men ikke hvorvidt den har gått opp eller ned i forhold til tidligere målinger.

Utslag på internasjonale sammenlikninger

De fleste landene som gjennomfører innovasjonsundersøkelser, gjør dette etter en felles mal. Den er nedfelt i the Community Innovation Survey (CIS) som utvikles av EUs statistikkbyrå (Eurostat) i samarbeid med landenes statistikkbyråer på basis av OECDs manual for innovasjonsmålinger, den såkalte Oslo-manualen. Landene har plikt til å rapportere både FoU- og innovasjonstall for næringslivet til EU, men de fleste landene gjennomfører separate FoU- og innovasjonsundersøkelser. Land som har kombinerte undersøkelser, har opplevd flere av de samme utslagene som Norge.

Danmark har registrert en nedgang i innovasjonsaktiviteten etter at de fra 2007 gikk over til årlige kombinerte undersøkelser. USA er ansett som en ledende innovasjonskultur, men dette kommer ikke til uttrykk i resultatene fra landets innovasjonsundersøkelser, der bare 2 av 40 sider av spørreskjemaet har handlet om innovasjon. Faktisk har resultatene for USA vært lavere enn for de fleste EU-landene.

De nye resultatene gir et helt annet bilde av hvordan Norge plasserer seg i forhold til andre land når det gjelder innovasjon i næringslivet. Hvis vi sammenlikner med den sist publiserte innovasjonsstatistikken fra våre «innovasjonsledende» naboer Sverige, Finland og Danmark, er tendensen klar: fra tilsynelatende å ha framstått som en innovasjonssinke kommer Norge opp på et nivå som er helt på linje med de andre nordiske landene, se figur 2.

Forskningspolitikk 2-2014_fig. s. 14 (2)

Resultatene gir imidlertid ikke i seg selv et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere i hvilken grad de vil endre Norges posisjon i brede, internasjonale innovasjonssammenlikninger som EUs Innovation Union Scoreboard. Tallene fra den nye undersøkelsen påvirker ikke flere andre innovasjonsindikatorer som inngår i disse sammenlikningene, og hvor norsk skåre ligger under EU-gjennomsnittet. Det gjelder bl.a. næringslivets FoU som andel av BNP, internasjonale patentsøknader, europeiske varemerker og design, andel eksport fra såkalt «høyteknologisk næringsliv» eller inntekter fra lisensiering av immaterielle rettigheter til utlandet.

Status for kommende innovasjonsundersøkelser

Resultatene fra den nye spesialundersøkelsen viser at en betydelig høyere andel norske foretak vil rapportere om innovasjonsaktivitet om en går over til separate innovasjonsundersøkelser. Det er også svært sannsynlig at en slik endring vil gi et bedre grunnlag for å sammenlikne Norge med de fleste andre land som gjennomfører CIS. Det vil likevel ikke uten videre endre hovedbildet av Norges relative styrker og svakheter på innovasjonsfeltet. Vi kan heller ikke fastslå med sikkerhet hvilket av de to settene med resultater som objektivt sett er mest korrekt.

Resultatene fra den nye undersøkelsen gir neppe hele løsningen på «the Norwegian puzzle», men flere av bitene har nå blitt plassert på riktig plass. Dette gir forhåpentligvis et bedre helhetsbilde av situasjonen i det norske FoU- og innovasjonssystemet og kan dermed bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Fullstendige resultater fra undersøkelsen er tilgjengelig hos SSB: http://bit.ly/1lut5jY