Under den kalde krigen var det enklere å unngå at ikke-allierte stater fikk tilgang til kunnskap og teknologi som påvirket forsvarsevnen. Pass og post kunne kontrolleres. Nå forsker og publiserer vi i globale samarbeidsnettverk uten grensekontroll på internett. Dette anses som en sikkerhetsrisiko. I mars innførte Forskningsmeldingen et nytt forskningspolitisk begrep: forskningssikkerhet.
GUNNAR SIVERTSEN,
forsker 1 emeritus, NIFU
Globaliseringen
For femti år siden dominerte NATO-landenes forskning i de internasjonale vitenskapelige tidsskriftene. Bare et par prosent av artiklene fra NATO-land hadde medforfattere utenfor NATO. Nå, selv etter utvidelsen av NATO med en rekke land, bidrar verden utenfor NATO med flere artikler enn NATO-landene. Dessuten har hver tredje artikkel fra NATO-land medforfattere utenfor NATO.
Verdens offentlige forskning samarbeider. Vestens dominans er redusert til at alle lands forskere publiserer i de samme internasjonale tidsskriftene hvor de må følge vestlige standarder for etikk, kvalitet og åpenhet om hvordan de gjennomfører forskningen sin og hvilke resultater de kommer til.
Forskningssikkerhet – et nytt begrep for et nytt domene
Begrepet «forskningssikkerhet» brukes for første gang i offisiell norsk politikk i den nye forskningsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden (Meld. St. 14, 2024–2025). Et helt kapittel er viet «Forskningssikkerhet i en tid med økende internasjonal spenning». Hverken begrepet eller kapitlet finnes i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032, som kom for bare to år siden.
Alt som står i det nye kapittelet er godt begrunnet, klokt og viktig. Kunnskapsdepartementet har samarbeidet godt med forskningsinstitusjonene og med andre ansvarlige departementer og relevante myndigheter. Men dette er første gang i historien at offentlig forskning utsettes for sikkerhetspolitikk. Vi bør diskutere hva som satte det i gang og hva det kan føre til.
USA mot Kina
Begrepet research security ble lansert av den første Trump-administrasjonen i 2021.1 Den nye rivaliseringen med Kina bidro til en helomvending i amerikansk politikk for forskning og høyere utdanning. Siden 1978 hadde USA investert mye i Kina som samarbeidspartner i forskning og teknologiutvikling, og som opphav til stadig flere betalende studenter. USA prioriterte i praksis kunnskapssamarbeidet med Kina høyere enn samarbeidet innenfor NATO. Det viser min analyse av sampublisering.2
Trump fikk NATO til å anse Kina som den største trusselen. Offisielt innførte EU begrepet forskningssikkerhet i 2024,3 men NATO-landene hadde allerede fulgt opp med tiltak siden 2021. I Norge samarbeidet forskningsmyndighetene med EU om dette. Det går fram av Forskningsmeldingen. Imens samarbeidet sikkerhetstjenestene med USA. Det er mitt inntrykk.
I begge relasjoner har begrepet dual use technologies blitt viktig. Forsknings-meldingen innrømmer at «skillet mellom sivilt og militært brukspotensial kan være uklart». Også dette er en grunnleggende endring siden den kalde krigen. Nå er skillet utvisket. De samme avanserte teknologiene brukes både sivilt og militært. Da blir det et problem at forskere i offentlig sektor samarbeider globalt og alltid forteller åpent om hva vi gjør.
Det motsatte av hemmelighold
Alle tiltak under begrepet forskningssikkerhet retter seg mot forskningen i offentlig sektor. Dette er det historisk nye. Forskningen i privat sektor er tradisjonelt sikret gjennom eksportkontroll og etterretning, og gjennom bedriftenes egeninteresse i å ikke dele kunnskap med konkurrenter. Norsk forsvarsindustri publiserer aldri. Forsvarets forskningsinstitutt er nøye med hva de publiserer. Det meste blir ikke publisert. Det samme gjelder de teknologiske instituttene i deres samarbeid med næringslivet.
Men i den øvrige offentlige forskningssektoren kan man ikke unngå å fortelle hva man fant ut, hvordan man fant fram til det, og hvem man samarbeidet med. Man må publisere, som er det motsatte av hemmelighold.
Dessuten er vi avhengige av og samarbeider med forskere verden over, dels fordi vi bygger på deres kunnskap (det viser artiklenes referanser), dels fordi vi skaper ny kunnskap sammen med dem (det viser forfatteradressene). Godt over halvparten av Norges vitenskapelige artikler har medforfattere i utlandet. Samarbeidet med Kina, som nå er verdens største forskningsnasjon, øker mest.
Åpent og på tvers av landegrenser forteller publikasjonene hele tiden hva vi gjør. Det skjer uansett om dørene til kontorene eller laboratoriene er lukket. I tillegg har forskningen effektive globale systemer som oppdaterer oversikter over og gir tilgang til publikasjonene. Disse systemene kan også sikkerhetstjenestene og pressen bruke.
Mistanke ut fra personlig bakgrunn
I Norge har vi i tillegg det nasjonale Cristin- systemet som kontinuerlig viser hva vi gjør i den offentlige forskningssektoren. I fjor sommer brukte Morgenbladet denne informasjonskilden til å finne ansatte med mulig tilknytning til eller bakgrunn fra de sju forskningsinstitusjonene i kinesisk offentlig sektor som har avtaler med Kinas forsvarsdepartement. Personene som journalisten fant, ble stilt til veggs med navn og bilde uten at de kunne eller ville kommentere. Norske institusjonsledere måtte svare for dem.
Problemet var ikke bare presseetisk, men kanskje også knyttet til rettssikkerhet. I likhet med sikkerhetstjenestene og Utlendingsdirektoratet arbeidet Morgenbladet med sjablonger, ikke spesifikke grunner for mistanke: Hvilket land kommer du fra, hvor er du utdannet, og hvor har du arbeidet? Sjablongene kan være i strid med lovverket mot diskriminering, og at det skal være skjellig grunn til mistanke når politiet og påtalemakten griper inn.
Vi har hatt en sak i Norge hvor en NTNU-professor som var mistenkt for spionasje for Iran fikk karrieren og livet i Norge ødelagt før rettsaken endelig kom opp og han ble frikjent.4
Friheten til å velge samarbeidspartnere
I den nye Forskningsmeldingen heter det: «Forskningssikkerhet er nøkkelen til et fortsatt åpent og internasjonalt orientert forskningssystem.» Ovenfor har jeg forklart på hvilken måte systemet er åpent og internasjonalt. Samme sted sies det: «Regjeringen vil balansere hensyn til sikkerhet med vern av grunnleggende prinsipper som akademisk frihet og åpen forskning.» Da blir spørsmålet: Er friheten til å velge samarbeidspartnere en del av den akademiske friheten?
Nesten umiddelbart etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022 sa daværende kunnskapsminister Ola Borten Moe at som hovedregel skulle alle avtaler mellom norske og russiske institusjoner legges på is, men at det samtidig var ønskelig at såkalt forsker-til-forsker-samarbeid fortsatte. Friheten til å velge samarbeidspartnere ble dermed beholdt for oss forskere. Denne kloke avgjørelsen var i tråd med hvordan forskere reagerte i den øvrige vestlige verden.
Vitenskapelige tidsskrifter som Nature og Science nektet å utestenge russiske bidrag. Den internasjonale alliansen av vitenskapsakademier (InterAcademy Partnership) sier at vi må «leave no one behind» i global forskning.5
Times Higher Education 6 skrev sist sommer at sanksjonene likevel virket: Antallet vitenskapelige artikler som viste samarbeid mellom forskere i Russland og andre land hadde gått dramatisk ned. Vi svarte7 at andelen slike artikler hadde holdt seg. Nedgangen var i Russlands vitenskapelige produksjon som sådan. Den skyldtes hjerneflukt til andre land, overføring av ressurser fra forskning til krig, og redusert akademisk frihet.8
Lærdommen er altså at forskere verden over ønsker globalt samarbeid. Vi ønsker frihet til å velge samarbeidspartnere samtidig som vi åpent forteller hva vi gjør.
Tre forslag
Siden 2021 har forskningsmyndighetene samarbeidet nært med sektoren om å innføre Retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid (2023). Imens har sikkerhetsmyndighetene samarbeidet med pressen om sensasjonelle oppslag som forteller at norsk forskning er naiv og utgjør en sikkerhetsrisiko.
Som eksempel fikk Politiets sikkerhetstjeneste i november 2023 anledning av NRK9 til å kalle oss naive og til å forklare i detalj hvorfor det er farlig å samarbeide med kinesiske forskere. Anledningen var at elleve forskere fra Nord universitet med rektor i spissen skulle besøke Kina – og derfor hadde søkt råd fra PST i forveien!
Besøket til Kina var basert på langvarige relasjoner og erfaringer fra forskningssamarbeid og var innenfor rammen av bilaterale avtaler som Norge har inngått med Kina. Likevel endte reportasjen med en generell advarsel fra PST om å unngå samarbeid med Kina. Hva som var formålet med universitetets Kina-besøk, kom ikke fram.
Sikkerhetsmyndighetene bør slutte å kommunisere med offentlig forskning gjennom pressen. Det skaper ikke lenger nødvendig oppmerksomhet omkring sikkerhet, men har uheldige virkninger. Allerede i 2022 viste en NUPI-rapport10 at sektoren reagerer med å diskriminere på grunn av statsborgerskap når vi ansetter eller velger samarbeidspartnere fra visse land. Nå krever partier på Stortinget den samme diskrimineringen. Da har det gått for langt.
Jeg har tre forslag til hva sikkerhetstjenestene kan gjøre i stedet: – Bruk de åpne informasjonskildene til å sjekke hva vi holder på med. – Bruk dem også til å forstå hva globalisert forskning innebærer. – Samarbeid direkte med oss for å få opplysninger og innblikk.
Kontakt meg gjerne
Jeg samarbeidet med en russisk og to kinesiske forskere om artikkelen (note 8) om russisk forskning etter invasjonen av Ukraina. Senere fikk vi anledning til å formidle hovedbudskapet vårt om årsakene til nedgangen i russisk forskning (hjerneflukt, overføring av ressurser fra forskning til krig, redusert akademisk frihet) på russisk i den uavhengige avisen Независимая газета11. Vi skapte og delte kunnskap over landegrenser.
Noter
- National Security Presidential Memorandum-33, https://trumpwhitehouse.archives.gov/presidential-actions/presidential-memorandum-united-states-government-supported-research-development-national-security-policy/
- Gunnar Sivertsen (2024): Norden, Kina og Russland i det globale forskningssamarbeidet. Internasjonal Politikk 82, 1, 15–24. https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/6050/9811
- COUNCIL RECOMMENDATION of 23 May 2024 on enhancing research security, https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=OJ:C_202403510
- https://www.khrono.no/professoren-ble-frikjent-etter-fire-ars-mareritt-vi-var-i-ferd-med-a-falle-sammen-som-familie/868031
- https://www.interacademies.org/sites/default/files/2022-03/IAP_Ukraine_0.pdf
- https://www.timeshighereducation.com/news/russian-research-increasingly-isolated-amid-ukraine-war
- https://www.timeshighereducation.com/blog/collaboration-russia-really-declining-our-analysis-suggests-not
- Zhang, L., Cao, Z., Sivertsen, G., Kochetkov, D. (2024.) The influence of geopolitics on research activity and international collaboration in science: the case of Russia. Scientometrics, 29, 6007–6021. https://link.springer.com/article/10.1007/s11192-024-04984-7
- https://www.nrk.no/norge/stor-forskningsdelegasjon-til-kina–pst-advarer-1.16631272
- https://www.nupi.no/content/pdf_preview/25999/file/NUPI_Rapport_6_2022_Ga%CC%8Asemyr_ferdig.pdf
- https://www.ng.ru/science/2024-09-24/10_9100_crisis.html?id_user=Y
Foto: miniseries/getty