Regjeringen varslet en melding om forskningssystemet med tilhørende forskningspolitiske tiltak og virkemidler. Det vi har fått er en sikkerhetspolitisk forskningsmelding.
Av Vera Schwach, Forsker 1, NIFU
Regjeringen Støre (Ap) la fram sin forskningsmelding 21. mars 2025. Den poengterer at forskning skal være samfunnsnyttig, sikre nasjonal sikkerhet og omstilling i næringslivet for økt konkurransekraft, men er lite presis om grønn omstilling. Meldingen representerer en vending bort fra eksellens og demper markedstenkningen, to trender som har preget norsk forskningspolitikk siden tusenårsskiftet.
Nytt er den tette koblingen mellom sivil og militær forskning. Regjeringen peker på et nasjonalt ansvar for data og annen nasjonal infrastruktur. Den fremhever nytten av forskerkompetanse utenfor akademia.
Forskningssystemet er i det store og hele velfungerende, mener regjeringen. Det forventes ingen større vekst over statsbudsjettet, men regjeringen foreslår en mulig alternativ finansiering, trolig i form av forskningsfond.
Overordnede mål
Meldingen peker ut fem tverrgående, overordnede mål for forskningssystemet. Det skal:
- være rustet for det digitale skiftet
- ta høyde for forskningssikkerhet i en tid med økende global spenning
- fremme omstilling i næringslivet gjennom styrket samarbeid og privat finansiering
- rekruttere internasjonale talenter og sikre forskerkompetanse i bredden av arbeidslivet
- bygge opp under tilliten til og bruken av forskning i samfunnet.
Forskningens samfunnsnytte og kvalitet.
Den forskningspolitiske pendelen har svingt fra eksellens mot nytte, men slik at en forutsetning for samfunnsnytte er høy vitenskapelig kvalitet. Norsk forskning anses å holde høy kvalitet, med verdensledende kompetanse på enkelte felt. Regjeringen viser til EUs forskningspolitikk og prioriteringer som knyttes tett til Norges behov for innovasjon og konkurransekraft.
Forskningssikkerhet og balansert tilgang
Meldingen introduserer begrepet forskningssikkerhet, inspirert av totalberedskapskommisjonens arbeid. Den fremhever en balanse mellom forskningsfrihet og nødvendige restriksjoner for nasjonal sikkerhet. Norge deltar i internasjonale sikkerhetsorganer for forskning, og regjeringen vil opprette et forskningskontor på Svalbard som en del av norsk svalbardpolitikk.
Digitalt skifte og infrastruktur
Kunstig intelligens, kvanteteknologi og tungregning identifiseres som strategiske forskningsfelt. Regjeringen ønsker å etablere en nasjonal digital infrastruktur for personsensitive data, og påpeker behovet for høykapasitetsberegning innen helse, klima og beredskap.
Omstilling i næringslivet og produktivitetsvekst
Forskningspolitikken rettes mot økt produktivitet, innovasjon og teknologisk utvikling. Samtidig fremheves behovet for forskning rettet mot arbeidslivet, med doktorutdanninger som kan styrke kompetansen også utenfor akademia. Regjeringen mener næringslivets investeringer i FoU er lave sammenlignet med andre nordiske land. Regjeringen foreslår tiltak for å stimulere privat finansiering og muligheten for forskningsfond.
Bruk og tillit til forskning
Regjeringen ønsker å sikre at forskning har bred tillit og brukes aktivt i samfunnet. Dialog med brukere av forskning blir viktig, men språkets betydning i akademia får lite oppmerksomhet.
Finansiering og forskningssystemet
Forskningsrådet skal ha en rolle for koordinering mellom departementene og styring av sivil-militært forskningssamarbeid.
Forskningssystemet
Regjeringen varslet en systemmelding, men teksten gir ingen grundig analyse av forskningssystemet, innovasjonssystemet eller den politiske organiseringen av institusjoner og virkemidler.
Regjeringen melder at politikken overfor forskningssystemet ligger fast, og freder langt på veien dagens organisering. Den vil se på arbeidsmåter og finansiering for tverrsektorielle samfunnsutfordringer; men mer konkret enn det er ikke meldingen.
Forskningsrådet som et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet er tydeliggjort. Rådet har fått i oppdrag å samordne de ulike departementenes behov for forskning, og å iverksette mekanismer for å koble sivil og militær FoU.
Styring og organisering av UH-sektoren gjennomgås kort. Forskningsinstituttenes betydning for brukernær forskning anerkjennes. Flere sider ved konkurranseutsatt og markedsrettet FoU i form av oppdrag og konsulentvirksomhet løftes opp.
Men teksten er tynn når det gjelder mer omfattende endringer av forskningssystemet i møte med store samfunnsomveltninger. Sikkerhetspolitikken er unntaket.
Utsiktene til ekspansjon og økte bevilgninger i forskningssystemet er små. Regjeringens tenkning om alternative finansieringsmodeller er ikke ferdigtenkt.
Sikker kunnskap i en usikker verden er svak når det gjelder faktiske forskningspolitiske mål, strategier og iverksetting. Den nøyer seg ofte med å beskrive forskningens samfunnsbetydning og systemets oppbygging, men tar i liten grad fatt i sentrale utfordringer ved dagens system, for eksempel når det gjelder rekruttering, arbeidsdeling og finansiering. Det er uklart hvordan intensjoner i langtidsplanen fra 2022 skal realiseres. Behovet for en konkretisering av regjeringens forskningspolitikk er betydelig.
Konklusjon
Meldingen representerer en overgang fra vitenskapelig eksellens til nytteorientert forskning, med fokus på nasjonal sikkerhet, digital omstilling og næringslivets behov. Den er politisk høyaktuell, men samtidig vag når det kommer til konkrete mål for forskningssystemet og grønn omstilling.
Sikker kunnskap i en usikker verden (Meld. St. 14 2024–2025)
For en bredere gjennomgang av meldingen se Vera Schwach og NIFUs forskningspolitiske analyse.
Artikler om systemgjennomgangen og forskningsmeldingen
Foto: Kunnskapsdepartementet