Senter for innovasjonsforskning er et internasjonalt ledende miljø for forskning på innovasjon. Senteret ble etablert i 2007 som et felles initiativ mellom Universitetet i Stavanger (UiS) og forskningsinstituttet IRIS (nå NORCE), muliggjort av en gave på 50 millioner kroner fra Gjedebo-familien. I denne artikkelen ser den nåværende senterlederen på hva som er oppnådd og hvor senteret ønsker å gå.
Rune Dahl Fitjar, leder, Senter for innovasjonsforskning
I 2007 ga Jon Gjedebo (foto over) og hans familie 50 millioner kroner til etableringen av et Senter for innovasjonsforskning i Stavanger. Donasjonen gjorde det mulig å bygge opp et fagmiljø som forsker på innovasjon, utdanner studenter og formidler kunnskap til næringsliv, myndigheter og befolkning. Jon Gjedebo gikk bort 3. september i år. Det gjør det naturlig å gjøre opp status for hvor senteret står i dag.
Da senteret ble stiftet i 2007 hadde UiS ikke noe etablert fagmiljø innen innovasjon. Over tid har senteret gradvis vokst gjennom en kombinasjon av intern mobilisering og ekstern rekruttering. De første årene bidro utlysninger av prosjektmidler til å gjøre det attraktivt for forskere fra andre fagområder å orientere forskningen sin mot innovasjon. Det var krav om internasjonalt samarbeid i prosjektene, noe som gjorde at utenlandske forskere var koblet på fra starten. Etter hvert skapte dette også grunnlag for ekstern rekruttering, både knyttet til prosjekter med ekstern finansiering og til studieprogrammene.
I dag er senteret et internasjonalt ledende fagmiljø med 11 professorer og 4 førsteamanuenser ved UiS, 6 fast ansatte forskere ved NORCE, en postdoktor, 9 doktorgradsstipendiater, to forskere, to professor II og to professorer emeritus. Senteret har satt sitt preg på internasjonal forskning. Blant annet har sju av forskerne vært representert på Elseviers liste over verdens to prosent mest siterte forskere hvert år siden 2020, og tre er med på Clarivates liste over verdens 0,1 prosent høyest siterte forskere.
Forskning
Forskningen i senteret foregår i stor grad gjennom forskningsprosjekter med ekstern finansiering, særlig fra Forskningsrådet og EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon. På denne måten har den opprinnelige donasjonen utløst ytterligere flere hundre millioner i ekstern finansiering til forskning.
Senteret forsker i dag innenfor tre hovedområder:
Omstilling og regional innovasjon: Forskningen på dette feltet har et makroperspektiv. Den ser på hvordan regioner og næringer kan omstille seg og utvikle ny konkurranseevne. Vi har flere store forskningsprosjekter på dette feltet: RENOVATE ser på kostnader og muligheter ved energiomstilling for norske regioner. PowerPlay ser på utviklingen av den nordiske batterinæringen. SUNSET ser på samspillet mellom universiteter og byer i grønn og digital omstilling. Senteret deltar også i Biosirkel, som er et kapasitetsløft innenfor sirkulær bioøkonomi.
Innovasjon i ressursbaserte næringer: Forskningen er særlig innrettet mot havbruks- og sjømatnæringen og ser på hvordan vi kan utvikle mer bærekraftige verdikjeder for havbruk. Her har vi en rekke prosjekter i tett samarbeid med næringen og myndighetene. Blant annet fullføres nå et prosjekt i storsatsingen Grønn plattform, med syv selskaper som partnere, og vi har nylig startet flere prosjekter med finansiering fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
Entreprenørskap og innovasjonsledelse: Forskningen på dette feltet går dypere inn i innovasjonsprosesser og er blant annet opptatt av hvordan brukere kan involveres i utviklingen av ny teknologi, særlig innenfor helsenæringen. Vi har nettopp fullført prosjektet «Releasing the Power of Users», hvor et sentralt spørsmål har vært hvordan oppstartsselskaper bruker erfaringene til pasienter og helsepersonell til å finne nye løsninger.
Forskningen foregår i tett samarbeid med næringsliv og offentlige myndigheter. Bedrifter, klyngeorganisasjoner, kommuner, departementer og interesseorganisasjoner er med som partnere i prosjektene som er nevnt over. Senteret legger også stor vekt på formidling gjennom både bidrag i media (kronikker og intervjuer), foredrag og debatter, innlegg i sosiale medier og deltakelse i styrer, råd og utvalg.
Utdanning
Forskerne i senteret bidrar til utdanning innen innovasjon og entreprenørskap gjennom emner på Handelshøgskolens bachelor-, master og doktorgradsprogrammer. I dag står senterets forskere for ni emner:
På bachelor i økonomi og administrasjon:
- Bærekraftig innovasjon
- Entreprenørskap og bærekraftige oppstartsbedrifter
På master i økonomi og administrasjon:
- Growth, Location and Sustainable Development
- Innovation Policy
- Applied Innovation Management
- Geography of Sustainability Transitions
- Sustainable Entrepreneurship
På PhD i samfunnsvitenskap:
- Kvantitative metoder i innovasjonsforskning
- Innovasjonspolitikk
Fra 2026 vil masteremnene inngå i en ny Master i økonomisk omstilling og innovasjon, som etableres ved Handelshøgskolen med 30 studieplasser. Denne vil ha en bredere målgruppe og vil kunne tas av studenter med bachelor i alle samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag.
Flere av kursene går i samarbeid med studententreprenørskapsmiljøet ved UiS. Dette miljøet ble også etablert som en følge av donasjonen og har fra starten vært tett integrert i senteret.
Det ble etablert et Senter for entreprenørskap som del av Senter for innovasjonsforskning med egen leder, med tilbud for studenter som ønsket å starte egen bedrift. I 2020 ble dette senteret flyttet til den nyetablerte Innovasjonsavdelingen ved UiS og gitt navnet Lyspæren, som nå er et innovasjonshus med inkubator, makerspace og arrangementer for studenter.
Aktivitetene i Lyspæren er knyttet til utdanningstilbudene. Blant annet arbeider studenter i kursene med caser fra næringslivet organisert gjennom Lyspæren, og studenter som utvikler nye bedrifter i entreprenørskapskursene kan ta disse videre gjennom inkubatortilbudet i Lyspæren. Programmet StartUp Booster gir f.eks. studiepoeng om det tas som del av entreprenørskapsemnet, og har i år 103 studenter.
Dette har gitt resultater i form av flere selskapsetableringer. Noen av de mest markante er TideWave (etablert av studenter på entreprenørskapsemnet) og Huddlestock (etablert gjennom et doktorgradsprosjekt ved senteret).
Senter for fremragende forskning
Senteret arbeider med en rekke fremtidige aktiviteter som kan bidra til å utvikle ny forskning, styrke utdanningstilbudet innen innovasjon og samarbeide tettere med næringsliv og andre samfunnsaktører.
Senteret søker blant annet nå om å bli Senter for fremragende forskning (SFF). Søknaden har fått navnet FREIA Senter for fremtidsgeografi, og går på tvers av alle de tre forskningsområdene. Søknaden er oppkalt etter gudinnen for å se og forme fremtiden, og senteret har som mål å utvikle teorier og metoder for å studere hvordan aktører ser og former fremtiden, med utgangspunkt i tilnærminger fra geografi- og innovasjonsfagene. Senteret kom som eneste senter ved UiS videre til 2. runde i forrige utlysning av SFF.
Vi søker også om å bli Senter for bærekraftig areal og naturbruk, med utgangspunkt i den sterke forskningstradisjonen innenfor havbruk og sjømat ved senteret. Aqua-Values-senteret vil utvikle kunnskap og løsninger for forvaltning av marine økosystemer og bygger på tverrfaglig samarbeid mellom forskningsmiljøer, myndigheter og næringsliv.
Vi har voksende aktivitet innenfor tema som kunstig intelligens, ansvarlig innovasjon og innovasjonspolitikk. Vi har nylig levert to EU-søknader – en innenfor store språkmodeller og en innenfor ansvarlig innovasjon. Senteret bruker i økende grad store språkmodeller og kunstig intelligens, og vi bruker store datasett både fra registre og tekstdata.
Nye studietilbud
Det nye masterprogrammet vil være en sentral aktivitet fremover, og det er strategisk viktig for senteret at programmet tiltrekker faglig sterke studenter både nasjonalt og internasjonalt.
Etter innføringen av studieavgift for internasjonale studenter har det vært vanskeligere å tiltrekke utenlandske studenter til UiS. Målet med det nye programmet er å tilby et studieprogram som er unikt også internasjonalt, og som vil være attraktivt for dyktige utenlandske studenter.
Programmet inkluderer også et praksisemne på 30 studiepoeng, hvor målet er at studentene skal få praktisk erfaring fra arbeid med økonomisk omstilling og innovasjon hos myndigheter, næringsliv eller mellomromsaktører. Vi vil gjennom dette utvikle et mer omfattende samarbeid med arbeidslivet og forberede studentene til fremtidig arbeid med omstilling og innovasjon.
Ved siden av masterprogrammet er det en ambisjon å nå ut også til bredere studentgrupper med studietilbudene fra senteret. Vi har over tid arbeidet med planer om å tilby moduler i innovasjon og entreprenørskap som kan inngå i andre studieprogrammer, slik at studenter ved UiS kan få en grunnkompetanse i innovasjon og entreprenørskap uavhengig av studieretning.
Forskning for fremtiden
Vi lever i en tid med store teknologiske, politiske og kulturelle endringer. Mer enn noensinne trenger Norge fagmiljøer som gjennom faglig solid forskning kan bidra med kunnskap som er relevant for dem som skal navigere disse endringene, enten de er bedrifter, organisasjoner, myndigheter eller politikere.
Omstillingen vil påvirke alle områder fra regional næringsutvikling, via utviklingen av offentlige tjenester til internasjonal sikkerhetspolitikk. Dette er ikke bare et spørsmål om å forstå teknologiens endringskraft. Vi må sette de teknologiske prosessene inn i en bredere sosial kontekst for å forstå samspillet mellom teknologi, samfunn og kultur og hvordan disse til sammen driver de store omveltningene vi står overfor.
Senter for innovasjonsforskning ønsker å være med på å bygge opp slik kompetanse, i samarbeid med andre kunnskapsmiljøer og samfunnet for øvrig. Vi ønsker å bidra med kunnskap og råd som gjør samfunnet i stand til å tenke kritisk og bidra til at endringene går i riktig retning. På den måten kan vi også videreføre Jon Gjedebos visjoner om å utvikle et forskningsmiljø som bidrar til omstilling og nytenkning.
Til orientering: Forskningspolitikks redaktør er styreleder i Senter for innovasjonsforskning.
Foto av Jon Gjedebo: Kyrre Lien NTB