I en tid med økende global spenning skal forskning bidra til totalberedskap. I sin nye forskningsmelding, Sikker kunnskap i en usikker tid løfter regjeringen fram at kunnskap bygger samfunnssikkerhet, og at løsninger skal søkes i skjæringspunkter mellom militær og sivil sektor. Denne sektorkoblingen er en nesten ny forskningspolitisk tanke. Men historisk sett finnes det faktisk mangfoldige kontaktpunkter mellom forskning i militær og sivil sektor. En ny svensk historiebok løfter fram militærforskningens gjennomgripende, men glemte innflytelse fra 1945 til 1990.
Vera Schwach, Forsker 1, NIFU
Boken, Det dolda universitetet. Militär forskning i kalla krigets Sverige, undersøker omfanget av militær forskning, og hvordan forsvarsforskning og forskernes erfaringer påvirket sivil forskning og annen sivil virksomhet.
Militærforskningens store omfang
Bokens innledning og kapitler påviser militærforskningens store omfang målt i utgifter til FoU, og konkretiserer hvordan dens mangeartede innflytelse bredte seg ut og endret karakter over tid. Antologiens åtte kapitler utgjør en helhet, og samtlige bidrag er tuftet på solid empirisk historisk forskning og er uhyre velskrevne.
De tre redaktørene, Eric Bergelin, Per Lundin og Niklas Stenlås, argumenterer for at militær forskning langt på vei har vært fraværende i svenske studier av forskningssystemet og -politikk. Slik sett tar boken et oppgjør med mye av den svenske faglitteraturen med dens nærmest ensidige konsentrasjon om sivil forskning. Denne vektleggingen kan bare delvis forklares med vanskelig tilgang til sikkerhetsklausulerte kilder; trolig er manglende interesse like viktig, ifølge redaktørene.
Per Lundin og Johan Gribbe har analysert hvor mye penger som gikk til militær forskning fra 1945/46 til 1970/1971. De peker på at den offisielle svenske FoU-statistikken for forsvarsforskning er ufullstendig. På grunnlag av grundige kildestudier kan de konkludere med at utgiftene til militær forskning var svært omfattende, og utgjorde over tiårene en anselig del av samlet svensk FoU-innsats.
Fra midt på 1950-tallet til midt på 1960-tallet drev FoU-innsatsen ekspansjonen i det svenske forskningssystemet, og dominerte særlig i det feltet som Lundin og Gribbe kaller teknisk-vitenskapelig forskning.
Den skjulte forskningen
Boktittelen betegner den militære forskningen som et skjult universitet. At redaktørene velger denne karakteristikken, henger nok sammen med at universitetene som institusjon, sammen med forskningsråd, har inntatt en dominerende plass i det offentlige svenske forskningssystemet, og dermed også i forskningspolitiske analyser av forskningens organisering.
På dette punktet er Sverige og Norge noe forskjellige. For selv om norske universiteter har en betydningsfull plass i det offentlige forskningssystemet, så har deres posisjon knapt vært altoverskyggende. Betydningen av en rekke offentlig (del)finansierte forskningsinstitutter har vært erkjent og har tradisjonelt vært inkludert i studier og vurderinger av forskningspolitikk og -systemet.
Men felles for begge landene er skillet som har vært trukket mellom militær og sivil sektor. Studier av forskningspolitikk har så langt helst rettet blikket mot sivil sektor, med unntak for interessen for militær-industrielle kunnskaps- og teknologioverføringer.
Totalförsvarets forskningsinstitut
I Sverige ble Försvarets forskningsanstalt (FOA) opprettet i 1945; det var et forskningsinstitutt dannet via en fusjon av tidligere enheter. Fra 2001 fortsatte virksomheten uavbrutt som Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI); en sammenslåing av ovennevnte FOA og Flygtekniska försöksanstalten (FFA).
Som en del av den svenske innsatsen for å fremstille egne kjernevåpen drev FOA mellom 1945 og 1972 forskning på en rekke ulike tekniske fagfelter av betydning for dette formålet. Thomas Kaiserfeld tar for seg dette meget kostbare tiltaket, et tiltak som hadde sin dyre norske parallell, Institutt for atomenergi (IFA).
Kaiserfeld påpeker hvordan tidlige, militært motiverte valg la strukturelle rammer og ga en institusjonell innlåsningseffekt, lenge etter at kontakten med det opprinnelige militære formålet var svekket.
Økende faglig bredde
I de første tiårene dominerte teknisk-naturvitenskapelige fag. I 1960-årene tilkom det andre fagfolk som bidro til å øke den faglige bredden, blant annet medisinere, psykologer og samfunnsvitere fra økonomi. Krysningspunkter og porøse skiller mellom militær og sivil forskning er et tema i flere av bokens kapitler.
Lundin og Stenlås studerer forskernes karriereveier inn i universitetene og sivil sektor. I bidraget om Stockholms datacentral QZ viser Julia Ravanis at da sentralen ble opprettet på 1960-tallet, var den et samarbeidsprosjekt mellom FOA, Kungliga Tekniska högskolan og Stockholms Universitet. Ravanis argumenterer for at den militære støtten var viktig for å virkeliggjøre prosjektet. Fredrik Bertilsson gransker hvordan det militære på samme tid hentet inn psykologikunnskap fra sivil sektor.
Eric Bergelin påpeker hvordan scenario-tenkning, økonomistyring og planleggingssystemer vant gjennomslag. Fra amerikanerne ved Rand Cooperation lærte svenske økonomer systemanalyse og detaljerte målbeskrivelser. Tidlig på 1970-tallet ble budsjettering via program innført i svensk forsvarspolitikk. Interessant er det at Bergelin peker på at andre politikkfelter som energi- og forskningspolitikk også tok i bruk program som planleggings- og styringsinstrument etter mønster fra det svenske forsvarsdepartementet, et til nå langt på vei ukjent koblingspunkt mellom det militære og sivil forvaltning.
Å utviske opptrukne grenser gjør også Camilla Eriksson og Fredrik Bertilsson i sitt kapittel om beredskapsplaner for matforsyning. De viser hvordan tanken om totalberedskap utfordrer skillet mellom kunnskap for militæret og kunnskap for sivil bruk.
Det dolda universitetet løfter fram det mangesidige samspillet mellom forskning i og for en militær sektor og det sivile. Med denne nyskapende boken er ikke lenger forsvarsforskning og dens vidstrakte innflytelse verken skjult eller glemt i Sverige. Med kunnskap for totalberedskap som et forskningspolitisk mål i Norge, er det verdt å søke opp historiske erfaringer og nåtidige forbindelser å bygge på videre også her.
Eric Bergelin, Per Lundin & Niklas Stenlås (red.). Det dolda universitetet. Militär forskning i kalla krigets Sverige. (Nordic Academic Press), Lund 2025, 257 sider, bibliografi, navneregister
To teknikere monterer en forsøksmodell av en angrepsrobot på stridsflyet J35 Draken.
Foto: Svenska Dagbladet og boken