Støre-regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026 den 15. oktober 2025. NIFUs statsbudsjettanalyse ser nærmere på budsjettforslagets betydning for forskning og høyere utdanning.
Inge Ramberg og Fredrik Niclas Piro, NIFU
Mens saldert budsjett for 2025 hadde en realnedgang på 3 prosent i de samlede FoU-bevilgningene sammenlignet med 2024, er det i budsjettforslaget for 2026 foreslått en realvekst på 1,8 prosent.
Mye av veksten er av teknisk karakter som ikke direkte påvirker forskningsaktiviteten; årlige svingninger i kontingenter for deltakelse i internasjonalt samarbeid, bevilgninger til bygg, og omlegging til bruttobudsjettering i Norges forskningsråd. Sistnevnte vil særlig i overgangsfasen gi en betydelig teknisk effekt på FoU-budsjettet.
Forskningsrådets faglige bevilgning (ikke inkludert grunnbevilgninger til forskningsinstitutter) økes med 6 prosent i faste priser sammenlignet med i 2025, men innføringen av bruttobudsjettering gjør det vanskelig å sammenlikne med tidligere år (se egen artikkel).
Rammebevilgningen til universiteter og høgskoler utgjør totalt 48,2 mrd. kroner, som er vel 1,7 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett for 2025. Justert for antatt lønns- og prisvekst gir det en marginal realvekst på 0,1 prosent fra 2025.
Hovedtall og sentrale endringer
De samlede bevilgningene i Prop. 1 S (2025–2026) til forskning og utviklingsarbeid (FoU) er anslått til 51,3 mrd. kroner. Det er 2,6 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett 2025, og gir en nominell vekst på 5,3 prosent (mot 0,7 prosent i fjor). Justert for anslått lønns- og prisvekst (3,6 prosent) gir dette en realvekst på 1,8 prosent (mot en realnedgang på rundt 3 prosent i fjorårets budsjett).
FoU-bevilgningenes andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) er for 2026 anslått til 0,95 prosent. Det er en økning fra 0,90 prosent i 2025 (etter at andelen falt fra 0,93 prosent i 2024). Målet om FoU-bevilgninger tilsvarende 1 prosent av BNP ble oppfylt i femårsperioden 2016–2020, men sterk BNP-vekst har imidlertid bidratt til at andelen har falt til godt under én prosent de siste årene.
FoU-bevilgningenes andel av samlede utgifter over statsbudsjettet utgjør i 2026 3,52 prosent – den laveste andelen på 20 år. Andelen var over 4 prosent gjennom hele perioden 2016–2022, men har siden 2023 ligget godt under 4 prosent (i fjor var den på 3,60 prosent).
Knapp realvekst i FoU-bevilgninger som har direkte betydning for forskningsaktivitet. Flere av endringene i 2026-budsjettet er av mer teknisk art, og påvirker ikke FoU-aktiviteten direkte. Det gjelder for det første en vekst i forventet utbetaling til kontingent for norsk deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer på 450 mill. kroner. Tilsvarende øker innbetalingene for deltakelse i internasjonalt romsamarbeid.
En annen teknisk faktor er veksten i bevilgninger til Forskningsrådet som følge av overgangen til bruttobudsjettering, hvilket ikke reflekterer økt aktivitetsnivå over tid. Omfanget av effekten er ikke spesifisert.
Kraftig vekst i Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) FoU-bevilgninger: NFD er departementet med den sterkeste realveksten i FoU-bevilgninger målt i prosent: en vekst på 12,1 prosent fra 2025 (fra 5,1 mrd. kroner til 5,9 mrd. kroner).
Økningen skyldes for en stor del økte kontingenter for norsk deltakelse i European Space Agency og EUs romforskningsprogrammer, men også en kraftig økning i departementets bevilgninger til Forskningsrådet på nesten 300 mill. kroner, som tilsvarer 16 prosent i faste priser. Økningen i dette departementets rådsbevilgning er knyttet til rådets overgang til bruttobudsjettering.
Forsvarsdepartementets FoU bevilgninger reduseres: FDs bevilgninger vokste kraftig i budsjettet for 2025. I budsjettet for 2026 er det imidlertid lagt opp til en nedgang i bevilgningene på 6,7 prosent i faste priser.
Tilsagnsfullmakter til Forskningsrådet øker imidlertid kraftig, noe som ventelig vil gi betydelig vekst i FoU-utgiftene i årene som kommer, for å ta høyde for økte tilskudd knyttet til FoU-løftet i langtidsplanen for Forsvaret.
Nullvekst i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): I faste priser står bevilgningene i praksis på stedet hvil i et av de største FoU-departementene, HOD. Med vel 7 mrd. kroner i FoU-bevilgninger i 2026, legger HOD seg på et uendret nivå sammenlignet med 2025 i faste priser.
Realvekst for sentrale FoU-departementer[KW1] [IR2] : Det er realvekst i Kunnskapsdepartementets (KD) FoU-bevilgninger. KDs FoU-bevilgning for 2026 er på 26,5 mrd. kroner, som innebærer en realvekst på 3,8 prosent. Også Energidepartementet (1,1 mrd. kroner, realvekst 3,1 prosent), og Klima- og miljødepartementet (1,6 mrd. kroner, realvekst 4,8 prosent) trapper opp FoU-bevilgningene sine.
Flere nye og styrkede satsinger: Budsjettforslaget for 2026 omfatter flere nye og styrkede forskningssatsinger, med vekt på næringsrettet teknologi og forsvar, sikkerhet og beredskap.
Over Forskningsrådets bevilgning finansieres blant annet følgende strategiske prioriteringer: Rekruttering av internasjonale forskere (300 mill. kroner fordelt over tre år), Tungregning infrastruktur (200 mill. kroner fordelt over to år), Kvanteteknologi (150 mill. kroner årlig i fem år), Forsvarsevne, trygghet og beredskap (75 mill. kroner årlig i 5-8 år), og Polhavet 2050 (1 mrd. kroner over ti år).
I tillegg kommer disse satsingene: Fremvoksende teknologier (50 mill. kroner til UiO og NTNU), Grønn plattform (290 mill. kroner på FoU-området til ny utlysning i 2026), Bærekraftig transport og areal- og naturbruk (nye senterordninger i 2025 og 2026).
Kilde: NIFU, Prop. 1 s (2025–2026)
Noe høyere bevilgninger til Forskningsrådet i 2026. Rådets bevilgninger øker i forhold til 2025 med om lag 1 mrd. kroner. Rådet får i 2026 en samlet bevilgning på 11,4 mrd. kroner (ikke inkludert grunnbevilgninger til forskningsinstitutter).
Dette betyr at Rådet forvalter vel 20 prosent av statsbudsjettets totale FoU-bevilgninger. I faste priser gis Rådet en økning i bevilgninger på 6 prosent, men Rådets overgang til bruttobudsjettering fra 2025 innebærer at 2025- og 2026-tallene ikke er direkte sammenlignbare.
Universiteter og høgskoler får i 2026 en rammebevilgning på 48,2 mrd. kroner, som er 1,7 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett 2025. Justert for lønns- og prisvekst gir dette en marginal realvekst i 2026 på 0,1 prosent.
De viktigste økningene i sektoren, foruten 1,67 mrd. kroner i lønns- og prisjustering, er 260 mill. kroner til Husleiekompensasjon til Livsvitenskapsbygget ved UiO, 174 mill. kroner til Studieplasser opprettet i årene 2020–2025,167 mill. kroner til Økt uttelling på resultatindikatoren, og 78 mill. kroner til styrking av UiOs rammevilkår for satsing på livsvitenskap, samt 50 mill. kroner hver til UiO og NTNU til Forskningssatsing på framvoksende teknologier.
Rammebevilgningen kuttes 414 mill. kroner som følge av utfasing av midlertidige studieplasser fra Utdanningsløftet 2020 (koronatiltak) og 346 mill. kroner for å frigjøre midler til omprioriteringer.
6,3 mrd. kroner til byggeprosjekter utenfor husleieordningen. Det blir foreslått 6,3 mrd. kroner til byggeprosjekter utenfor husleieordningen ved høyere utdanningsinstitusjoner, om lag 670 mill. kroner lavere enn i saldert budsjett for 2025. Det bevilges midler til forprosjektering av Norges arktiske museum ved Universitetet i Tromsø, og 300 mill. kroner til bygging av nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen.
Artikkelen presenterer hovedfunn fra publikasjonen NIFU-Innsikt 2025: 11 Forskning og høyere utdanning i budsjettproposisjonen for 2026 som er skrevet av Inge Ramberg (NIFU), Fredrik Niclas Piro (NIFU), Bo Sarpebakken (SSB), Kaja Wendt (SSB) og Egil Kallerud.
Illustrasjon: Olena Koliesnik/Forskningspolitikk