Både stilling, fagområde, kjønn, statsborgerskap og ansvar for barn har betydning for hvor mange timer de vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler arbeider ukentlig og for hva de bruker tid på.
Av Kaja Wendt, seniorrådgiver, og Hebe Gunnes, seniorrådgiver, SSB
I den nye tidsbruksundersøkelsen for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler i 2025 ble respondentene bedt om å oppgi ukentlig arbeidstid og å fordele arbeidstiden på følgende kategorier: Forskning og utviklingsarbeid (FoU), Søknadsarbeid (ny, tidligere del av FoU), Faglig veiledning, Undervisning ved egen institusjon, Øvrig administrasjon, Formidling, Museum og samlinger, Kunstnerisk virksomhet, Opplæringsdel for stipendiater (ny) og Annet.
Tidsbruksundersøkelsen 2025
Hovedformålet med tidsbruksundersøkelsen for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler er å beregne ressursinnsatsen til forskning og utviklingsarbeid (FoU). Dette er offisiell statistikk fra SSB og inngår i internasjonale statistikkforpliktelser. Resultatene fra undersøkelsen brukes også til å gi en oversikt over arbeidsforhold ved høyere utdanningsinstitusjoner.
Undersøkelsene gjennomføres hvert 4./5. år. For å minimere tidsbruken for respondentene og øke kvaliteten på dataene er det koblet på bakgrunnsvariabler. Nytt i 2025 er påkobling av data om ansvar for hjemmeboende barn under 18 år. Nytt er også spørsmål om tid til søknadsarbeid, samt spørsmål til ikke-norske statsborgere om sosial bakgrunn, siden dette ikke inngår i registerdata.
Undersøkelsen fikk en svarprosent på 43 prosent, om lag 10 prosentpoeng høyere enn i 2021. Tjue prosent av respondentene la inn en kommentar i undersøkelsens fritekstfelt.
Fortsatt lange arbeidsuker, men kortere enn tidligere
De vitenskapelig ansatte rapporterer om lange arbeidsuker utover normalarbeidstid på 37,5 timer for alle stillingstyper. Av figur 1 ser vi at arbeidstiden i 2025 likevel er kortere enn i 2021 for alle stillinger.
Det akademiske året 2020/2021 var under koronapandemien, og var på mange måter et «annerledesår». Særlig undervisningspersonalet i lektorstillinger brukte mye ekstra tid på å legge om til digital undervisning under pandemien. For disse stillingene har arbeidstiden gått betydelig ned fra 2021 til 2025, men den ligger høyere i 2025 enn i 2016. For andre stillinger er arbeidstiden lavere i 2025 enn i de foregående målingene. 2016 var også et spesielt år.
Strukturreformen og alle fusjonene i kjølvannet av denne, endret landskapet av høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Dette førte også til mye merarbeid, særlig for faglige ledere, professorer og dosenter. I årets undersøkelse ble det understreket at respondentene kun skulle svare for sin hovedstilling og ikke ta med bistillinger eller lønnet arbeid ved andre institusjoner. Dette har påvirket 2025-tallene, og det slår spesielt ut for stillinger i det forskningsrettede karriereløpet.
Fra undersøkelsens fritekstfelt fremgår kritikk av lange arbeidsuker som går ut over fritiden. Mange oppgir å måtte jobbe kvelder, helger og ferier for å få gjort unna alle arbeidsoppgaver og få tid til FoU.
Faglige ledere og professorer har de lengste arbeidsukene
Type stilling har kanskje aller mest å si for hvor lange arbeidsuker det vitenskapelige personalet har. Vi ser av figur 1 at faglige ledere og professorer har de aller lengste arbeidsukene med henholdsvis 47 og drøyt 46 timer, mens lektorene har lavest arbeidstid.
Litt større kjønnsforskjeller
Det er mennene som samlet sett jobber mest, men for flere stillingskategorier, som faglig leder, professor, dosent og lektorstillinger, er det faktisk kvinnene som bruker mest tid på jobben. Mennene jobber mest i store stillingsgrupper som førsteamanuenser og rekrutteringsstillingene. Forskjellene i tidsbruk mellom kjønnene har økt siden siste tidsbruksundersøkelse, fra 0,3 timer i uken i 2021 til 0,6 timer i 2025.
Statsborgerskap har liten betydning for arbeidstiden
Det er marginale forskjeller mellom norske og ikke-norske statsborgere når det gjelder arbeidstid. Men som i 2021, er det ikke-norske forskere som jobber mest, med 43,5 timer i uken, mens de norske jobber 43,3 timer. Det er i stillinger som professor, førstelektor og stipendiat, og særlig innenfor medisin og helsefag, at ikke-norske ansatte arbeider noe mer enn de norske.
Små forskjeller mellom fagområdene
Gjennomsnittsverdier for de ansatte innenfor de ulike fagområdene viser at det er respondentene innenfor teknologi og matematikk samt naturvitenskap som rapporterer om de lengste arbeidsukene, begge med nærmere 44 timer i uken, etterfulgt av medisin og helsefag med 43,5 timer, mens humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap ligger på drøyt 43 timer.
Forskere, professorer og postdoktorer bruker mest tid på søknadsarbeid
For å få bedre informasjon om hvor mye tid som går med til å skrive søknader om midler til FoU, var dette for første gang en egen kategori i årets undersøkelse.
I 2016 og 2021 var søknadsarbeid inkludert i FoU-kategorien. Endringen i måten å spørre om dette på kan ha påvirket svarene. Det er respondentene i forskerstilling som bruker den høyeste andelen av arbeidstiden til å skrive søknader, med 11 prosent. Mange har midlertidige forskerstillinger og er avhengige av eksterne midler for å få forlenget ansettelsen. Postdoktorene og professorene brukte også mye tid på søknadsarbeid, begge med 8 prosent av ukentlig arbeidstid.
I 2025 er det ansatte i forskerstillinger, postdoktorer og stipendiater som bruker høyest andel av arbeidstiden til FoU. Slik var det også i de foregående undersøkelsesårene. Blant professorene har tid brukt på forskning (inkludert søknadsarbeid) økt fra 29 til 37 prosent, mens tid til undervisning har gått ned.
For stipendiatene økte andelen tid til «Annet», dvs. yrkesaktivitet relatert til hovedstillingen som ikke er tatt med ellers. Fra 2025 inngår for stipendiatene en ny kategori, «Opplæringsdel for stipendiater», der de ble bedt om å oppgi tid brukt til obligatoriske kurs i ph.d.-utdanningen.
Andelen tid brukt på øvrig administrasjon (administrative aktiviteter som ikke inngår i de andre kategorier) har gått ned for alle stillinger, unntatt postdoktorer. Samtidig var det mange som i fritekstfeltet oppga at de synes at tid til administrasjon spiser for mye av tiden deres og at digitale løsninger ikke kjennes tidsbesparende.
Kvinner med barn jobber kortere uker
I årets tidsbruksundersøkelse har vi for første gang undersøkt om ansvar for hjemmeboende barn (under 18 år) påvirker tidsbruken. Ikke uventet gjør den det. Både for kvinner og menn samt på alle stillingsnivåer arbeider forskere med ansvar for hjemmeboende barn mindre enn forskere uten barn. Totalt arbeider forskere uten barn i gjennomsnitt 43,9 timer i uken, mens forskere med barn arbeider 42,5 timer i uken.
For forskere uten barn er det marginale forskjeller mellom kjønnene i antall arbeidstimer per uke. Men for forskere med barn er det nesten en times forskjell i uken. Kvinnene med barn oppgir en ukentlig arbeidstid på 42,1 timer i uken, mens mennene med barn oppgir 43,0 timer i uken.
Mindre FoU og mer undervisning for forskere med barn
I figur 3 viser vi forskjeller i hva forskere med og uten barn bruker tiden på. Søyler over null indikerer at forskere med barn gjør mer av aktiviteten, mens negative tall viser at forskere med barn gjør mindre.
Igjen er det stillingsnivået som betyr mest. Det er størst forskjeller i de største tidsbrukskategoriene, FoU og undervisning. Ansatte i rekrutteringsstilling bruker mer tid til FoU og mindre tid til administrasjon og andre oppgaver når de har ansvar for hjemmeboende barn. På stillingsnivå 3 blir det mindre tid til FoU og mer tid brukt til undervisning. Det er også dette som er trenden totalt.
Tallene viser også at på stillingsnivå 1 blir det mindre tid til FoU, mens søknadsarbeid og administrasjon tar mer tid. Generelt sett var det også på øverste stillingsnivå at vi fant den største forskjellen i tidsbruk mellom de som har ansvar for hjemmeboende barn og de som ikke har barn, på 1,7 timer i uken, men det er også her forskerne har de lengste arbeidsukene.
Oppsummert kan vi si at dersom du er mann, ikke-norsk, uten barn og arbeider med MNT-fag som faglig leder eller professor ved et universitet, så er sjansen meget stor for at du har svært lange arbeidsuker. Alle disse faktorene peker i den retningen.
Flere resultater finner du i SSBs rapport om tidsbruk for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler i 2025; Ingen uke er gjennomsnittlig.
Foto Goran131.