I stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden (2025) peker regjeringen på økt forskermobilitet som viktig, blant annet i form av økt nasjonalt samarbeid mellom akademia og næringslivet. SSB har sett nærmere på omfanget av forskermobilitet ved hjelp av registerdata.
Eirik Øye, rådgiver, SSB
Positive aspekter ved økt samarbeid mellom sektorer og internasjonal forskermobilitet
Forskningssamarbeid har i økende grad fått en geopolitisk begrunnelse og blitt et demokratisk og sikkerhetspolitisk anliggende, i tillegg til at slikt samarbeid er sentralt for kvaliteten på forskningen, og for omstilling og verdiskaping.
Det er viktig at Norge har internasjonale kontakter og er med på å løse utfordringer i samarbeid med andre. I 2025 ble det bevilget 300 millioner kroner for å tiltrekke internasjonale forskere til Norge, og i stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden (2025) peker Stortinget på at Norge har hatt få insentiver for å beholde internasjonale forskere, sammenlignet med andre europeiske land.
Dypdykk i to forskerkohorter
Statistisk sentralbyrå har ved hjelp av ulike registerdata sett på hvordan ansatte i norsk akademia beveger seg gjennom arbeidsmarkedet over flere år (SSB-rapport 3/2025). Analysen tok for seg to kohorter; forskere og faglig personale i norsk akademia i henholdsvis 2012 og 2015. Deretter ble det tatt øyeblikksbilder hvert tredje år frem til 2023. Se nærmere om datagrunnlaget i faktaboksen nedenfor.
De som forlater Norge, drar ofte kort tid etter disputas
Blant forskerne med 0–5 år siden disputas ved kohortens startpunkt, er det en betydelig bevegelse ut av det norske arbeidsmarkedet. For 2012-kohorten var 12 prosent innom utlandet eller ukjent sektor tidlig i karrieren, og 42 prosent av disse var ikke å finne i Norge i 2023. For 2015-kohorten var mønsteret nesten identisk.
Flertallet av dem som forsvinner har internasjonal bakgrunn, er ofte i postdoktorstillinger, og vender sjelden tilbake. De som returnerer til akademia kommer oftest fra offentlig sektor, ikke fra utlandet, og forsker er den vanligste stillingen disse har både før og etter retur. Figur 1 viser sektorfordelingen i 2023 for forskerne med kortest tid siden disputas for begge kohorter. Figuren viser at om lag 70 prosent av forskerne med 0–5 år siden disputas fortsatt er i akademia i 2023, mens rundt 10–11 prosent befinner seg i utlandet eller er ukjent. Fordelingen er nesten identisk for de to kohortene.
De fleste forskerne forblir i akademia – få returnerer
For øvrig finner vi at akademia er en svært stabil sektor. 64 prosent av 2012-kohorten og 72 prosent av 2015-kohorten er fortsatt i akademia i 2023. Stabiliteten øker jo lenger det er siden disputas.
For gruppen med 6–10 år siden disputas er 76–78 prosent fortsatt i akademia, med tydelig karriereprogresjon mot faste stillinger som førsteamanuensis og professor. De fleste blir i sektoren til karriereslutt, og hos gruppen med mer enn 10 år siden disputas skyldes avganger heller at de blir pensjonister enn karrierebytte.
Av de som pensjonerte seg i perioden, gjorde 67–78 prosent det direkte fra akademia. De som forlater akademia til fordel for privat eller offentlig sektor returnerer sjelden, særlig fra privat sektor er returandelen til akademia bare 0,5–1 prosent.
Kommende analyser
SSB-rapport 3/2025 (Øye, 2025) gir et godt bilde av hvem som forlater akademia, og fokuserer på dem som har vært registrert i Forskerpersonalregisteret og deres mobilitet. Til våren 2026 utgir SSB en ny rapport som ser på en større populasjon. Her følges alle med master- eller doktorgrad i 2015 gjennom arbeidsmarkedet frem til 2024, og analysen fanger et bredere bilde av situasjonen i arbeidsmarkedet enn tidligere, inkludert de som er utenfor arbeidslivet eller under videre utdanning.
En viktig forbedring er at kategorien utlandet/ukjent reduseres kraftig ved å koble mot System for persondata, noe som blant annet gir informasjon om selvstendig næringsdrivende. Den nye rapporten vil gi et mer presist bilde av hvor høyt utdannede faktisk befinner seg.
Analysen bygger på data fra tre kilder. Forskerpersonalregisteret i SSB er et individregister som omfatter forskere og faglig personale involvert i forskning og utviklingsarbeid (FoU) ved universiteter, høgskoler, instituttsektoren og helseforetak.
Registeret ble etablert i 1965 og oppdateres årlig fra og med 2007. Registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB dekker bosatte personer mellom 15 og 74 år som er i arbeid, og bygger fra 2015 på A-ordningen, som gir månedlige data om arbeidsforhold og lønn.
Populasjonen i analysen består av forskere med avlagt doktorgrad som var registrert i Forskerpersonalregisteret i henholdsvis 2012 og 2015. Disse følges hvert tredje år frem til 2023. Personer som ikke finnes i noen av registrene i et gitt år, er plassert i kategorien utlandet/ukjent.
Om datagrunnlaget
Analysen bygger på data fra tre kilder. Forskerpersonalregisteret i SSB er et individregister som omfatter forskere og faglig personale involvert i forskning og utviklingsarbeid (FoU) ved universiteter, høgskoler, instituttsektoren og helseforetak.
Registeret ble etablert i 1965 og oppdateres årlig fra og med 2007. Registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB dekker bosatte personer mellom 15 og 74 år som er i arbeid, og bygger fra 2015 på A-ordningen, som gir månedlige data om arbeidsforhold og lønn.
Populasjonen i analysen består av forskere med avlagt doktorgrad som var registrert i Forskerpersonalregisteret i henholdsvis 2012 og 2015. Disse følges hvert tredje år frem til 2023. Personer som ikke finnes i noen av registrene i et gitt år, er plassert i kategorien utlandet/ukjent.
Kilder
- Kunnskapsdepartementet (2025). Sikker kunnskap i en usikker verden. Meld. St. 14 (2024–2025), kapittel 6.
- Khrono (2025, 15. august). Norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner vil ta imot 14 «forskerflyktninger».
- Øye, E. (2025). Forskermobilitet i akademia. Rapport 2025/3. Statistisk sentralbyrå