En fersk studie i NORCE viser et betydelig omfang av konsument- og husholdningsinnovasjon i Norge. Her er det løsninger som næringslivet og offentlig sektor kan ha nytte av.
Martin Gjelsvik, forskningsleder, NORCE
Studien bygger på en omfattende, representativ analyse av husholdningenes innovasjonsaktiviteter, og viser hva som kjennetegner disse aktive innbyggerne, og hvilke motiver som ligger til grunn for at de prioriterer å bruke fritida på å utvikle nye produkter og tjenester. Siden disse aktivitetene ikke synliggjøres i statistikk og debatt, blir de også oversett i norsk innovasjonspolitikk.
Studien viser at 11,5 prosent av norske husholdninger har utviklet nye produkter eller tjenester på fritida de tre siste årene. Siden studien bygger på et representativt utvalg av norske husholdninger, kan vi anslå at 400 000 av dem bruker fritid og egne penger på innovasjoner. Med et slikt omfang må fenomenet husholdningsinnovasjon settes på agendaen for en utvidet innovasjonspolitikk.
Hva er konsumentinnovasjon?
Konsument- eller husholdningsinnovasjon defineres som innovasjoner som utføres i fritida, uten betaling. Arbeid som er pålagt av arbeidsgiver, faller utenfor. Innovasjon i husholdningene kan ses på som komplementær til bedriftenes aktiviteter. Husholdninger har sjelden de ressursene som skal til for å produsere, markedsføre og distribuere deres innovasjoner. Et samarbeid med bedrifter er dermed et naturlig alternativ.
Studien bygger på data fra Norsk Monitor 2017/2018, utført av Ipsos MMI. Respondentene ble stilt følgende spørsmål:
«Har du eller andre i din husstand i løpet av de tre siste årene brukt deler av fritida og/eller egne penger for å utvikle nye produkter eller tjenester?»
Presiseringen «de tre siste årene» er gjort for å kunne sammenligne resultatene fra tilsvarende undersøkelser som bedriftene svarer på i den såkalte Community Innovation Survey.
Som tabell 1 viser, bruker de fleste både fritid og egne penger, mens en del kun bruker fritida. Bare ett svar var mulig, så prosentene lar seg summere.
Motiver for å innovere
Bedrifter og husholdninger har ulike motiver for å innovere. Bedriftene drives av økonomiske incentiver og oppfatninger av markedet, mens husholdningene trigges av et bredere spekter av motiver. Motivene vises i tabell 2.
Vi finner også kommersielle interesser blant konsumentene – salg er det motivet som nevnes oftest. Mange ønsker å bruke og videreutvikle sin egen kompetanse i fritida, det kan ha overføringsverdi til deres daglige jobber. Vi ser også at egalitære motiver er framtredende, drøyt hver tredje innovatør ønsker å hjelpe andre. Atter andre er oppfinnere fordi det er gøy. Alt dette gir mening, mestringsfølelse og økt velferd.
En regresjonsanalyse av flere demografiske faktorer viser at sannsynligheten for å innovere på fritida øker hvis du er en yngre mann med høyere utdanning og jobber i privat sektor.
Gir mening og løsninger
Disse betydelige innovasjonsaktivitetene har hittil gått upåaktet hen. Det bør de ikke. For det første bidrar de til å gi innbyggerne et mer meningsfullt liv ved å finne løsninger til egne behov og utfordringer.
Eksempelvis har eldre (65+) og pensjonister lavest innovasjonsaktivitet. Siden antall eldre vil vokse kraftig i årene framover, ønsker kommunene at eldre i større grad skal bo hjemme. Velferdsteknologi som skal gjøre dette mulig, er i ferd med å utvikles til et stort marked. Det bør være en målsetting å få flere eldre til selv å utvikle produkter og tjenester som kan løse deres daglige utfordringer.
Husholdninger med kommersielle motiver kan oppfattes som konkurrenter til bedriftene, men det er mer fruktbart å diskutere husholdningsinnovasjon som komplementært både til næringsliv og offentlig sektor. Konsumentenes innovasjon på fritida kan øke potensialet for kommersielle produkter og tjenester i næringslivet, men husholdningene har åpenbart langt færre ressurser til oppskalering, produksjon, markedsføring og distribusjon. Bedrifter har kunder og tilgang til et marked som husholdningene ikke har. Mulighetene for synergier er betydelige.
Husholdningenes fordeler
Hvilke fortrinn har husholdningene i for-hold til bedriftene? Von Hippel (2016) hevder at konsumenter med personlige behov for nye funksjoner og løsninger, gjerne starter utviklingsarbeidet før bedrifter blir oppmerksomme på behovet. Konsumentene kan opptre som pionerer for nye produkter og markeder. De bidrar til større mangfold av ideer, design og prototyper.
Husholdningene og konsumentene står fritt til å forfølge egne interesser og prioriteringer. De trenger ikke begrense seg til prosjekter som antas å ha et stort kommersielt marked eller som ligger innenfor en bedrifts vedtatte strategi. De er selvdrevne; å lykkes med innovasjonen er gjerne en belønning i seg selv. Dette øker sannsynligheten for å utvikle mer radikale innovasjoner.
Bedriftene på sin side er gjerne spesialister, de er dyktige på sitt felt, men kanskje ikke så flinke til å se nye trender og muligheter som ligger perifert i forhold til deres nåværende markeder. Bedriftene legger typisk begrensninger på seg selv gjennom formelle strategier, og intern konkurranse om oppmerksomhet og ressurser kan legge en demper på innovasjonskapasiteten. Og bedriftene har, som oss andre, vanskelig for å forestille seg noe som ikke allerede fins. Innovative konsumenter kan vise fram nye funksjoner, konsepter, design og prototyper slik at bedriftene bokstavelig talt ser hva som er mulig. Slik stimuleres forestillingsevnen og kreativiteten.
Et samarbeid med innovative konsumenter kan forstås som en forlengelse av begrepet åpen innovasjon, et velkjent begrep både i praksis og forskning det siste tiåret.
Samarbeid og samspill
Hvordan kan så husholdningsinnovasjon spille sammen med de innovasjonsprosessene som utspiller seg i bedriftene? Gambardella et al (2016) har vist til fire områder.
For det første kan husholdningsinnovasjoner tas opp i bedrifter og danne grunnlag for nye kommersielle produkter og tjenester. Bedriftene har ressurser til å nå et bredere marked. Design fra husholdningssektoren kan føre til økte salgsinntekter og overskudd, samt redusere bedriftenes egne utviklingskostnader.
Dernest kan konsumenters innovasjoner utvide funksjonsområdet til eksisterende produkter og tjenester. Bedriftene kan fokusere på salg og markedsføring, mens konsumentene utvikler verdifulle funksjoner som utvider bruksområdene, eller design som er tiltalende for nye markeder. IKEA har for eksempel erfart at brukerne modifiserer produktene deres i retninger som selskapet ikke hadde forestilt seg.
For det tredje kan det tenkes at identiske eller nære substitutter utviklet av husholdningene kan gjøres tilgjengelig både for husholdningene og bedriftene. I så fall kan det oppstå konkurranse mellom de to kanalene, hvor bedriftene kan se seg tjent med et samarbeid eller tilby et oppkjøp eller integrering.
For det fjerde kan det tenkes at bedriftene tilbyr informasjon og kompetanse for å støtte husholdningene og konsumentene i deres innovasjonsiver. De kan tilby utviklingsplattformer og verktøy som effektiviserer konsumentenes innsats, og eventuelt veilede dem over i en kommersiell fase.
Husholdningsinnovasjon og virkemiddelapparatet
Kan virkemiddelapparatet bidra til at husholdningsinnovasjoner blir kommersialisert eller brukt i løsninger av sentrale samfunnsutfordringer, for eksempel velferdsteknologi, smarte, bærekraftige byer osv.?
Ordninger kan knyttes til innovatørene, for eksempel gjennom Innovasjon Norge, og fylker eller banker kan stimulere til crowdfunding. Innovasjon Norge fokuserer i dag mest på bedrifter, men de kan også koble husholdningsinnovatørene til relevante selskaper eller eventuelt hjelpe dem til å etablere sitt eget.
For det andre kan virkemiddelapparatet stimulere til økt samspill mellom husholdningsinnovatørene og eksisterende bedrifter eller offentlig sektor. Kan strategier for brukerinvolvering belønnes i søknader til Innovasjon Norge og Forskningsrådet? Kan eksisterende og nye næringsklynger åpne for deltakelse fra disse innovatørene?
Det fins mange gode grunner til at husholdnings- eller konsumentinnovasjon bør løftes fram og settes på agendaen for en utvidet innovasjonspolitikk. Dette feltet egner seg godt for eksperimentering med ulike tiltak og mekanismer, siden disse innovatørene har ulike motiver. Her har vi primært drøftet mulighetene for dem med kommersielle motiver, men det kan tenkes at etablering av nettverk for dem som ønsker å bruke og utvikle sin kompetanse på fritida og ønsker å hjelpe andre, kan bidra til at nyvinninger spres til flere.
IRIS i Stavanger er nå del av NORCE, et nytt norsk institutt med over 700 ansatte i Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Grimstad, Oslo, og (fra nyttår) Alta, Tromsø, Bardu og Bodø.
Referanser
Burgelman, R. A. (2002). Strategy is Destiny. New York, The Free Press.
Chesbrough, H., et al. (2006). Open Innovation: Researching a New Paradigm. Oxford, Oxford University Press.
Gambardella, A., et al. (2016). «The user innovation paradigm: impacts on markets and welfare.» Management Science 63(5): 1450-1468.
Schumpeter, J. A. (1934). The Theory of Economic Development. Cambridge, MA, Harvard University Press.
Von Hippel, E. (2016). Free innovation, MIT Press, Cambridge, MA.
Foto: Pixel