Forskningspolitikk
Forskning

Nytt stortingsvalg, nye representanter og ny forskningspolitikk …eller?

Etter valgnatten våknet vi til et nytt Storting. Vi må bli kjent med nye og gamle representanter og komiteer. Men medfører endringene en ny forskningspolitikk? Hva vil det bety for forskningsaktørene og Norge at noen ildsjeler for forskning på Stortinget har falt ut av kabalen og at sammensetningen mellom partiene i Stortinget blir helt ny? Vil forskningspolitikken ha stø kurs, eller blir den en salderingspost i budsjettslalåmen vi skal være vitner til i høst?

Carina Hundhammer, Direktør for samfunns- og næringslivskontakt, MatNat, UiO

Nytt Storting og nye representanter

For de ulike politikkområdene er det ikke helt ubetydelig hvordan sammensetningen av Stortinget blir etter et valg. Det er det valget handler om: Å velge retning på nasjonens politikk. 

Nå står ikke forskning veldig høyt på den politiske agendaen. Likevel: i år var forskning faktisk på topp 10 av temaene under Arendalsuka, med 169 arrangementer. Sist forskning var inne blant topp 10 under Arendalsuka var i 2018, for hele syv år siden. 

Med en mer urolig verden og det økende behovet for autonomi og kunnskapsberedskap, er forskning blitt en helt avgjørende faktor Blant EUs 10 på topp muliggjørende teknologier er fire definert som kritiske: KI, bioteknologi, halvledere og kvanteteknologi. Forskning og kunnskap på disse områdene er viktig for norsk kunnskapsberedskap og nasjonal egenevne. Denne usikkerheten gjør at politikerne også engasjerer seg mer i forskning. 

Dette betyr ikke nødvendigvis at det blir mer midler til forskning, men det blir spennende å følge med på om det nye stortinget holder fanen høyere for dette området enn det gamle. 

Vi vet med sikkerhet at noen av dem som har fremsnakket forskning på Stortinget ikke fikk plass blant de 169 representantene denne gang, så hva skjer nå i budsjettprosessen og stortingsbehandlingen? Hva blir kuttpostene i høstens budsjettforhandlinger?

Budsjettprosessen- spillets vinnere og tapere

I 2024 ga DFØ ut en rapport som viste en kartlegging av budsjettprosessen, og dens fordeler og ulemper. Budsjettprosessen i Norge pågår mer eller mindre hele året, med budsjettstrategikonferanse i oktober, kuttrapporter og konsekvensjusteringer i januar, marskonferanse, augustkonferanse, og revidert nasjonalbudsjett i mai. DFØ har kartlagt prosessene, og gir et innblikk i spillet om hvilke statsråder som er vinnere eller tapere i budsjettprosessen gjennom året. 

Utfordringen er at budsjettprosessene blir for kortsiktige. De blir ofte knyttet opp til politikernes umiddelbare prioriteringer innenfor en stortingsperiode og rettet mot neste valg. Det gjør det vanskelig å tenke helhetlig og langsiktig. 

Her er det to poster som lider mest: drifts- og forskningspostene. Så hvordan kan forskningen stå seg i høstens budsjettforlik når hele godteposen skal blandes på nytt?

Budsjettforlik – slalåmkjøring mellom kravene

Høsten budsjettforlik blir spennende. Sammensetningen i blokkene er endret, og det er en hel rekke partier på vippen. Fem av dem skal etter sigende finne sammen på rødgrønn side, selv om ettpartiregjeringen fortsetter. Disse partiene ble raskt definert som «tuttifrutti-koalisjonen». Forskningspolitikken deres er variert, og de har ulike prioriteringer i sine partiprogram.  

Arbeiderpartiet fikk fortsatt tillit, og er en del av den nye fargerike blandingen. Det blir også eneste parti i regjering. Nå skal Arbeiderpartiet og dets samarbeidspartnere vurdere investeringer i offentlig sektor, skattepolitikk, næringspolitikk og forskningspolitikk, og alt dette må henge sammen. 

Med ulikhetene partiene imellom kan det se ut til at Arbeiderpartiet må kjøre slalåm denne høsten. Eller kanskje minner dette mer om kulekjøring? Her må det manøvreres godt for å komme i mål med et budsjettforlik. 

Hva skal ofres når de store budsjettpostene blir avklart, og hva kan Arbeiderpartiet gi avkall på i sitt budsjettforslag? Dette inkluderer kompromisser som kan tilfredsstille dem som er på vippen, og som vil gjøre det de kan for å få gjennomslag for det de mener er viktigst. Da får vi håpe at Arbeiderpartiet har stø kurs, holder på forskningsbudsjettene som lovet og beholder de gode satsningene de hadde i budsjettlekkasjene før valget. De nye stortingskomiteene må evne å se politikkområdene i sammenheng for å få mest ut av budsjettene. Er sektorprinsippet fleksibelt nok?

Samhandling og sektorprinsipp = sant

I vår fikk vi stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden (Meld. St 14 2024-2025). Den slo fast at sektorprinsippet, som har vært gjeldende i Norge siden 1968, skal stå fast. 

Det grunnleggende med sektorprinsippet er at hvert departement har ansvar for sine fagområder både når det gjelder forskning og utvikling, og andre prioriteringer. I budsjettprosessene er dette et prinsipp som gjør at statsrådene må kjempe for sine revir, noe som skaper budsjettvinnere og tapere. 

Stortinget er også sammensatt av ulike komiteer knyttet opp til politikkområder, og representantene fordeles på disse. Men samfunnsutfordringene er tverrpolitiske, noe som burde gjenspeiles i samhandling på tvers i Stortinget og i budsjettprosessene. 

Et godt eksempel finner vi i at Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet i budsjettet for 2025 har gått sammen for å øke kapasitet. Det er kommet en fellessatsing på kvanteteknologi der Forsvarsdepartementet utypisk nok har satt av midler – sammen med Kunnskapsdepartementet – til åpen konkurranse gjennom Forskningsrådet for å få sivil sektor til å bidra med kritiske teknologier som Norge har behov for. 

Gitt at sektorprinsippet ligger fast, vil det være behov for å se mer på hvordan de store utfordringene kan bidra til mer samhandling på tvers, slik at systemet ikke blir en brems som gir økt «silofisering» av politikken. Vil et «godt og blandet» storting få til stø kurs?

Det er bare en vei: Det er stø kurs fremover 

Det er ikke sjelden vi hører at vi står i den mest krevende tiden etter andre verdenskrig, og det krever samhold og kunnskapsbasert samfunnsutvikling. Vi må sikre nasjonal kunnskapsberedskap, nytt næringsliv og kapasitetsbygging med demografiutfordringene våre. Vi trenger derfor stø kurs for forskningspolitikken i god sameksistens med de andre politikkområdene i tiden fremover. 

Det er god grunn til å takke de entusiastiske stortingspolitikerne som stod på for både forskning og det tverrpolitiske samarbeidet som nå er ute, og samtidig ønske velkommen til alle nye.

Kilder: 

Foto: Partileder Jonas Gahr Støre på bakrommet under Arbeiderpartiets valgvake på Folkets Hus under stortingsvalget 2025. Foto Javad Parsa NTB

Related Posts