Gode, systematiske kunnskapsoppsummeringer (evidence syntheses) for politiske beslutninger oppstår ikke i et vakuum. De er en del av et økosystem for kunnskap, med et komplekst samspill mellom forskere som produserer ny kunnskap, og bestillere og brukere av denne kunnskapen.
SABINE WOLLSCHEID, NIFU
RIGMOR BERG, FHI
på vegne av NORNESK – Norsk Nettverk for Systematiske Kunnskapsoppsummeringer
Dette bidraget – som er en oppfølging av to tidligere bidrag om NORNESK (se Forskningspolitikk 7. juni 2022)1 – er komplementært til bidraget om metodeutviklingen i denne utgaven av Forskningspolitikk. Her setter vi særlig søkelys på bestillernes rolle i produksjonen og bruken av systematiske kunnskapsoppsummeringer, og hva dette betyr for kvaliteten.
I en stadig mer kompleks verden er politiske beslutninger basert på pålitelig og relevant forskning helt avgjørende for å oppnå virkningsfulle, trygge og bærekraftige tjenester til Norges befolkning. Bestillere av systematiske kunnskapsoppsummeringer har en kritisk rolle i kunnskapsøkosystemet på like linje som forskere som oppsummerer kunnskap. Selv om alle parter bærer et ansvar, bidrar god bestillerkompetanse i særdeleshet til at forskningsbasert kunnskap faktisk blir implementert og tatt i bruk og styrker dermed kunnskapsbasert praksis og politikkutvikling i samfunnet.
Bestillerne inntar en sentral rolle knyttet til Kunnskapsoppsummeringer
Mens forskere utfører systematiske kunnskapsoppsummeringer (doers) er det ofte byråkrater og andre offentlige ansatte som bestiller oppsummeringene (users). Det er viktig at bestillere av systematiske kunnskapsoppsummeringer tar ansvar for å være gode bestillere, noe som innebærer tydelig forståelse for hvilke kunnskapsbehov som skal dekkes for å sikre at forskningsspørsmålene er relevante og presise for de faktiske behovene organisasjonen har.
Det er også en fordel at de har evnen til å oversette praktiske utfordringer til forskbare problemstillinger og kunne gi en tydelig beskrivelse av behovet, hvilke produkter og tjenester som trengs samt konteksten kunnskapsoppsummeringen skal brukes inn i, utformet i en spesifikasjon.
Å finne den riktige balansen mellom respekt for forskningens uavhengighet samtidig som man sikrer relevans er utfordrende, men en viktig brobyggerfunksjon hos bestiller. Videre bør oppdragsgiverne gå i likeverdig dialog med forskerne, der partene viser tillit og tar høyde for den andres interesser.
Bestillerne må stille kritiske spørsmål, forhandle realistiske tidsrammer og budsjetter, og kommunisere tydelig om forventninger, behov og begrensninger. Dette forutsetter grunnleggende forståelse for forskningsmetodikk og fagkompetanse, og innsikt i hvordan man bruker kunnskapsgrunnlag i beslutningsprosesser.
Samlet sikrer dette at forskningsresultatene faktisk blir anvendbare for praktiske formål eller politikkutvikling, og man reduserer risikoen for å bruke ressurser på forskning som ikke gir svar på de sentrale spørsmålene.
Manglende bestillerkompetanse og ulike verdisystemer og normer innen politikk og forskning har konsekvenser for kvalitet i kunnskapsoppsummering
Hva skjer om oppdragsgivere har mangelfull bestillerkompetanse? Det påvirker kvaliteten på kunnskapsoppsummeringene, fordi dårlig spesifiserte problemstillinger kan føre til irrelevante eller upresise resultater.
I tillegg kan utilstrekkelig kontekstualisering av funn eller manglende forståelse for forskningsdesign og -metoder føre til feiltolkninger eller bruk av svake konklusjoner som grunnlag for beslutninger. Dette er ikke bare dårlig bruk av ressurser, men svekker grunnlaget for viktige beslutninger med potensielt alvorlige konsekvenser for samfunnet.
Politikkutforming og forskning skiller seg fra hverandre med tanke på organisatoriske logikker, normer og verdisystemer. Bestillere av kunnskapsoppsummeringer forventer at relevant kunnskap er raskt tilgjengelig, gjenstand for forhandling og legitimerende. Forskere på sin side er mer opptatt av at kunnskapen er pålitelig (valid og reliabel), etisk forsvarlig og spesialisert (Merton, 1973).
Forskning er en tidskrevende prosess. Det er ønskelig å ta i bruk den tilgjengelige kunnskapen raskt når denne foreligger, men det kan være problematisk å fremskynde selve forskningsprosessen.
Bestillerkompetanse innebærer også en forståelse for tids- og ressursbehovene for å utføre en kunnskapsoppsummering av høy metodisk kvalitet. Det kan variere, men det tar omtrent 16 måneder å utføre en systematisk kunnskapsoppsummering, der prosjektledelse og koordinering utgjør de mest tidkrevende delene av ‘produksjonen’ (Pham 2018; Nussbaumer-Streit, 2021).
Det er også nødvendig med et team av forskere med ulik metodisk (og annen) ekspertise, databaseabonnement og spesialisert programvare.
Hvordan sikre oppdragsgivernes kompetanse i å bestille kunnskapsoppsummeringer?
Vi mener at veien videre for å sikre oppdragsgiveres kompetanse i å bestille systematiske kunnskapsoppsummeringer innebærer målrettet kompetanseheving og samarbeid med forskningsmiljøer som utfører kunnskapsoppsummeringer.
Dette kan ta form av veiledning eller opplæringsprogrammer i kunnskapsbasert praksis og kunnskapsoppsummeringer. Videre kan det være klokt med maler for gode forskningsbestillinger, mentorordninger, dialogmøter for gjensidig læring, og nettverk for erfaringsutveksling.
Et konkret alternativ er kompetanseheving innen sentrale organer som Forskningsrådet, som kan innta rollen for å understøtte sentrale bestillere i departementene og forvaltning som tidligere. Når bestillere står bedre rustet til å formulere de riktige spørsmålene og samarbeide med forskere vil det bidra til bedre og mer bærekraftige beslutninger.
Relevante, pålitelige og oppdaterte kunnskapsoppsummeringer forutsetter bestiller- og forskerkompetanse
Kompetanse hos bestillere av systematiske kunnskapsoppsummeringer er en nøkkelkomponent for å sikre at samfunnets ressurser brukes på kunnskapsoppsummeringer som gir reell verdi. Uten denne kompetansen risikerer vi å ta beslutninger i blinde – noe vi ikke har råd til.
NORNESK – et nettverk for bestillere, forskere og brukere av systematiske kunnskapsoppsummeringer
Norsk nettverk for systematiske kunnskapsoppsummeringer (NORNESK) ble etablert i februar 2019. Målet er å øke etterspørselen og bruken av systematiske kunnskapsoppsummeringer på alle fagområder. Bakgrunnen for opprettelsen er ønsket om å sikre at tjenester, utdanning og forskning, samt politiske beslutninger i samtlige sektorer er velinformerte og basert på pålitelig forskningsbasert kunnskap. Målgruppene er forskere, bestillere og brukere av kunnskapsoppsummeringer.
Referanser
Boaz, A., Ashby, D. and Young, K. (2002) Systematic Reviews: What have they got to offer evidence based policy and practice? Working Paper2., London: ESRC UK Centre for Evidence Based Policy and Practice.
Merton, R. K. (1973). The sociology of science: Theoretical and empirical investigations. University of Chicago press.
B. Nussbaumer-Streit B. et al. (2021). Resource use during systematic review production varies widely: a scoping review. Journal of Clinical Epidemiology, 139, 287-296.
Pham B, Bagheri E, Rios P, Pourmasoumi A, Robson RC, Hwee J, et al. (2018). Improving the conduct of systematic reviews: a process mining perspective. Journal of Clinical Epidemiology, 103, 101-111.
Se også: KI-assisterte kunnskapsoppsummeringer er bedre enn KI-genererte
Foto: Yakobchuk Olena