Fagskolene: Fra godt bevart hemmelighet til «juvelen i utdanningssystemet»

Fagskolene opplever en medvind som aldri før, med en fordobling av studenter, en regjering som gir mer penger og studieplasser, og nå kan de også tilby grader på bachelor- og masternivå. Men hvordan det skal skje er ikke helt rett fram, påpeker forskning.

Lisbet Jære for Forskningspolitikk

NHOs kompetansebarometer 2024 viser at 6 av 10 NHO-bedrifter fortsatt har et udekket kompetansebehov.¹ «Særlig er det skrikende mangel på faglærte og fagskoleutdannede», skriver NHO.

Fagskolene har imidlertid kjent på at de har operert i spennet mellom videregående skole og universitetene, uten samme status eller synlighet. Men da statsråd Sigrun Aasland lanserte fagskolemeldingen «Fagfolk for en ny tid» i mars på Oslo fagskole, kalte hun fagskolene «juvelen i utdanningssystemet».²

Denne honnøren har sektoren tatt til sitt bryst. De har lenge ment at de har svaret på mange av de problemene samfunnet står overfor når det gjelder mangel på kompetanse, uten at de har fått noe særlig oppmerksomhet og anerkjennelse for det.

Et stort løft med fagskolemeldingen

En viktig endring med fagskolemeldingen, som et enstemmig Storting vedtok i mai, er at fagskolene nå kan tilby høyere yrkesfaglig utdanning på nivåene 6 (bachelor) og 7 (master) etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). I NKR er utdanninger plassert på ulike nivå etter hvor avansert læringsutbytte studentene kan oppnå. Fagskolene skal plasseres i en egen yrkesfaglig søyle som blir en parallell til søylen for universitets- og høyskoleutdanning

– Grunnen til at fagskolene har vært så opptatt av å kunne tilby høyere yrkesfaglig utdanning, er først og fremst fordi det har vært etterspørsel etter det fra arbeidslivet, sier Annelise Kiønig, rektor ved Fagskolen Kristiania, som vi skal besøke senere. 

Flere i fagskolemiljøet som Forskningspolitikk har snakket med, mener meldingen representerer et paradigmeskifte.

Det er da heller ikke lenge siden fagskolestudentene ikke fikk studiepoeng, men fagskolepoeng. Fagskolepoengene ble erstattet med studiepoeng med «Lov om høyere yrkesfaglig utdanning» i  2018 – en oppdatering av den første Fagskoleloven fra 2003³. Det var da fagskoleutdanning fikk status som høyere utdanning, og studentene fikk være en del av studentsamskipnaden, på lik linje med andre, ifølge NTB.⁴

Men merk at myndighetene har vært veldig tydelige på at det å bruke betegnelsen studiepoeng i fagskolen ikke betyr at disse studiepoengene automatisk kan brukes som grunnlag for opptak eller direkte innpassing i universitets- og høyskoleutdanning. Men har du tatt en høyere fagskolegrad på 120 studiepoeng, får du også generell studiekompetanse.

Viktig med skille i titler, mener NTNU-rektor

Ifølge en artikkel i Khrono fra begynnelsen av november har fagskolene og universitets- og høyskolesektoren framstått som ild og vann i debatten om fagskolene skal bruke bachelor- og mastergrad-titler. At frontene skal være så steile, kjenner ikke rektor ved NTNU, Tor Grande, seg igjen i. Han er ny styreleder ved Universitets- og høyskolerådet (UHR).

– UHR er støttende til fagskolemeldingen om at fagskolene kan akkrediteres til nivå 6 og 7 i Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, det som er bachelor og master. Men vi er opptatt av at det holdes et klart skille mellom forskningsbasert høyere utdanning i akademia, og erfaringsbasert yrkesfaglig høyere utdanning. Derfor er det viktig at det er et klart skille på navnene på gradene.
 
Det mener han blant annet handler om at arbeidsgiver kan se forskjellen på dem, og behovet for å beholde egenarten til de to utdanningsveiene.

– Gir titlene «yrkesbachelor» og «yrkesmaster», som fagskolene ønsker, et klart nok skille?

– Det har ikke vært diskutert i UHR meg bekjent, jeg har ingen bestemt oppfatning om det, sier Grande.

Universitets- og Høyskolerådet ønsker samarbeid

Grande viser til at Perspektivmeldingen og Utsynsmeldingen peker på at Norge mangler kompetanse.

– Universitets- og høyskolesektoren er vesentlig større enn fagskolene. Men det reflekterer ikke hva som er viktig, og hva som ikke er det. Vi ønsker et helhetlig og mangfoldig utdanningstilbud, og mener vi utfyller hverandre. For å svare på behovet for kompetanse er det viktig å satse på begge, sier Grande.

Han forteller at i UHRs nye handlingsplan står det at de ønsker et tettere samarbeid med fagskolene, og på siste styremøte inviterte de rektor fra Fagskolen i Viken.

Den store navnedebatten

Hvordan skal dette med at fagskolene kan knytte seg til grader på nivå med bachelor- og mastergrad, skje?

– Jeg er glad for at vi nå har funnet en god løsning for å tilby fagskoleutdanninger på et mer avansert nivå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland, i pressemeldingen fra mars da fagskolemeldingen ble lansert. Men foreløpig finnes det ingen konkret løsning for hvordan det skal skje i praksis.

Et av de store spørsmålene er hva gradene til høyere yrkesutdanning skal hete?

Tekna er blant de som advarer mot titlene «yrkesbachelor» og yrkesmaster», slik fagskolene ønsker. De mener det kan gi et inntrykk av at utdanningene er like i innhold og akademisk nivå, noe som er feil, og skape forvirring både for arbeidsgivere, studenter og for samfunnet ellers.

Direktor for HK-dir, Sveinung Skule, ytrer i debattartikkelen «Ikke kall det bachelor og master før vi vet hva vi snakker om» at navnespørsmålet får for mye spalteplass, og at det er å begynne i feil ende. «Vi bør heller starte med substansen. Hva skal nivåene 6–7 i den yrkesfaglige søylen være, og hvilke behov i arbeidslivet skal de dekke?», skriver han.  

Hvordan koble seg på det europeiske systemet?

Stortinget har også bedt regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge skal kobles til det europeiske studiepoengsystemet, kalt The European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS).  ECTS gjør det mulig å sammenligne og bruke utdanning på tvers av land i Europa.

Det er en viktig del av Bologna-prosessen som har som mål å skape et samlet europeisk område for høyere utdanning. I rapporten ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning: Behov, forutsetninger og konsekvenser som kom i oktober, viser forskere ved NIFU fire alternativer for hvordan høyere yrkesfaglig utdanning kan kobles til ECTS. Ingen av alternativene er rett fram.

Fagskolesektoren framstår samlet i ønsket om internasjonalisering og mobilitet av studenter innen høyere yrkesfaglig utdanning og dermed en tilkobling til ECTS. Men vil de fortsatt være like samlet når dette skal skje i praksis? Det er et av spørsmålene til NIFU-forsker Jon Furholt, som har jobbet med rapporten.

– Det er stor bredde i fagskolene, både i størrelse og fag. I rapporten har vi pekt på faren at det kan bli krevende for særlig små fagskoler å koble seg til ECTS, sier Furholt. 

Et av forslagene innebærer nettopp å dele sektoren i to, hvorav kun en del av fagskolene kommer inn under Bologna-rammeverket.

– Det typiske er å være utypisk

Furholt forteller at det er stor variasjon i hvordan andre europeiske land har innrettet sine systemer for høyere utdanning, og særlig yrkesfaglige utdanninger er lite standardisert på tvers av land. Det typiske er å være utypisk.  

Rapporten er en av flere NIFU har fått i oppdrag å lage om fagskolesektoren i den siste tiden. 

– Fra et forskerperspektiv har dette vært en sektor vi har hatt begrenset kunnskap om. Men nå er det stor politisk interesse om fagskolene, og da etterspørres det kunnskap, sier Furholt. 

Snart skal de publisere resultatene fra kandidatundersøkelsen, som beskriver fagskoleutdannedes overgang til arbeidslivet.

Fagskolen Kristiania kjenner på medvind

Neste stopp på turen er Fagskolen Kristiania, som er del av Høyskolen Kristiania. De første moderne fagskolene stammer fra 1800-tallet, og historien til Kristiania går tilbake til Norsk korrespondanseskole som åpnet i 1914.
 
– Det å bygge opp kunnskap om fagskolene og hva de faktisk kan tilby, er en viktig oppgave, sier rektor Annelise Kiønig. Hun tar imot meg i fagskolenes hyggelige lokaler i Rosenkrantzgate i Oslo sentrum. Fordi så mange av studiene foregår på nett, kommer de 2000 studentene fra hele landet.

Med den nye fagskolemeldingen og økte studenttall, kjenner hun på optimisme og at sektoren opplever medvind. Også samarbeidet med Høyskolen Kristiania er i positiv utvikling. 

– Vi jobber sammen på mange områder, blant annet om administrasjon. Hit kommer både de som har praktisk erfaring som barne- og ungdomsarbeidere og ønsker en formalisering, og de som har universitets- og høyskoleutdanning, men trenger kompetanse på et konkret område. Både vi og Høyskolen Kristiania er opptatt av at studentene kan gå begge veier.

Får statsstøtte til helse og teknologi

De jobber mye tverrfaglig, og legger opp til at de skal være tett på arbeidslivet, gjerne med praktiske oppgaver for kunder.

Fagskolen Kristiania har to typer finansiering. Det er en privat skole, men siden 2018 har de også fått offentlig støtte.

– Det er arbeidsmarkedet som bestemmer hvor mange studenter som starter til enhver tid. Det er først og fremst studiene innen helse, oppvekst og teknologi som er offentlig finansiert og gratis. Det er jo fordi det er store behov i samfunnet for fagarbeidere på disse områdene.  

Fagskolene kjennetegnes av et tett samarbeid med nærlingslivet, og oppretter utdanningstilbud på anmodning fra dem.

Kreative fag – viktig for innovasjon – og rekreasjon

Også kreative fag er en satsing. Fagskolen Kristiania har både scenekunst, mote og dans.

Flere mindre skoler har kommet til dem opp gjennom årene og spurte om de kan bli en del av dem, som scenekunstskolen Bårdar og moteskolen ESMOD. NKI nettstudier og MedLearn, Norges største fagskole innen helse og oppvekst, skal flytte inn om noen uker

– Vi må huske på at det er ikke bare arbeidskraft for folk innen helse og teknologi som trengs i en tid som denne. Kreativitet og innovasjon må til for å få til omstillingen. Dessuten spiller kultursektoren, det å gå på konserter og teater, en viktig rolle i livene våre, påpeker Kiønig.

Stadig flere av studiene blir digitale, og utgjør nå storparten av studiene.  

– Det er behov for kompetanse i hele landet. Folk har barn, familie, jobb, det er mye som skal gå opp. Og bor du på et mindre sted så er kanskje den eneste muligheten du har til å studere på nett.

Felicia (26): Fra BI til motestudier

Men de har også undervisning på campus, spesielt for studiene som er ferdighetsorienterte.

– Dersom de skal jobbe med interiør, stå på en scene eller sy en jakke fordi de studerer mote, er det jo noe de må trene seg på, sier Kiønig.

 Vi går noen etasjer lenger ned der motestudentene, omringet av symaskiner, skisser og halvferdige klesplagg på utstillingsdukker, holder til. 

Felicia Lidre (26, hovedfoto) jobber med å utvikle en kolleksjon basert på norsk kulturarv, der både huldra, troll og norsk bunad er blant inspirasjonskildene. Hun har tidligere tatt en bachelor i økonomi og ledelse ved BI.

– Jeg har alltid vært kreativ og vært glad i mote, og tenkte lenge at jeg kunne komme inn i moteverdenen via økonomi. Men BI-studiene tilfredsstilte ikke behovet for det kreative, det var supertørt i forhold til dette, sier Lidre.

Hun er svært fornøyd med å studere på fagskolen, og føler hun har havnet på riktig hylle.
– Jeg har ikke angret i det hele tatt, det har bare vært helt fantastisk.

Faren ved å bli for akademisk

– En pågående diskusjon er hvorvidt dette med at fagskolene kan slutte seg til nivå 6 og 7 i NKR kan føre til at de blir mer akademiske. Hva tenker du om det?

– Vi er så tett forankret i yrkeslivet og det praksisnære at det er en del av vårt DNA. Det er ingen som ønsker at vi skal bli mer teoretiske, og det er også noe alle rektorene opptatt av. Det er komplisert nok å jobbe praktisk, og det er en anerkjennelse av det praktiske vi ønsker, sier Kiønig.

Hun forklarer at målet heller ikke er at alle fagskolestudiene skal tilbys på høyere nivå. Noen vil fortsatt være på nivå 5 slik som i dag.

Kiønig sier til slutt at hun mener det er viktig å få til en tydelig arbeidsdeling mellom fagskolene og høyere utdanning, og understreker at en stor forskjell er at fagskolene ikke har ambisjoner om å drive med forskning.

hovedfoto: Lisbeth Jære

---

1. https://bit.ly/44D4YKb ↩︎
2. https://bit.ly/44G9Myk ↩︎
3. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-08-28 ↩︎
4. https://bit.ly/4rxsoub ↩︎