Forskning

Tema: I kunnskapstriangelets midte – Doktorgradskandidater i næringsrettet forskning

I Norge som i Europa for øvrig blir det lagt vekt på å styrke sammenhengen og samspillet mellom innovasjon, forskning og utdanning. Det såkalte «kunnskapstriangelet» representerer den politiske overbygningen for bestrebelser på å oppnå tettere integrasjon mellom politikkfelter som tidligere har vært atskilt. Denne artikkelen ser på erfaringer med ett virkemiddel for å oppnå dette: doktorgrader som er knyttet til forskningssamarbeid mellom bedrifter og universiteter.
TARAN THUNE, FORSKNINGSLEDER, NIFU
taran.thune@nifu.no
I Norge er nærings-ph.d.-ordningen et eksempel på et integrert utdanningsløp på doktorgradsnivå som er basert på et nært samarbeid mellom bedrifter og universiteter. Foreløpig har 100 stipendiater blitt finansiert gjennom dette programmet. Men doktorgradsstudenter involveres i næringsrettet forskning og i forskningssamarbeid mellom universiteter og næringsliv også på andre måter og i større omfang enn dette. Blant annet finansierer programmet «Brukerstyrt innovasjonsarena» (BIA) i Norges forskningsråd ca. 100 stipendiatstillinger årlig. Disse stipendiatene deltar i kompetanse- og innovasjonsprosjekter hvor det er tett kontakt mellom bedriften og gradsgivende universitet. Også flere av de tematiske, innovasjonsrettede programmene i Norges forskningsråd, som Petromaks, Renergi og Verdikt, finansierer mange hundre stipendiater årlig i prosjekter som gjennomføres i et tett samarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøer i instituttsektoren og på universitetene. I ordningene Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er det et mål å utdanne neste generasjons forskere med høy vitenskapelig kompetanse og bedre forståelse av næringslivets kunnskapsbehov og innovasjonsprosesser. SFIer finansierte ca. 100 stipendiatstillinger i 2010, men nesten 300 stipendiater arbeider i tilknytning til SFIene, og 140 stipendiater ble samme år rapportert å ha tilknytning til FMEer. Samlet sett er det altså et betydelig antall doktorgradsstipendiater som er finansiert av næringsrettede forskningsprogrammer og andre virkemidler som legger opp til et tett samarbeid mellom akademia og næringslivet.
Dette bildet kan suppleres ytterligere med informasjon fra individbaserte undersøkelser av doktorgradsstipendiater, selv om det for Norges del ikke finnes gode nok data til å si noe sikkert om omfanget av samarbeid med næringslivet i løpet av doktorgradsperioden. De to siste individundersøkelsene av doktorgradskandidater indikerer at i underkant av 10 prosent av alle doktorgradskandidater har sin hovedfinansiering fra næringslivet. Av alle stipendiater oppgir to av ti at de har samarbeidet med næringslivet i løpet av doktorgraden; innenfor ingeniørfagene gjelder dette 4 av 10 og innenfor landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin ca. 3 av 10.
Mulige spenninger
Flere forhold gjør det viktig å dokumentere erfaringer og resultater fra doktoranders samarbeid med næringslivet. Doktorgradsstipendiater kan være en særlig utsatt part i et slikt samarbeidsforhold, fordi de må gjennomføre studiene i samsvar med ph.d.-gradens normale faglige krav, og fordi de i liten grad kan påvirke prosjektene og omgivelsene. Det er enklere å tilpasse næringsrettet forskning som gjennomføres i akademia, til næringslivets behov når det ikke er doktorgradsstudenter med i forskningen. Derfor vil noen av de spenningsforholdene som ellers kan prege forskningssamarbeid mellom universiteter og næringsliv, kunne slå særlig sterkt ut for stipendiater. De kan for eksempel være knyttet til potensielle motsetninger mellom bedrifters behov for å beskytte sine rettigheter til resultater og stipendiatenes behov for åpen publisering av forskningsresultater. Eller de kan være knyttet til potensielle motsetninger mellom universitetets ønske om fritt å definere forskningsproblemer basert på identifiserte behov i faglitteraturen og bedrifters behov for konkret kunnskap, og til motsetninger mellom partenes oppfatninger om hva som er en rimelig tidshorisont for gjennomføring av forskningsprosjekter. Resultatene fra flere undersøkelser viser likevel at slike spenninger i mindre grad gjør seg gjeldende enn det en kunne forvente.
Erfaring og spilleregler viktig
Stipendiatene opplever generelt at deres doktorgradsløp ikke skiller seg vesentlig fra det som stipendiatkollegaer på samme fagområder har. De opplever sjelden at bedriften styrer forskningsprosjektet eller legger bindinger på publiseringen av resultater. At veilederen har erfaring mednæringsrettet forskning og forskningssamarbeid med næringslivet, kan i den sammenheng spille en viktig rolle: Erfarne veiledere som trekker stipendiater inn i slike prosjekter, har ofte en klar oppfatning om hvilke prosjekter som egner seg for stipendiater og hva slags kontakt stipendiatene bør ha med bedriften. Bedrift og veileder har ofte utviklet felles retningslinjer for hvordan publisering skal foregå, slik at stipendiatens behov for publisering kan forenes med bedrifters behov for å sikre rettighetene til kunnskap eller beskytte bedriftshemmeligheter. Empiriske studier viser også at samarbeid med næringslivet i løpet av doktorgradsperioden ikke har negativ effekt på forskningsproduktiviteten, målt i antall publikasjoner, samtidig som slikt samarbeid er positivt for kommersiell produktivitet, målt i antall patenter.
Lite direkte bedriftskontakt
En annen bekymring er at stipendiater som er involvert i slikt forskningssamarbeid, kan bli pålagt for mange og for omfattende oppgaver og må forholde seg til for mange rapporteringslinjer og interessenter. Det er imidlertid få av de stipendiatene vi har intervjuet som har tett kontakt med bedriften gjennom hele stipendiatperioden. De fleste har nær kontakt med bedriften i oppstartsfasen, da problemstillinger defineres og innretning på prosjektet fastlegges, men kontakten avtar etter hvert, og gjennomføringen av forskningen skjer ofte uavhengig av bedriften. Stipendiatene ser på bedriftene og bedriftenes kontaktpersoner som ressurspersoner med betydelig kompetanse på forskningsfeltet, men de har vanligvis ikke formelle kontaktpunkter og veilederforhold innenfor bedriften.
Men selv om stipendiatene ikke har så mange formelle forpliktelser, opplever de som er intervjuet, at det kan være krevende å forholde seg til flere interessenter. Flere stipendiater rapporterer likevel at de ønsker tettere oppfølging fra bedriftens side; bedriftens engasjement avtar gjerne over tid, og stipendiatene ønsker ofte mer, snarere enn mindre kontakt. Intervjuede bedrifter understreker at de har forståelse for stipendiatperiodens spesielle trekk, og fordi stipendiatenes forskningsprosjekter først og fremst skal bidra til generell kunnskapsutvikling, engasjerer ikke bedriftene seg tett i disse forskningsprosjektene.
Fremmer karrieren
Et hovedargument for å integrere doktorgradsløp i samarbeidsprosjekter mellom næringsliv og universiteter er at det fører til økt mobilitet av personer fra universitet til næringsliv, og at næringslivet derved tilføres økt FoU-kompetanse. Kandidatene som er intervjuet, mener at de får en bredere kompetanse enn stipendiatkollegaer på samme fagområde som ikke samarbeider med næringslivet. Stipendiatene har ikke nødvendigvis en karriere i næringslivet som mål, men hevder at nettverk i næringslivet og erfaring fra næringsrettet forskning også fremmer en akademisk karriere.
Doktoranders overgang til arbeidsmarkedet er ikke systematisk undersøkt i Norge de siste årene, men tall fra andre land (med andre betingelser og arbeidsmarkeder) viser at samarbeid med næringslivet i løpet av doktorgradsperioden gir positiv uttelling i arbeidsmarkedet etter avlagt grad, særlig styrker det muligheten for å få jobb i næringslivet etter avlagt grad. Omfanget av personer næringslivet med doktorgradskompetanse har vært forholdsvis stabilt i Norge over tid, og det gjenstår å se om økt samarbeid i løpet av doktorgradsperioden vil føre til at norske bedrifter i økende grad rekrutterer personer med doktorgrad. Bedriftene som er intervjuet, er positive til muligheten for å rekruttere stipendiater som deltar i næringsrettet forskning, og anser dem for å ha en særlig relevant kompetanse.

Artikkelen bygger på et pågående forskningsprosjekt om doktorgradsløp som foregår i samarbeid mellom næringsliv og universiteter. Resultater fra prosjektet er bl.a. publisert i Thune, T.(2010): The Training of «Triple Helix Workers»? Doctoral Students in University–Industry–Government Collaborations. Minerva (2010)48:463–483