Forskning

Store ulikheter mellom nordiske lands bevilgninger til forskning og utvikling

For forskning og høyere utdanning, som for andre formål, er det knyttet spenning og forventninger til hva kommende års budsjett vil bringe – blir det vekst eller kutt, blir særskilte satsinger iverksatt, tas nye initiativ? Ser en tilbake på utviklingen i de nordiske lands FoU-bevilgninger i perioden 2010-2016, ser en at utgangspunktet for å stille disse spørsmål, særlig om vekst versus kutt, har blitt ganske ulikt i de nordiske landene.

KAJA WENDT, SENIORRÅDGIVER, NIFU
kaja.wendt@nifu.no
I Norge var det solid realvekst i bevilgningene til FoU i årene 2013–2016, og for 2017 er spenningen allerede et stykke på vei utløst: Om regjeringens forslag går gjennom, blir det god realvekst også i 2017 (se s. 26 i dette nummer av Forskningspolitikk).

Sverige har i samme periode hatt en mer ujevn utvikling, her har (mer) moderate vekstbudsjetter og tilnærmede nullbudsjetter avløst hverandre, mens det for 2017 er knyttet spenning til den nye fireårige forskningsproposisjonen som blir lagt fram i november. I Finland og Danmark har utviklingen vært ganske annerledes og betydelig mer negativ enn i Norge og Sverige. Det har bidratt til å justere bildet av Norden som «best i klassen» på satsing på FoU.

Finland har i siste fireårsperiode hatt en dramatisk nedgang i FoU-bevilgningene med kraftige kutt i flere år, særlig i 2016, og nullbudsjettet i 2015 skiller seg positivt ut. Landet er inne i en økonomisk krise, der offentlige investeringer for kunnskapsbasert vekst ikke lenger prioriteres og FoU utgjør en synkende andel av statsbudsjettet. I Danmark er de dårligere tidene for FoU av nyere dato. Etter en en viss vekst de fleste årene i perioden 2010–2015, ble det et kraftig kutt i FoU-bevilgningene i 2016. Nedgangen ser ut til å bli forsterket i 2017. Bildet av hele denne perioden står i sterk kontrast til årene 2006–2009, da det var kraftig vekst i de danske FoU-bevilgningene.

 Fib_s.32a