Forskning

Satser på Life Science og den enkelte forsker

Den svenske regjeringen la i oktober fram en ny forsknings- og innovasjonsproposisjon. Den avløser den forrige fra 2008 og gjelder den nye fireårsperioden 2013-2016. Bevilgningene til forskning øker i 2013 med 1,7 mrd. SEK og skal vokse ytterligere fram til 2016, da bevilgningene skal være 4 mrd. SEK høyere enn i 2012. Veksten i ulike former for ustyrte bevilgninger er høyere enn veksten til temastyrte formål, og vekst i de direkte bevilgningene til universiteter og høgskoler er prioritert framfor vekst i bevilgningene til forskningsrådene. Det satses sterkt på Life Science.

EGIL KALLERUD, FORSKNINGSPOLITIKK
Svenske proposisjoner kombinerer det som i norsk tradisjon er delt mellom meldinger uten forpliktende vedtak og årlige statsbudsjett; i Sverige omfatter begrunnede forslag til forsknings- og innovasjonspolitiske prioriteringer og mål også bevilgninger og spesifiserte finansieringsplaner for en fireårsperiode. Det gjør proposisjonens politiske prioriteringer tydelige og forutsigelige.
Proposisjonens hoveddiagnose av svensk forskning er at den disponerer mye ressurser og har høy kvalitet, men at det er foruroligende tegn på at kvaliteten synker i forhold til sammenliknbare land. Landet befinner seg fortsatt i tetsjiktet på de fleste indikatorbaserte, internasjonale rankinglister for forskning og innovasjon, men landets stilling er blitt svekket, særlig i forhold til noen land, og det er særlig problemer når det gjelder spissforskning. En legger i stor grad siteringsindikatorer til grunn i denne vurderingen og konstaterer at om svensk forsknings siteringsgrad fortsatt er høy, har andre land økt sin siteringsgrad mer. Dessuten fins det et foruroligende høyt antall artikler som overhodet ikke siteres, også artikler som er støttet av institusjoner som fordeler midler etter konkurranse.

De overordnede hovedprioriteringene i proposisjonen er:

  • å fremme økt kvalitet gjennom langsiktighet og økte ressurser for å øke mulighet til å ta risiko
  • økt fokus på individer og gode betingelser for forskerne
  • økt innsats i forskning for samfunnets og næringslivets behov
  • økt utnyttelse av forskningsbasert kunnskap

 
De økonomiske hovedforslagene er at bevilgningene til forskning og innovasjon vil øke med 1,73 mrd. SEK i 2013 og at de øker ytterligere i 2014 med 960 mill. SEK, i 2015 med 365 mill. SEK og i 2016 med 940 mill. SEK. Dermed vil bevilgningene i 2016 vil være 4 mrd. SEK høyere enn i 2012. I forrige fireårsperiode vokste tilsvarende bevilgninger med 5 mrd. SEK.
Mer til institusjonene og enkeltforskere
Gode forskningsvilkår skal legge til rette for langsiktighet i forskningen på en måte som fremmer fremragende forskning. Dette skal oppnås ved å «øke kraftig» de direkte bevilgningene til forskning og forskerutdanning ved universiteter og høgskoler (U&H). De direkte bevilgningene skal øke med 300 mill. SEK hvert år i perioden 2014-2016, alt 900 mill. SEK. I 2016 vil basisbevilgningen til forskning ved U&H utgjøre 14 mrd. SEK.
Forslaget om å øke basisbevilgningene er kombinert med et forslag om at en vesentlig større andel av disse bevilgningene skal fordeles på grunnlag av oppnådde resultater og kvalitet. Andelen av basisbevilgningene som fordeles på grunnlag av kvalitet og resultater, økes fra 10 prosent i forrige fireårsperiode til 20 prosent i neste. Også veksten på 900 mill. SEK skal fordeles på dette grunnlag. En vil basere vurderingen på indikatorer, men også på peer review-vurdering av vitenskapelig kvalitet, relevans og «nyttiggörande». Dette forslaget har vakt mye debatt. Regjeringen går inn for å benytte peer review i strid med konklusjonen i utredningen om saken og et flertall premissleverandører. Regjeringen legger til grunn at systemet vil innebære at all forskning evalueres periodisk i en 4-6 års syklus. Vetenskapsrådet skal utvikle modellen med peer review-vurdering, med sikte på at systemet skal tre i kraft i 2018. Institusjonene skal inntil 2016 være garantert en basisressurs til forskning beregnet på grunnlag av antall heltidsstudenter. Institusjonenes ledelse forventes å omfordele ressurser til satsinger på områder og individer der institusjonen har en konkurransefordel.
Spissforskning, satsing på de beste, er prioritert. I denne proposisjonen er satsingen på spissforskning mer individfokusert; det heter at det i spissforskningssammenheng «ofta har varit de stora forskningsmiljöerna och forskargrupperna som har lyfts fram», men «det er likväl ofta enskilda individers visioner och drivkrafter som er grunden också för de starka miljöerna». Sentrale forslag er satsinger for å rekruttere fremragende utenlandske forskere og støtte yngre forskere. Også satsingen på direkte bevilgninger til U&H skal være med på å skape bedre rammevilkår og karriereveier for forskere.
En del av innsatsen skal innrettes mot yngre forskere for at de skal få mulighet til å initiere og gjennomføre selvstendig forskning. En vil også skape bedre og tydeligere karriereveier for forskere. Bevilgninger for å styrke rekruttering av yngre forskere skal øke med 25 mill. SEK både i 2013 og 2014.
Et sentralt – og kontroversielt – virkemiddel i proposisjonens satsing på eliteforskning er et stort program for internasjonal rekruttering av fremragende forskere; det får i 2013 en bevilgning på 150 mill. SEK, og den skal øke med ytterligere 50 mill. SEK i 2015 og 2016. Institusjonene skal kunne søke Vetenskapsrådet om midler til utvalgte kandidater med 5-15 mill. SEK pr. rekruttering pr. år, og i inntil 7-10 år.
Også forskningsrådene får en økning i sine bevilgninger til fordeling på basis av konkurranse; de vil i 2016 være 320 mill. SEK høyere enn i 2012. Det meste går til Vetenskapsrådet (175 mill. SEK), mens bevilgningene til Forskningsrådet för arbetsliv och socialvetenskap (FAS) og Forskningsrådet för miljö, areella näringar och samhällsbyggande (FORMAS) øker fram til 2016 til hhv. 45 og 100 mill. SEK mer enn i 2012.
Statens energimyndighet får i 2013 en økning i sine bevilgninger til energiforskning på 250 mill. SEK, økende til 470 mill. SEK mer i 2016 enn i 2012. Verket för innovationssystem (Vinnova) får en økning i sine bevilgninger fram til 2016 med 225 mill. SEK.
Prioriterte områder
I en særstilling blant de temastyrte prioriteringene i proposisjonen står en kraftig satsing på Life Science, et særlig sentralt område i Sverige, der medisinsk forskning og farmasøytisk industri spiller en særlig sentral rolle forskningsmessig og økonomisk. En tung del av denne satsingen er en investering sammen med bl.a. AstraZeneca i et nytt stort biomedisinsk forskningsinstitutt, SciLifeLab, med 150 mill. SEK i 2013 og ytterligere 50 mill. SEK i 2016. Andre Life Science-satsinger gjelder aldring og helse, infeksjon og antibiotika, legemiddelutvikling og klinisk forskning. Bevilgningene på Life Science-området vil være 600 mill. SEK høyere i 2016 enn i 2012.
Det satses også særskilt på temaområder som spenner fra «konstnärlig forskning» (+ 40 mill. SEK fra 2015), over romforskning(+ 75 mill. SEK i 2013, ytterligere 25 mill. SEK i 2016) til nærings- og samfunnsrettede områder som gruve-, mineral- og stålforskning  (+ 100 mill. SEK i 2016), skogsråvarer og biomasse (+ 100 mill. SEK i 2016) og bærekraftig samfunnsutvikling (bygg- og byforskning) (+ 100 mill. SEK i 2016). Bevilgningene til forskningsinfrastruktur øker med 300 mill. SEK fram til 2016, særlig til European Spallation Source som er under bygging i Lund.
Anvendelse
Proposisjonen legger også fram forslag til tiltak for å fremme effektiv utnyttelse av resultater i offentlig forskning. Blant tiltakene er økte bevilgninger til industriforskningsinstituttene som er organisert som aksjeselskapet RISE Holding AB, slik at de i 2016 er 125 mill. SEK høyere enn i 2012. Det bevilges nye 20 mill. SEK for å opprette nye innovasjonskontor ved universitetene. Vinnova får 50 mill. SEK for å øke tilgjengeligheten til test- og demonstrasjonsanlegg ved industriforskningsinstituttene. Vinnova skal også fordele 30 mill. SEK (60 mill. SEK i 2016) som basisbevilgninger til universiteter og høgskoler som dokumenterer at de er særlig dyktige til å fremme relevans, anvendelse og samvirke.
Internasjonalt samarbeid og EU
Proposisjonen understreker at EUs betydning for finansieringen av svensk forskning har økt markant, og at den vil øke ytterligere når neste rammeprogram, Horizon 2020, iverksettes. Et element i forskningssamarbeidet innenfor EU som vil bli vesentlig viktigere, er at det vil bli flere såkalte partnerskapsprogram, der medlemslandene selv og/eller sammen med EU står for finansieringen. Dette stiller nye og høyere krav til prioritering av hvilke programmer en vil delta i og bidra til finansieringen av. For å møte utfordringene som dette kravet til sterkere nasjonal koordinering og prioritering representerer, får Vinnova en nasjonal koordineringsrolle. Vinnovas bevilgninger styrkes med 200 mill. SEK i 2014 og med ytterligere 100 mill. SEK i 2016 (2014- 2015) for å ivareta denne oppgaven.
4-2012, boks s. 10
 
Forskningspolitikk har stilt det svenske utdanningsdepartementet noen spørsmål om sentrale forslag i den nye svenske forsknings- og innovasjonsproposisjonen. Statssekretær Peter Honeth svarer:
Life Science er svært høyt prioritert i proposisjonen; har det gått på bekostning av andre viktige områder, som f.eks. humaniora og samfunnsvitenskap?
Det har aldrig tidigare funnits så mycket resurser för svensk forskning. Sedan 2008 har de statliga medlen till universitet och högskolor ökat med över 26 procent. En konsekvens av de ökade statliga anslagen är att UoH har fått ökade externa medel från andra källor och under perioden har budgeten ökat med mer än 35 procent. I den senaste propositionen 2012 görs ytterligare investeringar där de årliga anslagen till FoU höjs med fyra miljarder fram till 2016. Statliga forskningsmedel i Sverige fördelas i huvudsak via två kanaler – direkta anslag till universitet och högskolor och externa medel via forskningsråden och andra myndigheter som i huvudsak fördelas utifrån kvalitetsbedömningar. De nya anslagen ger även ökade möjligheter att satsa på exempelvis humaniora och samhällsvetenskap. De ökade direkta anslagen till UoH kommer även att fördelas till dessa områden. I den förra forskningspropositionen angavs att Vetenskapsrådet ska lägga 50 miljoner kr per år från 2010 på forskning inom kulturområdet. Denna satsning fortsätter.
Proposisjonen synes å innebære en dreiing der den enkelte forsker i større grad settes i fokus. Bygger det på erfaringer med spissatsinger rettet mot store miljøer og grupper?
Tittar man på vilka som leder de stora sammanslutningarna (centres of excellence) är det huvudsakligen män. Siktar man på individen blir det yngre forskare med mer potential för framtiden och en jämnare könsfördelning.
Peer review-baserte systemer for omfordeling av basismidler til universitet og høgskoler vekker debatt i mange land, bl.a. på grunn av høye kostnader. Hvorfor vil dere likevel innføre et slikt system i Sverige?
Regeringen vill utreda ett system för resursfördelning som innefattar peer review. Tanken är att systemet ska införas på sikt, tidigast 2018. Fördelarna med peer review är att den: a) kan göras utifrån respektive forskningsområdes förutsättningar, vilket är särskilt bra för områden där publiceringar, citeringar och externa medel inte är fullt ut relevanta som t.ex. humaniora och samhällsvetenskap, b) ger en mer sammantagen bedömning där inte bara historiska data vägs in utan också potentialen, c) belönar kvalitet på ett bredare sätt än idag, t ex genom att inkludera bedömningar av nyttiggörande av forskningsbaserad kunskap.
Den modell för kollegial bedömning som används vid forskningsråden är en modell för det nya systemet för resursfördelning. Forskningsråden har system för kollegial bedömning inom rimliga kostnadsramar som är kvalitetsdrivande. Den genomsnittliga citeringsgraden av forskning finansierad av vetenskapsrådet är avsevärt högre än världsgenomsnittet och också avsevärt högre än den genomsnittliga för svenska forskningsartiklar. Liknande system används även vid bl.a. universiteten i Uppsala och Lund.