Forskning

Robotene kommer

Av verdens industriland er Norge et av landene med færrest roboter. Skal vi sikre og modernisere næringslivet, må vi for alvor ta i bruk robotteknologien. Dette bør regjeringen ta tak i når den nå er i ferd med å utforme en ny industrimelding, påpeker forfatteren av dette innlegget.

INGRID SCHJØLBERG, PROFESSOR, NTNU
Ingrid.schjolberg@ntnu.no

Definisjonen på en robot er en menneskelignende maskin som utfører rutinearbeid for oss. Robotisering er å ta i bruk roboter på nye områder. Flere har sikkert observert en robotgressklipper i arbeid de siste årene. Den klipper plenen mens vi gjør andre ting eller bare slapper av i solstolen. Kanskje har vi også opplevd at robotgressklipperen har kjørt seg fast i ei rot eller havnet i ei grøft og ikke kommet opp igjen. Liknende utfordringer har også eiere av robotstøvsugere opplevd. Har den først kjørt seg fast under et skap, er det ikke alltid den kommer seg tilbake til støvsugeroppdraget på egen hånd. Robotene mangler erfaring som vi mennesker har. Derfor jobber vi for å utvikle smartere systemer, med læringsstrategier og mer beregningskapasitet hos robotene.

Mye er oppnådd
På flere samfunnsområder har robotiseringen kommet langt. Er vi innom et moderne sykehus, er vi vel kjent med «Se opp – robottralle på veg» idet heisdøra går opp. Innenfor helse- og velferdsteknologi er vi godt i gang med å robotisere oppgaver, det frigjør menneskelige ressurser til bruk der de trengs mest.

Også i landbruket har robotteknologien gjort sitt nødvendige inntog. Uten melkeroboter ville vi kanskje ikke hatt norsk melk i dag. Det var krevende å innføre dem. Bonden måtte overbevises om at store investeringer ville føre til innsparing, og det i en sektor som mange oppfatter som tradisjonsbundet og lite endringsvillig. Det er nå historie. Melkerobotene har bidratt til økt produktivitet og lønnsomhet. Men viktigst: Det blir mulig å opprettholde og øke aktiviteten uten å øke innsatsen av arbeidskraft tilsvarende.

Det er dette det handler om i utviklingen av Norge. Vi har mange, ikke særlig store enheter. Våre industribedrifter beståri hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Tilgangen på arbeidskraft for å utføre rutinebaserte oppgaver er begrenset. Skal vi sikre og modernisere næringslivet, er min påstand at det ikke kan gjøres uten å øke bruken av robotteknologi.

Nye muligheter
I motsetning til for eksempel i internasjonal bilindustri, foregår vår industriproduksjon i mindre serier. Det er krevende og dyrt å robotisere slik industri; det krever mye omprogrammering og ulike typer installasjoner. Vi produserer kanskje ti deler som er like, til et produkt, derfor må robotene lett kunne justeres og omprogrammeres.

Men mulighetene er mange, og vi er godt i gang, for eksempel i kjøttindustrien og i fiskeriforedlingen. Robotene letter arbeidet med håndtering av svære dyreskrotter og ved pakking og sortering av fisk. Som verdensledende innenfor havbruk, må vi ha topp kunnskap i så vel biologi som teknologi. Kan ettersyn og reparasjoner av nøter gjøres av roboter? Etter storm og uvær, kan undervannsdroner eller roboter undersøke fortøyninger og gi beskjed om hva som skal gjøres? Ja, kanskje kan de til og med gjøre selve jobben?

En del av satsingen ved NTNU Havrom er å utvikle og ta i bruk robotteknologi til havs. En utfordring vi står overfor både til lands og til vanns er at roboter ikke har dybdesyn. Kamera og algoritmer for tolking av kameradata er for enkle. Det gjør det vanskelig for en robot å kunne gripe og kunne gjøre kvalitetsvurderinger av for eksempel sveiser og skjøter. Etter mange års forskning og utvikling kan vi imidlertid nå rapportere at verden har lykkes med å få til robotsyn i 3D. Roboter med kameraer i 3D gjør at vi kan robotisere helt andre typer prosesser enn tidligere.

Sats på forskning og ny kunnskap
Når regjeringen nå lager en ny industrimelding, bør robotisering av norsk næringsliv være en selvfølgelig del. Vi har teknologi og kunnskap til å ta dette inn i framtiden. Robotisering bør bli en del av det grønne skiftet.

For at vi skal kunne lykkes, må flere ting på plass. For det første må det en viss holdningsendring til. Innføring av robotteknologi er ikke skummelt. Den er ikke der for å fjerne arbeidsplasser, men for å sikre lønnsomhet og videre drift. Roboter skal gjøre oss i stand til å konkurrere med industri fra land som India og Kina, som også robotiserer. For det andre trenger vi utstrakt kompetanseoverføring mellom ulike næringer. Vi må bli enda flinkere til å dele på kunnskap i arbeidet med å modernisere industrien. For det tredje trenger vi støtteordninger à la de som har stimulert til energisparing. Vi trenger støtte til bedrifter som går i gang med ny IKT og automatiseringsteknologi. Vi trenger bedrifter som vil være teknologitestere, som stiller tid, folk og teknologi til rådighet for å ta industriutviklingen flere skritt videre.

Schjølberg er professor innenfor robotisering og leder NTNU Havrom.