Forskning

Positiv evaluering av samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

I henhold til Forskningsrådets strategiske ansvar for norske forskningsinstitutter skal rådet forestå periodiske evalueringer av de instituttene som hører inn under ordningen for basisfinansiering av forskningsinstitutter. Med den evalueringen av de samfunnsvitenskapelige instituttene som ble publisert i mars i år, har instituttene på tre av fire arenaer under ordningen nylig vært gjennom en evaluering. Miljøinstituttene og de teknisk-industrielle instituttene ble evaluert i henholdsvis 2014 og 2015. Evalueringen av primærnæringsinstituttene er under oppstart og vil foreligge i 2018.

Evalueringen av de samfunnsvitenskapelige instituttene er gjennomført av et panel med danske, svenske og norske medlemmer og med professor Kerstin Sahlin, Uppsala universitet, som leder. Denne instituttgruppen består av i alt 23 institutter, som panelet delte inn i tre grupper: 4 internasjonalt orienterte institutter, 9 velferds- og samfunnsinstitutter og 10 regionalt forankrede institutter. De varierer i størrelse fra 80 til mindre enn 20 forskerårsverk, der de fleste små instituttene befinner seg i gruppen av regionalt forankrede institutter. Panelet påpeker de store ulikhetene instituttene imellom hva gjelder blant annet eierstruktur og oppdrag, og vurderingen av hvordan de presterer må ta høyde for de mange forskjellene.

Evalueringens klart positive hovedkonklusjon er at «de samfunnsvitenskapelige instituttene er en nasjonal ressurs»; instituttene spiller viktige roller i det norske kunnskapssamfunnet og har positiv innflytelse på utviklingen av politikk og samfunn. Regjeringen tilrås derfor å «fortsatt investere i denne arenaen». De enkelte instituttene får gjennomgående positive evalueringer, med en påpekning av ulike forbedringspunkter. For enkelte regionalt forankrede institutter peker panelet på alvorlige problemer som krever rask handling.

Overfor regjeringen påpeker panelet også at dens instituttpolicy framstår som en sum av ulike departementers policy for bruk av instituttene, og den bør vurdere behovet for en samlet vurdering, for eksempel i form av en NOU, av behovet for en nasjonal instituttpolicy, blant annet på bakgrunn av endringer i offentlig administrasjon og i høyere utdanning. I henhold til sektorprinsippet må sektordepartementene ha forskningsstrategier som innebærer at det tas hensyn til utvikling og opprettholdelse av instituttenes forskningskapasitet. Finansieringen av oppgaver ved de regionale instituttene som er knyttet til regionale behov, bør vurderes særskilt.

Overfor Norges forskningsråd påpeker panelet at nåværende betingelser for å motta basisbevilgning synes å være passende, men at rådet bør være forberedt på strengere bruk av kriteriene for at institutter kan høre inn under basisfinansieringsordningen. For enkelte institutter ligger den vitenskapelige aktiviteten nå under kravet, for andre er det problemer knyttet til nødvendig andel oppdragsbasert arbeid. Forskningsrådet bør oppmuntre til mer samarbeid med universiteter og høgskoler, følge tettere opp instituttenes mekanismer for kvalitetssikring og gå i tettere dialog med instituttene for å bidra til bedre strategi og styring.