Forskning

Ny regjering – ny forskningspolitikk

Etter åtte år med en rød-grønn flertallsregjering tar i disse dager en blå-blå mindretallsregjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet (FrP) over, med støtte i et formalisert samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF). De partipolitiske motsetningene om forskningspolitiske spørsmål har ikke vært fremtredende. Behandlingen av forskningsmeldingen våren 2013 bekreftet at det er bred, men ikke total, tverrpolitisk enighet om de store linjene i norsk forskningspolitikk. Én forskjell har vært ulik tidfesting av treprosentmålet, og ambisjonsnivået for støtten til næringsrettet FoU har vært noe høyere i de nye regjeringsbærende partiene og deres støttepartier (se Forskningspolitikk, nr. 2, 2013). Partiprogrammer, komitémerknader og debattinnlegg i valgkampen har gitt begrenset grunnlag for å vurdere hva forskjellene betyr i praksis; nå er det grunnlaget utvidet i form av regjeringserklæringen fra Høyre og FrP og samarbeidsavtalen mellom disse og Venstre og KrF. Vi har samlet det disse dokumentene sier om kunnskap og forskning. Den første prøven på hva regjeringsskiftet og eventuell kursendring vil bety i praksis er høstens behandling av budsjettforslaget for 2014. Budsjettproposisjonen ble 14. oktober lagt fram av den rød-grønne regjeringen; den nye regjeringen har nå noen knappe uker på seg til å foreslå endringer i form av en tilleggsproposisjon. En oversikt over forslag i de daværende opposisjonspartienes alternative budsjettforslag de siste par årene kan være en indikasjon på hva som kan forventes. Neste nummer av Forskningspolitikk vil ha mer om forskning i budsjettproposisjonene for 2014.
Egil Kallerud, Forskningspolitikk

Kunnskap og forskning i regjeringsplattformen

Samarbeidsavtalen
I samarbeidsavtalen mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre er omtalen av kunnskap og forskning begrenset til enkelte generelle merknader, hvorav to under overskriften «verdigrunnlag»: «En sterkere satsing på kunnskap og kompetanse vil styrke velferdsordningene og g¡øre arbeidsplassene tryggere» (pkt. 2b). «Verdiskapingen skal stimuleres i hele landet. lnfrastrukturen i Norge må rustes kraftig opp, det må bygges ut mer vei og bane, og det må satses på innovasjon, forskning og utvikling» (pkt. 2f). Det sies også at: «Økt bruk av oljepengene brukes i større grad til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser» (pkt. 4a). Kapitlet om helse har en merknad om at «det utredes en forbedret finansieringsmodell for akuttbehandling, forskning og utdanning i det offentlige helsevesenet» (pkt. 4j).
Regjeringserklæringen
Kunnskap opptrer på fremtredende steder i regjeringserklæringen fra Høyre og FrP. Kunnskap og FoU er, som i samarbeidsavtalen, nevnt i selve «verdigrunnlaget»:

I en globalisert verden blir kunnskap et stadig viktigere verktøy i den internasjonale konkurransen mellom landene. Regjeringen vil vektlegge en stor satsing på kunnskap som avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden.

Regjeringen vil bygge sin politikk på at verdier må skapes før de kan deles. Verdiskapingen skal stimuleres i hele landet. Infrastrukturen i Norge må rustes kraftig opp, det må bygges ut mer vei og bane, og det må satses på innovasjon, forskning og utvikling.

Kunnskap er dessuten, under overskriften «Kunnskap gir muligheter for alle», ett av regjeringens åtte «viktige satsingsområder»:

Regjeringen vil gjennomføre en stor satsing på kunnskap. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial
mobilitet i samfunnet.

Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden. En stor satsing på forskning, gjennom både offentlig og privat sektor, vil legge grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser i en globalisert verden.

Og under et av de øvrige satsingsområdene, «Konkurransekraft for norske arbeidsplasser», heter det at:

Innovasjon, kunnskap og teknologi er nødvendige satsingsområder for å møte morgendagens konkurranse i en globalisert verden. Regjeringen vil øke satsingen på forskning og etablere flere verdensledende universitetsmiljøer, og har ambisjon om at Norge på sikt skal bli et av de mest innovative landene i Europa.

Under forskning sies det at «ny kunnskap og innovasjon vil være en sentral drivkraft for å skape trygge arbeidsplasser», og at «Regjeringen vil ha høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon». Om den offentlige satsingen på forskning sies det at den «må opp på et høyere nivå og holde tritt med utviklingen i andre land», mens det om næringsrettet FoU sies at «Regjeringen vil bruke offentlige midler for å stimulere til økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet». Særskilte forslag er bl.a. at treprosentmålet skal nås i 2030, støtten til senterordningene (SFF, SFI, FME, NCE), fri prosjektstøtte, brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og kommersialisering skal styrkes, flere Global Centres of Expertise skal etableres, Skattefunn- og gaveforsterkningsordningene skal forbedres, og byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler skal forenkles.
Om høyere utdanning sies det at regjeringen vil «prioritere investeringer i utdanning og kompetanse, slik at vi kan omsette kunnskap til verdiskaping», og at den ønsker … «å utvikle flere verdensledende universitetsmiljøer». Konkrete forslag er bl.a. at regjeringen vil øke utdanningsinstitusjonenes grunnfinansiering og øke den resultatbaserte andelen, de vil dessuten fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, satse på utvikling av fremragende studietilbud etter modell fra sentre for fremragende forskning og øke opptakskapasiteten innenfor ingeniør- og realfag.
Ellers heter det om innovasjon at målet er at «Norge skal være blant Europas mest innovative land» og at «Regjeringen vil styrke satsingen på næringsrettet forskning og innovasjon, slik at vi får lagt et bredere grunnlag for verdiskaping.» Regjeringen vil gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon, prioritere Innovasjon Norges landsdekkende ordninger og styrke IFU/OFU-ordningen.
Under fiskeri og havbruk sies det at «visjonen om en flerdobling av verdiskapingen i næringen de neste tiårene [skal følges opp] gjennom økt satsing på utdanning og forskning».
Under helse og omsorg, under kapitlet om sykehus, sies det at medisinsk forskning skal styrkes, «spesielt knyttet til alvorlige sykdommer og forebygging av livsstilssykdommer som i dag har et dårlig behandlingstilbud».
Som del av klimapolitikken vil regjeringen «investere i forskning og utvikling av ny teknologi som kan bidra til å realisere et lavutslippssamfunn», den vil «styrke satsingen på forskning og miljøteknologi» og satse på forskning på fornybare energikilder, ved å «styrke forskningssentrene for fornybar energi (FME-sentrene) og opprette et eget FME-senter for geotermisk energi i tråd med klimaforliket».
olje- og gassområdet fremheves det at «staten … må ta et større ansvar for petroleumsrettet FoU», og at en vil styrke petroleumsrelatert forskning.
Forskning i tidligere års alternative budsjettforslag
Under behandlingen av budsjettforslaget for 2012 stilte de daværende opposisjonspartiene seg sammen bak tre forslag som ble markert som del av en felles forskningspolitisk plattform:

  • Gjenopprette forskningsfondet. Opposisjonspartiene foreslo i 2012 en ny type fondskonstruksjon innenfor rammen av Statens pensjonsfond utland (SPU). Forslaget er imidlertid ikke nevnt verken i samarbeidsavtalen eller regjeringserklæringen og er trolig ikke lenger aktuelt.
  • Gjenopprette gaveforsterkningsordningen. Regjeringen Stoltenberg nedla gaveforsterkningsordningen i budsjettet for 2012, men «angret» senere på dette og gjenopprettet ordningen med noe justerte retningslinjer i budsjettforslaget for 2013.
  • Styrke SkatteFUNN-ordningen. Gjennom flere år har opposisjonspartiene fremmet forslag om å styrke Skattefunn-ordningen ved å gjeninnføre ordningen for støtte til ulønnet arbeid, øke og indeksregulere støttesatsene, oppheve/øke maksimal timesats og fjerne taket for maksimum antall timer pr. år. Regjeringen Stoltenberg varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2013 at den i budsjettproposisjonen for 2014 ville fremme forslag om å styrke Skattefunn med en samlet effekt på 100 mill. kr.

 
Regjeringen Stoltenberg kom altså opposisjonen i møte på to av hovedforslagene, mens det tredje nå synes å være droppet.
Forskningssystemet
Alle opposisjonspartiene har i sine alternative budsjettforslag foreslått å plusse på de høyere utdanningsinstitusjonenes grunnbevilgninger. Venstre og KrF har foreslått å øke med så mye som mellom 200 og 300 mill. kr; mens de øvrige to har foreslått noe mindre. Høyre har ønsket å øremerke en del til de beste universitetene, mens Venstre og KrF vil styrke forskningen ved de tre nye universitetene. Særlig Venstre, men også KrF og Høyre, har foreslått at det opprettes nye stipendiatstillinger, Venstre har foreslått så mange som 500 stillinger. Venstre har i tillegg også foreslått å opprette nye næringsph.d.-stillinger og nye post doc.-stillinger.
Bevilgningene til fri prosjektstøtte over Forskningsrådets FRIPRO-ordning har hatt betydelig vekst de siste par årene, men Venstre, KrF og FrP har i ett eller begge de siste to årene foreslått ytterligere økninger, fra 50 mill. kr (Venstre i 2013) til 20 mill. kr (FrP i 2012).
Venstre har de to siste årene foreslått å øke bevilgningene til vitenskapelig utstyr med ytterligere 75 mill. kr.
Næringsrettet/næringslivets FoU
Med en bevilgning fra Nærings- og handelsdepartementet på om lag 375 mill. kr og et totalbudsjett på nær 400 mill. kr, er Forskningsrådets brukerstyrte innovasjonsarena (BIA) en hovedpost for offentlig støtte til næringsrettet (og næringslivets) FoU. Alle opposisjonspartiene har de siste par årene foreslått å øke bevilgningen på denne posten, Venstre mest med 75 mill. kr, de øvrige partiene med opptil 50 mill. kr.
Særlig Høyre har fremmet forslag om kraftig økning (100 mill. kr) i bevilgningene til kommersialisering (bl.a. FORNY-programmet), tilsvarende så mye som en fordobling av gjeldende bevilgning. Også Venstre har foreslått å plusse på bevilgningen til dette formålet (50 mill. kr).
Venstre, KrF og Høyre har foreslått å øke bevilgningen til FoU-kontrakter (IFU/OFU), som de tre siste årene har hatt samme nominelle budsjett på 285 mill. kr. Venstre har foreslått størst økning (50 mill. kr), KrF noe mindre (20 mill. kr), mens Høyre bare foreslo vekst (25 mill. kr) i 2012.
Annet
Høyre, FrP og Venstre har lagt fram forslag om til dels betydelige økninger i bevilgningene til energiforskning, både petroleumsrettet forskning og forskning for fornybar energi. FrP foreslo i 2013 en økning på 144 mill. kr i bevilgningene til petroleumsrettet FoU, og 50 mill. kr til fornybar energi; Venstre foreslo å øke bevilgningene til energiforskning med 185 mill. kr, med klar hovedvekt på fornybar energi, mens Høyre foreslo en vekst på 125 mill. kr, knyttet til begge områder.
Det kan også være interessant å følge den videre skjebnen til FrPs forslag i så vel 2012 som 2013 om å legge ned de regionale forskningsfondene, samtlige opposisjonspartiers forslag om skattefritak for forskningsinstitutter og Venstres forslag om å omorganisere Innovasjon Norge i én del for innovasjonsrettede og én for distriktsrettede tiltak.
Mest til infrastruktur og helseforskning i rød-grønt FoU-budsjett for 2014
Budsjettforslaget for 2014 som den avtroppende regjeringen la fram 14. oktober, har en økning i bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) på 1,4 mrd. kr. Det er en nominell vekst i forhold til 2013 på 5,4 prosent. Det tilsvarer ifølge proposisjonen en realvekst mpå to prosent. Det aller meste av veksten kommer over fem departementers budsjetter (nominell vekst i parentes):
Forskningsfartøy og bygg driver vekst
Kunnskapsdepartementets FoU-bevilgninger øker med 231 mill. kr (1,8 prosent). Det gir et budsjett med reell nullvekst, noe som særlig skyldes en nedgang i forhold til 2013 i bevilgningen til EU-kontingent på 350 mill. kr. Redusert kontingentforpliktelse i 2014 henger sammen med utfasingen av det syvende rammeprogrammet og oppstart av Horisont 2020.
Det gis en økt bevilgning på 50 mill. kr til Forskningsrådets ordning for fri prosjektstøtte; den øremerkes forskere som befinner seg tidlig i karrieren, og vil bli matchet av en tilsvarende avsetning av institusjonene selv. Det avsettes 50 mill. kr til «ny» gaveforsterkningsordning, etter at den tidligere ordningen ble avviklet i 2012, men gjenopprettes i justert utgave fra 2014. Det opprettes dessuten 60 nye stipendiatstillinger over budsjettet til universiteter og høgskoler.
Helse- og omsorgsdepartementet står med en vekst på 274 mill. kr (7,7 prosent) for nesten 20 prosent av den totale veksten i FoU-bevilgningene i 2014. Mye av veksten gjelder midler til forskning innenfor de regionale helseforetakene og omfatter bl.a. en særskilt styrking på 100 mill. kr til det nasjonale forskningssamarbeidet på tvers av foretakene. Bevilgningene til programmer i Forskningsrådet øker med 10 mill. kr.
Fiskeri- og kystdepartementet er med en vekst på 303 mill. kr (31 prosent) det departementet som har størst vekst i FoU-bevilgningene. Det meste av veksten skyldes økt bevilgning til bygging av forskningsfartøy for arktiske strøk samt en teknisk omlegging av finansieringen av fiskeriforskning og overvåkning. Satsingen på marin utdanning, kompetanse og forskning («Marint kunnskapsløft») styrkes med 50 mill. kr, hvorav rundt 35 mill. kroner sies å gjelde forskning.
Den betydelige veksten på 198 mill. kr (16,7 prosent) i Utenriksdepartementets FoU-bevilgninger skyldes for en stor del økt bevilgning til nytt forskningsfartøy for tropiske strøk. En vekst i bevilgningene til FoU over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet på så mye som 154 mill. kr (76 prosent) gjelder i sin helhet økte bevilgninger til bygg i universitets- og høgskolesektoren. En stor del av økningen er knyttet til bygg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.
Skattefunn forbedres
Støtten til næringsrettet FoU styrkes ved endringer i Skattefunn-ordningen. Maksimalt støttebeløp pr. prosjekt heves til 22 mill. kr, og maksimal timesats for egne ansatte økes fra 530 kr til 600 kr. Provenytapet som følge av endringen anslås å øke med 90 mill. kr, mens det totale provenytapet i 2014 pga. ordningen anslås til vel 1,6 mrd. kr, 140 mill. kr mer enn i 2013. Nærings- og handelsdepartementets FoU-bevilgninger øker med 93 mill. kr (4,7 prosent) og gis bl.a. som økte bevilgninger til brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) (10 mill. kr), MAROFF-programmet for maritim og offshorerelatert forskning og innovasjon (10 mill. kr) og FORNY-programmet for kommersialisering av forskningsresultater (6 mill. kr); dessuten øker basisbevilgningene til teknisk-industrielle institutter med 16,6 mill. kr.
Miljøverndepartementets bevilgninger til klimaforskning øker med 12 mill. kr, og Olje- og energidepartementets bevilgninger til CO2-fangst og -lagring gjennom CLIMIT-programmet foreslås økt med 100 mill. kr over to år, herav 30 mill. kr i 2014.