Forskning

Ny Energi21-strategi – foreløpig lite budsjettgjennomslag

I september i år lanserte styret i Energi21 en ny, oppdatert versjon av sin strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi. Det er den tredje strategien som Energi21 har utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED): de to tidligere strategiene kom i 2008 og 2011. Hva er nytt i 2014-strategien, og hvordan vil den bli fulgt opp av regjeringen?

ANTJE KLITKOU, FORSKER, NIFU
Antje.klitkou@nifu.no

I OEDs mandat til Energi21 heter det at strategiene skal bidra til:

  • økt verdiskaping på grunnlag av nasjonale energiressurser og energiutnyttelse;
  • energiomlegging gjennom effektiv energibruk og økt fleksibilitet i energisystemet; og
  • utvikling av internasjonalt konkurransedyktig næringsliv og kompetanse innenfor energisektoren.

 
Dette er mål som trekker i ulik retning, og strategien må, for ikke å havne i en umulig spagat mellom målene, finne en balanse mellom økt konkurransekraft og verdiskaping på den ene siden og omlegging av energisystemet på den andre siden. Strategiens utgangspunkt er komparative fortrinn i eksisterende næringsliv og i energinæringen, både når det gjelder ressurser og kompetanse. I det ligger det en fare for stiavhengighet og innlåsingsmekanismer.
Mange mål
Energi21 har ansvar for å dekke temaområder som spenner fra stasjonær, klimavennlig energiproduksjon, energioverføring og effektiv energibruk til karbonhåndtering. Det finnes mange berøringspunkter med tilsvarende strategiprosesser i andre sektordepartementer, som Skog22, Maritim21 og Bygg21.

Energi21 måtte gjennom strategiprosessen svare på tre viktige samfunnsutfordringer samtidig: klimautfordringen, forsyningssikkerhet og behov for økt konkurransekraft. Dette er samfunnsutfordringer som alle land står overfor, men strategien fremhever at Norge også har noen spesifikke utfordringer:

  • El-sertifikatmarkedet vil bidra til betydelig kraftoverskudd i det nordiske el-markedet i 2020.
  • Det norske kraftsystemet behøver store investeringer til fornying i de neste årene.
  • Introduksjonen av elbiler har gått raskere enn forventet, noe som skaper nye utfordringer

 

Strategiprosessen har vært forankret i samarbeidet mellom norsk næringsliv, herunder særlig aktørene i energibransjen, FoU-miljøene og myndighetene.

Strategi 2014 prioriterer to spesielle satsingsområder: vannkraft og fleksible energisystemer. Satsingen på vannkraft er en viktig endring i forhold til 2011-strategien. Der ble balansekraft prioritert, mens man i 2014-strategien legger mer vekt på nødvendigheten av å sikre verdiene i de norske vannkraftressursene og de mulighetene norsk næringsliv har for å være en «attraktiv partner for å eie, bygge og drifte anlegg internasjonalt». I tillegg kommer fire andre satsingsområder: solkraft, offshore vindkraft, energieffektivisering og CO2-håndtering.

Strategien kommer også med en rekke anbefalinger for å implementere disse prioriteringene. En utfordring er at virkemiddelapparatet og insentivstrukturen er for lite koordinert. Det finnes også mange andre sektordepartementer enn OED som har ansvar for energiomleggingen: Samferdselsdepartementet har bl.a. ansvar for elektrifisering av veitransport og for biodrivstoff, Landbruks- og matdepartementet for utnyttelse og forvaltning av bioressurser til energiformål eller biodrivstoff, Kommunal- og moderniseringsdepartementet for energieffektivisering i bygninger og Klima- og miljødepartementet for elektrifisering av norsk sokkel, miljøkrav i norske vassdrag osv. Strategien foreslår at en utvikler et mer helhetlig virkemiddelapparat med felles strategigrunnlag og etablerer tverrdepartementale grupper for temaområdene for å utvikle en felles strategi for en koordinert politikkutforming.

Strategien foreslår fire aktiviteter som fokuserer på test- og demonstrasjonsanlegg: karbonhåndtering, bidrag til EUs demonstrasjonsprogrammer på offshore vind, utprøving og verifisering av nye vannkraftløsninger og utvikling av fleksible energinettløsninger.

Foreslår økte bevilgninger
Energi21 påpeker at offentlig støtte til klimavennlig energi ikke har økt særlig i årene siden den andre Energi21-strategien kom i 2011. For å kunne nå de skisserte målene anbefaler Energi21 at bevilgningene til forskning økes med 450 millioner kroner, mens bevilgningene til test- og demonstrasjonsanlegg bør økes med 550 millioner kroner frem mot 2018. Derfor anbefales det å følge en opptrappingsplan fra 2015 til 2018 for offentlig støtte til FoU og kommersialisering av klimavennlig stasjonær energiteknologi og karbonhåndtering. For 2015 tilsier denne planen en vekst på 50 millioner kroner for Energix, herav 25 millioner til vannkraft og fleksible energisystemer, en vekst på 70 millioner for Climit, en styrking av satsingen på sentre for miljøvennlig energi (FME) med 15 millioner og av test- og demonstrasjonsanlegg med 100 millioner kroner.

I OEDs statsbudsjettforslag for 2015 står det at «Departementet vil i sin forvaltning av midlene til energiforskning vektlegge råd og anbefalinger i den reviderte strategien for Energi21 som styret for Energi21 la frem høsten 2014.» I OEDs budsjettproposisjon for 2015 foreslås det imidlertid en beskjeden økning av bevilgningene til Norges forskningsråds programmer som er knyttet til Energi21-strategien: Energix får en vekst på ni millioner kroner, mens bevilgningene til FMEene og CLIMIT er nominelt de samme som i 2014.

En større endring er i 2015 foreslått for Enova som er finansiert gjennom avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Avkastningen vil øke med 202 millioner kroner i 2015, til totalt 1 418 millioner kroner. Med disse økte midlene vil Enova også overta Transnovas oppgaver knyttet til miljøvennlig transport i 2015. Transnova har hittil vært lokalisert ved Statens vegvesen og har bidratt aktivt med et relativt beskjedent årlig budsjett til etablering av ladeinfrastruktur for elektriske biler. Transnova blir nå lagt ned og oppgavene overført til Enova.

Finansiering av test- og demonstrasjonsanlegg blir nesten ikke nevnt i statsbudsjettforslaget til OED, med unntak for anlegg for karbonhåndtering.

Det gjenstår med andre ord en god del å gjøre i senere budsjetter om regjeringen finner at strategiens forslag er de riktige.