Forskning

Notabene

NYTT FRA IP-VERDENENS IRRGANGER: DE SVENSKE SOSIALDEMOKRATENE HAR EIENDOMSRETT TIL DEN «NORDISKA MODELLEN»

Juss om intellektuelle eiendomsrettigheter slutter ikke å overraske: fra Sverige meldes det at Det sosialdemokratiske partiet har fått medhold hos svenske patentmyndigheter på sin søknad om varemerkebeskyttelse av betegnelsen «nordiska modellen». Bare «sossarna» kan dermed benytte termen – i Sverige. Det har naturlig nok skapt debatt, det er ingen enighet om at den samfunnsmodellen som begrepet «nordisk modell» viser til, er noe bare sosialdemokratene kan gjøre krav på å ha skapt. Mange har derfor reagert på at de nå har fått «patent» på modellen og at det kan åpne for at noen også kan ta «patent på velferdsstaten». IP-jurister kan imidlertid berolige og oppklare misforståelsen: det dreier seg om en varemerkebeskyttelse, ikke et patent. Som det norske advokat-firmaet Onsagers AS, som er spesialisert på IP-juss, påpeker, innebærer varemerkebeskyttelse kun at innehaver har enerett på bruk av det registrerte merket i næringsvirksomhet, i dette tilfellet avgrenset til markedsføring av tjenester innenfor bl.a. undervisning, rådgivning, underholdning, sport og kulturvirksomhet. For øvrig kan alle benytte termen i debatt, foredrag eller påberope seg ideologien bak. Så hvorfor så mye oppstyr rundt noe som har så snever betydning, spør Onsager. For det var vel bare det sosialdemokratene ville oppnå med sin søknad? De «ville tydliggöra ursprunget» til begrepet, heter det på hjemmesiden til Aktuellt, sosialdemokratenes nyhetsavis; «nu har Socialdemokraterna altså svart på vitt att den nordiska modellen är ett socialdemokratiskt projekt». Det har Patentoch Registreringsverket bestemt – men det gjelder bare i ti år.

 

«DET NASJONALE FORSKNINGSRÅDET BØR NEDLEGGES OG INNLEMMES I DET EUROPEISKE»

Overskriften er et litt omskrevet sitat fra en debatt i Nederland om det nederlandske forskningsrådet, NWO, som regjeringen har foreslått en omorganisering av. Forskersamfunnet protesterer kraftig mot det de oppfatter som en sentralisering av makten i rådet. «Jeg er ikke imponert over dette forsvaret for NWOs etablerte organisasjon», uttaler Luc Soete, Rector Magnificus ved Maastricht universitet, medlem av det nederlandske vitenskapsakademi og av det nasjonale forsknings- og innovasjonspolitiske råd, og med en lang historie som ekspert og policymaker på forsknings- og innovasjonsområdet i EU. NWO bør ifølge Soete tvert imot legges ned og bli en del av det europeiske forskningsrådet, ERC. Midlene som NWO fordeler, bør overføres til og fordeles av ERC, med en «juste retour»-betingelse: aktivitet som finansieres med NWO-midler, skal foregå i Nederland. Med den sterke internasjonale orienteringen i Nederlands forskning ser han ingen ulemper med forslaget. Han gir det også en bredere europeisk begrunnelse: en av grunnene til at europeisk forskning ikke har innfridd de høye forventningene som ble stilt i Lisboa-strategien fra 2000, er den dominerende rolle som mange små europeiske land med små midler til forskning spiller i europeisk forskning samlet sett. I noen land er det attpåtil mer regionale enn nasjonale forskningsmidler. «Å tenke seg at en ved å legge sammen alle de nasjonale og regionale forskningsbudsjettene får en samlet «europeisk» forskningsinnsats som kan sammenliknes med USAs eller Kinas (…), ville være å ignorere totalt alle lokale idiosynkrasier som omgir nasjonal forskningsfinansiering i Europa», påpeker han. Etableringen av ERC med et kraftig styrket budsjett gir EUs subsidiaritetsprinsipp en helt ny betydning i forskningsfinansieringen, mener han. Han la forslaget for første gang fram i et foredrag med tittelen: «Engaging talent to combat spiritual Alzheimer».

 

MINDRE FRA HORISONT 2020 TIL JUNCKER-PLANEN

Den nye EU-kommisjonen la før jul i 2014 fram et forslag til strategisk investeringsplan for å få fart på den europeiske økonomien. EU vil opprette et fond – EFSI – på 21 mrd. euro som en mener skal utløse offentlige og private investeringer på i alt 315 mrd. euro. Fondet skal administreres av den europeiske investeringsbanken, EIB, som også skal bidra med 5 mrd. euro. De øvrige 16 mrd. euro kommer som et garantibeløp fra EU. Det vakte bestyrtelse i europeiske forskningsmiljøer at 2,7 mrd. euro av denne garantien skulle tas fra budsjettet til Horisont 2020, særlig har protestene vært sterke på at 221 mill. euro ville bli tatt fra det europeiske forskningsrådet, ERC. Etter såkalte trilogforhandlinger mellom kommisjonen, det europeiske råd og Europa-parlamentet er det enighet om å redusere bidraget fra Horisont 2020 med 500 mill. euro til 2,2 mrd. euro og om å skjerme blant annet ERC og Marie Sklodowska-Curie Actions. League of European Universities (LERU) som sto i frontlinjen for å forsvare ERC i saken, sier at det uansett «er galt og et feil signal at Horisont 2020 får 2,2 mrd. euro av sitt budsjett plyndret ett år etter at det ble iverksatt». LERU vil følge nøye med på om forskning og innovasjon får de 30 mrd. euro i nye investeringer som EFSIs antatte multiplikatoreffekt på 1:15 tilsier.